Frankrikes riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frankrikes nasjonalsymbol

Frankrikes nasjonalsymbol har ikke status som offisielt riksvåpen, men ble innført i 1953 etter forslag fra en kommisjon nedsatt av det franske utenriksdepartementet og representerer Frankrike i hovedforsamlingens sal i FN-bygningen i New York. Det består av:

  • et blått ovalt skjold med opprett gull fasces, (et knippe rundt en øks), et symbol på autoritet som stammer fra antikkens Roma. Det står på en bakgrunn av
  • krysslagte gylne grener av eik (visdom) og oliven (fred),
  • og tvers over det hele ligger et gyllent bånd med innskriften «LIBERTÉ, ÉGALITE, FRATERNITÉ» (frihet, likhet, broderskap), republikkens motto.

I mange sammenhenger var det behov for å ha et nasjonalsymbol som også kunne vises i én farge. På skilt for diplomatiske representasjoner og på forsiden av franske pass brukes en variant av det samme symbolet, avbildet her. Det har de samme elementene som nasjonalsymbolet, men mottoet er erstattet av et bredt,lavt skjold (pelta) med en bord som ender i et løvehode og et ørnehode, og midt på bokstavene «RF» som står for République Française (Den franske republikk).

Den franske republikkens symboler[rediger | rediger kilde]

Ved den franske revolusjon ble heraldiske våpen ansett for å tilhøre aristokratiet og kongedømmet. Republikanske symboler som ble mye brukt, var enten hentet fra antikken og særlig Romerriket, eller fra nasjonal mytologi. De viktigste har vært fasces, den frygiske lue (frihetsluen eller jakobinerluen), Marianne eller den kvinnelige personifikasjon av republikken, og den galliske hane.

Mange av elementene som inngår i republikkens nåværende offisielle emblem har vært brukt som symboler for tidligere franske republikker, og fasces ble innført i det offisielle segl under Den andre franske republikk, som i hovedtrekkene fremdeles er i bruk. De samme symbolene inngikk også i emblemer som ble brukt av Den tredje franske republikk. I vinduer og på balkonger på offentlige bygninger er det blitt vanlig å montere flagg med en oppsats av flaggets tre farger rødt, hvitt og blått, og med bokstavene «RF» for Den franske republikken.

I september 1999 innførte den franske regjering som offisiell logo en sammenstilling av republikkens motto, flaggfargene og «Marianne».

Historiske franske riksvåpen[rediger | rediger kilde]

Frankrikes riksvåpen Beskrivelse Periode
France Ancient.svg Det franske kongedømmet, tidlig fase: Blått strødd med gull liljer. Den stiliserte liljen er en gammel figur i våpenskjold med opprinnelse i midtøsten og brukt i alle land med europeisk heraldikk. Liljen er også brukt som symbol for jomfru Maria og den sto på toppen av kongeseptere i både Frankrike og andre land.
Blason France moderne.svg Det franske kongedømmet, senere fase: I blått tre gull liljer. 13761589
Grand Royal Coat of Arms of France & Navarre.svg Det franske kongevåpen, innført av Henrik IV og benyttet fram til revolusjonen. Det har et alliansevåpen av skjoldet med de franske liljene og et rødt skjold med kongeriket Navarras gull kjeder, fordi Henrik IV også var konge av Navarra. På allianseskjoldene en gull hjelm med kongekrone og rundt skjoldene to ordenskjeder. Skjoldholdere er to engler i våpenkjortler og holdende standarter med hvert av skjoldmotivene. Det hele er i et hermelinsforet blått våpentelt kronet med fransk liljeprydet kongekrone, under en smalt banner og en todelt blå vimpel med gull liljer. På banneret er teksten "MONTJOIE ST DENIS", et krigsrop fra Filip Is tid.[1] 15891789
Imperial Coat of Arms of France (1804-1815).svg Det første keiserdømmets riksvåpen under Napoleon I med en ørn som sentralmotiv: I blått en gull ørn med løftede vinger og sittende på en tordenkile. Rundt skjoldet er Æreslegionens ordenskjede. Bak skjoldet er krysslagt en gull stav med en svergende hånd («rettferdighetens hånd») og et gull septer med på toppen en sittende mann på en trone. Våpenkappen er rød og strødd med gull bier og øverst Napoleons spesielle, ørneprydete keiserkrone. 18041814
Grand Royal Coat of Arms of France.svg Etter restaurasjonen ble de tre liljene gjeninnført i riksvåpenet sammen med de øvrige heraldiske «praktstykkene» fra før revolusjonen. Dette våpenet blir fortsatt benyttet av av begge de to nålevende og rivaliserende tronpretendentene: Louis de Bourbon, født 1974, «hertugen av d'Anjou», og Henri d'Orléans, født 1933, «greven av Paris». 18141830
Coat of Arms of the July Monarchy (1830-31).svg Skjoldet til kongehusets slektsgren Orléans med en sølv turnerkrage over de tre liljene. Ved begynnelsen av julimonarkiet 1830 fastla Ludvig Filip våpenet som skulle benyttes på statens segl: «For fremtiden skal statens segl vise Orléans' våpen under en lukket krone, og bak skjoldet er krysslagt septeret og staven med «rettferdighetens hånd» samt trikolorflagg.» 18301831
Coat of Arms of the July Monarchy (1831-48).svg For å markere at monarkiet var blitt konstitusjonelt, ble kongehusets skjold byttet ut: I blått en todelt gulltavle med innskriften Charte constitutionnelle 1830 (grunnloven av 1830). 18311848
Coat of Arms Second French Empire (1852–1870).svg Riksvåpenet under keiser Napoleon III. Våpenet blir fortsatt benyttet av pretendenten til den franske keisertronen. 18521870
Francecoatofarms1898-2.png Halvoffisielt og ikke direkte heraldisk våpenmerke for Den tredje franske republikk: Fasces belagt med bokstavene RF innenfor et rødt ovalt bånd med ordenstegn og to krysslagte trikolorfaner, over krysslagt laurbærgren og eikegren begge i gull. Båndet med innskrift ble lagt til i en sen fase. 18981953

Referanser[rediger | rediger kilde]