Miljøkvalitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Miljøkvalitet uttrykker fravær av forurensning, og er ett av to sentrale begreper i Forurensningslovens formålsparagraf: «Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse».[1]

Lovens inndeling av ulike forureningstyper gir tilsvarende opphav til en gruppering av miljøkvalitetskriterier:

  • luftkvalitetskriterier for å regulere utslipp og tilførsler til luft,
  • vannkvalitetskriterier for å regulere utslipp og tilførsler til vann,
  • slamkvalitetskriterier o.a. for å regulere tilførsler til grunnen,
  • støykriterier for å regulere utslipp av støy og rystelser,
  • tiltaksgrenser for radioaktiv stråling.

Luftkvalitet[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon har flere ganger publisert anbefalte tiltaksgrenser, første gang i 1987. De nyeste anbefalingene er fra 2005.[2]

EU stiller også krav til tiltak i medlemslandene ved gitte grenser. Disse kravene gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen.[3][4]

Stoff Anbefalt tiltaksgrense konsentrasjon
WHO 2005
Grense for krav til tiltak
EU/EØS 1999-2006
Midlingstid
Svevestøv (PM10) 50 μg/m³ (kravet gjelder fra 2005) 24 timer
20 μg/m³ Årlig middel
Fint svevestøv (PM2.5) 10 μg/m³ 25 μg/m³ (kravet vil gjelde fra 2015) Årlig middel
Ozon 100 μg/m³ 120 μg/m³ (maksimalt 25 dager i året) Daglig maksimum 8 timers middel
18 000 μg/m³·h Fem år (summerte timeskonsentrasjoner 1. mai-31. juli)
Nitrogendioksid (NO2) 200 μg/m³ En time
400 μg/m³ Tre timer
40 μg/m³ 40 μg/m³ Årlig middel
Svoveldioksid (SO2) 500 μg/m³ 10 minutter
20 μg/m³ En time
500 μg/m³ Tre timer
Karbonmonoksid (CO) 10 mg/m³ Maksimalt daglig 8-timersmiddel
Benzen 5 μg/m³ Årlig middel
Arsen 6 ng/m³ totalinnhold i PM10-fraksjonen midlet over ett år
Kadmium 5 ng/m³
Nikkel 20 ng/m³
Polyaromatiske hydrokarboner som benzo(a)pyren (PAH) 1 ng/m³

Vannkvalitet[rediger | rediger kilde]

Se også Vannkvalitet

Kravene i EUs rammedirektiv for vann, Vanndirektivet, gjelder for Norge siden 22. desember 2000. Direktivets overordnede mål er at alle vannforekomster skal oppnå en «God økologisk status» og en «God kjemisk status» innen år 2015.[5] Hva som utgjør god økologisk status og god kjemisk status, vil bli spesifisert ved miljøkvalitetskriterier, som er planlagt ferdigbehandler fra høsten 2007. Egne kriterier gjelder for stoffer i grunnvann.[6][7]

Vannkvalitet i forhold til forsuring blir målt ved overskridelse av naturens tålegrense.

Slamkvalitet[rediger | rediger kilde]

Det er flere typer slam: Avløpsslam fra renseanlegg og boreslam (borekaks) fra utborring av grunnen.

Avløpsslammen kan brukes som jordforbedringsmiddel og gjødsel på grunn av høyt innhold av organisk materiale og næringssalter. Ved forskrift er det stilt krav til innhold av miljøgifter, sykdomssmitte, lukt, spiredyktige frø og fremmedlegemer.[8]

Store mengder borekaks ble tidligere sluppet ut i Nordsjøen. Etter vedtak under OSPAR-konvensjonen i 2000 skal slike utslipp nå være opphørt.[9]

Støykriterier[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon har også publisert anbefalte tiltaksgrenser for støy, første gang i 1995. De nyeste anbefalingene er fra 1999.[10]

Område Kritiske helsevirkninger Ekvivalent støynivå
(A-vektet) LAeq. Enhet dB
Midlingstid Maksimalt støynivå
(A-vektet). Enhet dB
Utendørs i boområder Sterkt plaget, dagtid og kveld
Moderat plaget, dagtid og kveld
55
50
16 timer
16 timer
Innendørs i bolig
I soverom
Forståelse av tale og moderat plaget, dagtid og kveld
Søvnforstyrrelse nattestid
35
30
16 timer
8 timer
 
45
Utenfor soverom Søvnforstyrrelse ved åpent vindu (utendørsverdier) 45 8 timer 60
Skoleklasserom og førskoler, innendørs Forståelse av tale
Forstyrret informasjonsoppfattelse
Formidling av beskjeder
35 I skoletiden
Skoler, lekeområder utendørs Plaget (kilde utenfra) 55 Under lek
Sykehus, innendørs Søvnforstyrrelse nattestid
Søvnforstyrrelse, dagtid og kveld
Forstyrrelse av ro og bedring
30
30
Så lavt som mulig
8 timer
16 timer
 
40
 
 
Industri, næring, trafikkerte områder innendørs og utendørs Hørselsvekkelse 70 1 døgn 110
Seremonier, festivaler og underholdning Hørselsvekkelse (gjentatt < 5 ganger per år) 100 4 timer 110
Offentlig opptreden innendørs og utendørs
Musikk gjennom øreklokker
Hørselsvekkelse 85 1 time 110
Impulsstøy fra leketøy, fyrverkeri og våpen Hørselsvekkelse (voksne)
Hørselsvekkelse (barn)
140
120 (Høyeste lydtrykk målt 10 cm fra øret)
Utendørs i parkområder og vernede områder Avbrutt ro Eksisterende stille utendørsområder bør bli bevart og andelen støypåvirkning i forhold til naturlig bakgrunnsstøy bør holdes lav

Strålingskriterier[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale strålevernskommisjonen ICRP (International Commision on Radiological Protection) har siden 1928 anbefalt grenseverdier for å beskytte mennesker mot stråling. Nyeste oppdatering blir publisert i 2007. I Norge blir tiltakene iverksatt eller pålagt av Statens strålevern.


Dosegrensen for yrkeseksponerte er på 20 mSv pr. år i gjennomsnitt (over en 5-årsperiode).

For gravide skal dosen til fosteret ikke overstige 1 mSv for resten av svangerskapet.

For enkeltpersoner i befolkningen er dosegrensen 1 mSv pr. år.

Ved ulykker hvor radioaktive stoffer spres i miljøet blir det tilstrebet å eliminere så stor del som mulig av forventede stråledoser. Stråledosene skal holdes så lave som det med rimelighet er mulig.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forureningslovens §1
  2. ^ WHOs anbefalte retningslinjer for luftkvalitet (PDF) (på engelsk)
  3. ^ EUs rammedirektiv for luftkvalitet (på engelsk)
  4. ^ Oppdatering av EUs bestemmelser om luftkvalitet
  5. ^ EUs portal om Vanndirektivet
  6. ^ EUs rammedirektiv for vann (på engelsk)
  7. ^ NVEs informasjon om rammedirektivet for vann
  8. ^ Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav
  9. ^ Miljøstatus i Norge om borevæsker
  10. ^ WHOs anbefalte retningslinjer for støy (på engelsk)
  11. ^ «Stråledoser og grenseverdier». Statens strålevern. Besøkt 23. mai 2011.