Maling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GreenPaintBucketRome.jpg

Maling er en blanding av pigment og bindemiddel, avhengig av bindemiddelet snakker vi om en rekke malingtyper. Malingens farge etter påføring og tørking bestemmes av pigmentet, men for noen pigmenter også hva slags bindemiddel som brukes. Malingens bindemiddel bestemmer også hvor diffusjonsåpen malingen blir, det vil si hvor lett fuktighet slipper ut av materialet.

Maling inneholder et løsemiddel som bestemmer viskositeten og inntrengningsevne. Moderne malinger tilsettes gjerne en rekke stoffer som skal bedre påføringsegenskapene (for eksempel tiksotropi) eller konservere underlaget (for eksempel soppmiddel).

Historikk[rediger | rediger kilde]

I hulemaleriene finnes det spor av maling bestående av sot, fett, blod, leirejord og annet. Det har siden vært en rekke oppskrifter for bestandig maling. I nyere tid har vi fått syntetiske pigmenter som har gjort sjeldne farger billigere.

Husmaling[rediger | rediger kilde]

Pittura-Painting4.JPG

For ut- og innvendig husmaling er de vanligste typene

Salg av maling[rediger | rediger kilde]

Salg av maling for innendørs og utendørs bruk foregår vanligvis hos en spesialisert forhandler. I Norge finnes det en rekke produsenter av maling, den største kalt Jotun. Det finnes også mindre produsenter som Gjøco, som er den nest største, Steen & Hansen og Bergen Malingfabrikk. Det er mest vanlig at produsent kun fungerer som sekundærnæring for å selge til kjede eller uavhengig utsalg. Blant mindre produsenter er derimot salg fra butikk i lokale tilhørende fabrikken vanlig, da bindeleddende mellom sekundær og tertiernæring reduseres. En malermester kan vanligvis hjelpe å velge riktig type maling og tipse om farge.

Kunstnermaling[rediger | rediger kilde]

Brush and watercolours.jpg

Maling som har vært brukt i bildekunsten er forskjellige varianter av

Malingens oppgave er å beskytte treoverflaten mot sollys, bidra estetisk ved å tilføre huset farge, gjøre overflaten lettere å vedlikeholde og så videre.

Farer[rediger | rediger kilde]

Flyktige organiske forbindelser (VOC - Volatile Organic Connections) i maling blir sett på som skadelig for miljøet og spesielt for personer som arbeider med dem på en jevnlig basis. Eksponering for VOC har vært knyttet til organiske løsemiddel skader, selv om dette forholdet har vært noe kontroversielt. I USA har miljøbestemmelser, forbrukernes etterspørsel og fremskritt innen teknologi ført til utvikling av lav-VOC og null-VOC malinger og utførelser. Disse nye malingene er allment tilgjengelig og møter eller overgår gamle høy-VOC produkter i ytelse og kostnadseffektivitet samtidig som de har betydelig mindre innvirkning på mennesker og miljørettet helsevern. I databladet til produkter får man informasjon om blant annet nødvendige vernetiltak og luftingsbehov. Ved fysisk uvel som vondt i hodet, kvalme etc. skal man umiddelbart avbryte arbeidet og trekke ut i friskluft. For sensitive personer kan selv produkter som er klassifisert som relativt "ufarlig" føre til helseskader. Verneutstyr for ulike malinger kan inbefatte blant annet hel og halvmaske med korrekt gassfilter, ulike friskluftsmasker, ugjennomtrengbare hansker, og ulike tette drakter foruten vanlig arbeidstøy.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:paint – bilder, video eller lyd