Elpis
| Elpis | |||
|---|---|---|---|
 Elpis på tetradrakme i bronse (284-285 e.Kr.). Høyre: Elpis holder en blomst mens hun løfter på skjørtet. Venstre: keiser Diokletian | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | ἐλπίς | ||
| Foreldre | Nyx? | ||
| Barn | Feme | ||
| Bosted | Pandoras krukke | ||
| Symboler | Blomster, overflødighetshorn | ||
| Tekster | Hesiod | ||
| I andre mytologier | Spes (romersk mytologi) | ||
Elpis (gresk: Ἐλπίς, «håp») var i henhold til gresk mytologi en personifiseringen eller en ånd (daimona) av håpet. Håp ble i gresk tankegang sett på som en forlengelse av lidelse, ikke som en guddom. I den grad hun ble plassert innenfor den greske gudeverden, var det kanskje som datter av nattens gudinne Nyx, skjønt det er ikke bevitnet i skriftlige kilder.[1] I Sofokles' drama Kong Oidipus er hun omtalt som mor av Feme, som var gudinnen for berømmelse.[1]
I Pandoras krukke[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Pandoras eske
I Hesiods verk Arbeid og dager fortelles det at sammen med andre ånder ble Elpis holdt fanget i en krukke av Zevs og betrodd til den første kvinne Pandora. Da hun åpnet krukken (eller esken) klarte alle åndene å slippe ut, unntatt Elpis («håpet») som ble igjen for å trøste menneskeheten. Hesiod forteller ikke hvorfor håpet forble i krukken. Implikasjonen av at Elpis ble igjen var emne for debatt allerede i antikken.[2] Mulige forklaringer er at håpet ble bevart for menneskeheten, eller holdt unna menneskeheten, enten for at det var et gode, eller det motsatte et onde.[3] Hesiod avsluttet sin fortelling på kryptisk vis: «Således er det ikke mulig å unnslippe Zevs' sinn.»[4]
Annet[rediger | rediger kilde]
Elpis ble avbildet som en ung kvinne, vanligvis med blomster eller et overflødighetshorn i sine hender. Hennes motsetning var Moros, ånden for håpløshet og undergang.
Hennes romerske sidestykke var Spes.
Asteroide 59 Elpis er oppkalt etter henne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Elpis», Theoi Project
- ^ Verdenius, Willem Jacob (1985): A Commentary on Hesiod Works and Days vv 1–382, E. J. Brill, ISBN 90-04-07465-1
- ^ Verdenius, Willem Jacob (1985): A Commentary on Hesiod Works and Days, s. 66
- ^ Hesiod: Arbeid og dager, 105
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]