Lewisit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lewisit
Lewisite

Lewisit

Systematisk navn 2-chloroethenyldichloroarsine
Kjemisk formel C2H2AsCl3
Molar masse 207.32 g/mol
Tetthet 1.89 g/cm³
Smeltepunkt −18 °C
Kokepunkt 190 °C
Damptrykk ved 20 °C 0.35 mm Hg (47 Pa)
CAS-nummer 541-25-3
SMILES Cl[As](Cl)\C=C\Cl

Lewisit, diklor-2-klorvinylarsin, er en gift i gassform som brukes i kjemisk krigføring. Stoffet opptrer som en lysegul væske.

Lewisit er også betegnelsen på et mineral med formelen (CaSb3+)2(Sb5+Ti4+Fe3+)2O6(OH).

Verdens største lager av lewisit i dag er på 6000 tonn og finnes i byen Kambarka i republikken Udmurtien i Russland. Etter den andre verdenskrig er det beregnet at de allierte har dumpet rundt 300 000 tonn lewisit i havet.

Navnet kommer fra den amerikanske kjemikeren og soldaten W. Lee Lewis (1878–1943). I 1918 fant han forskningsoppgaven til Julius Arthur Nieuwland ved Maloney Hall, et kjemisk laboratorium ved The Catholic University of America i Washington D.C. hvor Nieuwland beskrev syntesen ved å la arsenikktriklorid reagere med acetylen i nærvær av en aluminiumkloridkatalysator.[1]

Det ble utviklet som et hemmelig våpen ved Nilo Park i Ohio. Det ble ikke brukt under første verdenskrig, men ble eksperimentert med på 1920-tallet som «Dødens dugg».[2]

Lewisit virker hud- og vevskadende og er på grunn av sitt arsenikkinnhold, allmengiftig. Som motgift brukes dimercaprol («British Anti Lewisite» BAL).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vilensky, Joel A. (2005). Dew of Death The story of Lewisite, America's World War I Weapon of Mass Destruction. Indiana University Press. s. 4. ISBN 0253346126. 
  2. ^ Domingo Tabangcura, Jr. & G. Patrick Daubert, MD.: British anti-Lewisite Development Molecule of the Month, University of Bristol School of Chemistry

Se også[rediger | rediger kilde]