Misteltein
| Misteltein | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Viscum album L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | misteltein |
| Hører til: | trådurtfamilien, Santalales, egentlige tofrøbladede planter |
| Habitat: | andre planter |
| Utbredelse: | Europa |
Misteltein (Viscum album) er en plante som lever som parasitt på trær, i Norge bl.a. på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand. Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.
Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades.
Innhold |
Tradisjon [rediger]
I mange land er det skikk å henge mistelteinen opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. For hvert kyss skulle mannen opprinnelig plukke et bær av mistelteinen; og når det ikke var fler igjen, var det slutt på kyssingen.[1]
Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.
Gift [rediger]
Misteltein er giftig hvis den kommer inn i blodomløpet. Giften kan utvinnes ved at planten knuses mellom to steiner, og da misteltein er eviggrønn, er den giftig året rundt. Uttrekk av Viscum album inneholder lektiner som er virksomme mot visse typer kreftceller.[2] Misteltein er derfor blant de plantene som er blitt grundigst undersøkt av farmakologer i moderne tid. Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift. Steinalderens jegere kunne nedlegge selv store dyr, så lenge pilen var blitt dyppet i mistelteinens gift. Etterhvert som det ble mindre jakt, og misteltein mer sjelden, gikk denne kunnskapen i glemmeboken, men har overlevd i finsk, jødisk og persisk tradisjon, samt i beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både Snorre i Den yngre Edda og forfatteren av Den eldre Edda. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.[3]
Mytologi [rediger]
Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham.
Galleri [rediger]
-
Misteltein i et epletre
-
Misteltein i et tre
-
Misteltein i et eukalyptus-tre
-
Blomstrende misteltein
Referanser [rediger]
- ^ http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm
- ^ http://www.biomedcentral.com/1472-6882/7/14
- ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Viscum album – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Viscum album – detaljert artsinformasjon |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
