Misteltein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Misteltein

Vitenskapelig(e) navn:	Viscum album
Norsk(e) navn:	misteltein
Hører til:	trådurtfamilien, Santalales, egentlige tofrøbladede planter
Habitat:	andre planter
Utbredelse:	Europa

Misteltein (Viscum album) er en plante som lever som parasitt på trær, i Norge bl.a. på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand. Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades.

[rediger] Tradisjon

I mange land er det skikk å henge den opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere.

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.

[rediger] Mytologi

Germanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge mytologien laget Loke en pil av misteltein, Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen.

Stoffer fra planten har også hatt gunstig virkning i behandling av kreft.