Pukkelfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pukkelfluer
Pukkelflue. Antennene har ofte et stort rundt tredjeledd med en antennebørste. Denne er en hunn, legg merke til det kraftige eggleggningsrører. Klikk på bildet for å se det større.
Pukkelflue. Antennene har ofte et stort rundt tredjeledd med en antennebørste. Denne er en hunn, legg merke til det kraftige eggleggningsrører. Klikk på bildet for å se det større.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phoridae
Norsk(e) navn: Pukkelfluer
Hører til: høyere fluer, (Cyclorrhapha)
tovinger, (Diptera)
vingede insekter,
insekter
Antall arter: Omtrent 3000 beskrevne arter i verden,
mange flere ubeskrevne
? 200 arter i Norge
Habitat: På land, nesten overalt. Familien finnes i de aller fleste habitater.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Delgrupper:

Pukkelfluer (Phoridae) er en meget artsrik familie av små fluer. De har et karakteristisk utseende, med et lite hode med kraftige børster, tettbygd og krumrygget kropp, kraftige bein og vinger med bare to tydelige årer som sitter ved fremkanten. De er i slekt med flatfotfluene. De er meget vanlige og utnytter mange ulike ressurser – kanskje er pukkelfluene den allsidigste insektfamilien som finnes.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Knøttsmå til middelsstore fluer (0,5-6 mm lange), de fleste er mindre enn 2,5 mm.

Pukkelflue. Phoridae - Phora sp. - vinge

Kroppen er tettbygd, og fluen virker pukkelrygget. Brystet (Thorax) har flere lange og kraftige børster.

Hodet er ganske lite, mer eller mindre halvkuleformet, med lange, kraftige børster. Fasettøynene er ofte forholdsvis små (sammenlignet med andre fluer) og møtes ikke i pannen. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). Antennene består av tre ledd, men det midterste er svært lite og neppe synlig. Det ytterste leddet er nokså stort, ofte omtrent kulerundt, men kan også være kjegleformet. En lang, tre-leddet antennebørste (arista) sitter på det ytterste leddet. Palpene (munnfølerne) er ganske store med kraftige børster.

Vingene er avrundete, med et karakteristisk åremønster: bare to årer (Costa og Radius) er tydelig utviklet. Disse sitter ved fremkanten i den indre halvdelen av vingen. Resten av vingen har bore noen (vanligvis tre) svakt antydede lengdeårer. Noen arter har helt eller delvis reduserte vinger.

Beina er kraftige med flere lange børster på tibia (leggen). Særlig lårene er tykke.

Larvene er korte og tykke, litt flate, tydelig oppdelt i segmenter som hvert har en lang, fingeraktig utvekst på siden.

Et veldig allsidige levevis[rediger | rediger kilde]

De mange artene av pukkelfluer utnytter en mengde forskjellige ressurser. Derfor finnes de på mange slags forskjellige habitater. Det finnes også noen arter som har larver i fjæra (i tropene), eller i de vannfylte hulrommene i tropiske epifyttiske planter.

Voksne pukkelfluer løper raskt med karakteristiske, rykkvise bevegelser. De fleste pukkelfluer flyr sjelden, men det finnes også noen arter de hannene danner svermer (slekten Phora). En del arter besøker blomster. Voksne pukkelfluer er ofte verter for midd.

Åtseletere[rediger | rediger kilde]

Mange arter er mer eller mindre åtseletere og kan finnes i møkk, ulike slags kadavere, insekt-frass, vepsebol med mye mer.

Plantetere[rediger | rediger kilde]

Mange arter lever på ulike slags sopp, noen kan gjøre skade i sjampinjongdyrking. Noen ser ut til å minere i planter, men kanskje spiser de heller sopp som har angrepet planten først, og ikke selve plantevevet.

Rovdyr eller parasitter[rediger | rediger kilde]

Andre er rovdyr eller parasitter. De parasittiske pukkelfluene kan angripe mange ulike verter, det finnes arter som agriper meitemark, egg eller voksne snegler, edderkopper, tusenbein, biller, fluer og fluelarver, bladlus, maur og sommerfugler.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Pukkelfluene er veldig like hverandre av utseende og vanskelige å bestemme til art. Derfor er denne familien dårlig undersøkt og mange arter er fortsatt ukjente. Den norske pukkelfluefaunaen er nesten helt ukjent, men det er sannsynlig at vi har 200-300 arter.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

  • Ordenen Tovinger (Diptera)
    • Fluer, (Brachycera)
      • Underordenen høyere fluer (Cyclorrhapha)
        • Gruppen Aschiza
          • Overfamilien Platypezoidea
            • Familien pukkelfluer, (Phoridae)
              • Utvalgte (artsrike) slekter
                • Slekten Borophaga Enderlein – parasitter på tovingelarver, blant annet hårmygg.
                • Slekten Diplonevra Lioy
                • Slekten Spiniphora Malloch
                • Slekten Triphleba Rondani
                • Slekten Phora Latreille
                • Slekten Conicera Meigen – med kjegleformede antenner
                • Slekten Megaselia Rondani – kanskje den artsrikeste slekten i dyreriket. 400 arter i den Palearktiske region, trolig flere tusen totalt
                • Slekten Metopina Macquart

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Disney, R.H.L. 1998. Family Phoridae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 51-79. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]