Misteltein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Misteltein
Misteltein
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viscum album
L., 1753
Norsk(e) navn: misteltein
Hører til: trådurtfamilien,
Santalales,
egentlige tofrøbladede planter
Habitat: andre planter
Utbredelse: Europa

Misteltein (Viscum album) er en plante som lever som parasitttrær, i Norge bl.a. på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand. Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

I mange land er det skikk å henge mistelteinen opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. For hvert kyss skulle mannen opprinnelig plukke et bær av mistelteinen; og når det ikke var fler igjen, var det slutt på kyssingen.[1]

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.

Gift[rediger | rediger kilde]

Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet. Bladene og stilken har svært lave forekomster av giftige stoffer, og gjennom et kalduttrekk av blader og stilk vil man unngå at disse giftstoffene blir trukket ut av planten og samtidig ved inntak oppnå mange helsemessige fordeler, da noen av innholdsstoffene i mistelteinen både normaliserer blodtrykket, enten det er for høyt eller lavt, styrker hjertemuskulaturen, kan hjelpe ved palpilasjoner, hjerteflimmer, kardial astma og i tillegg virke forebyggende mot infarkt og slag. Planten er også et hjelpemiddel dersom man har problemer med nervene eller lider av epilepsi. Uttrekk av Viscum album inneholder lektiner som er virksomme mot visse typer kreftceller.[2] Misteltein er derfor blant de plantene som er blitt grundigst undersøkt av farmakologer i moderne tid.[trenger referanse]

Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift. Etterhvert som misteltein ble mer sjelden, gikk denne kunnskapen i glemmeboken, men har overlevd i finsk, jødisk og persisk tradisjon.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både Snorre i Den yngre Edda og forfatteren av Den eldre Edda. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.[3]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm
  2. ^ http://www.biomedcentral.com/1472-6882/7/14
  3. ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Viscum album – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Viscum album – detaljert artsinformasjon
botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.