Alice Munro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alice Munro
Alice Munro teikna av Andreas Vartdal cc-by-sa ).jpg
Alice Munro tegnet av Andreas Vartdal
Født 10. juli 1931 (80 år)
Yrke Novelleforfatter
Nasjonalitet Canada

Alice Ann Munro, (født Laidlaw, 10. juli 1931) er en prisbelønt kanadisk novelleforfatter, og regnet som en av de fremste forfatterne i verden i denne sjangeren. Fortellingene hennes dreier seg om mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv. Selv om de fleste av hennes fortellinger utspiller seg i sørvestre Ontario, har hun et internasjonalt ry som novellist. De lett tilgjengelige og gripende fortellingene hennes gransker komplekse menneskelige sider på en tilsynelatende uanstrengt måte.[1]

Innhold

[rediger] Biografi

Alice Munro ble født i den lille byen Wingham i Ontario i en familie som drev med oppdrett av fjørfe og sølvrev. Faren hennes var Robert Eric Laidlaw, og moren, en skolelærer, var Anne Clarke Laidlaw. Alice begynte å skrive som tenåring, og ga ut den sin første novelle, The Dimensions of a Shadow i 1950, mens hun studerte ved University of Western Ontario. Under utdannelsen arbeidet hun som servitør, tobakksplukker og bibliotekar. I 1951 forlot hun universitetet, der hun hadde studert engelsk siden 1949, og giftet seg med James Munro og flyttet til Vancouver i British Columbia. Her fødte hun to døtre, Sheila og Jenny, i 1953 og 1957. I 1963 flyttet hun til Victoria og startet firmaet Munro Books sammen med ektemannen. I 1966 fikk hun sin tredje datter, Andrea.

Hennes første novellesamling, Dance of the Happy Shades i 1968, ble svært godt mottatt og vant Governor General's Award for Fiction, den mest prestisjetunge litterære prisen i Canada, dette året. Denne suksessen ble etterfulgt av Lives of Girls and Women i 1971, en samling sammenvevde fortellinger som ble utgitt som en roman.

Hun skilte seg fra James Munro i 1972 og vendte tilbake til Ontario. I 1976 giftet hun seg med geografen Gerald Fremlin. Paret bosatte seg på en farm utenfor Clinton i Ontario, hvor de nå bor.

I 1978 ble Munro sin samling Who Do You Think You Are? utgitt (i USA under tittelen The Beggar Maid: Stories of Flor and Rose). For denne boken vant Munro Governor General's Literary Award for andre gang. Fra 1979 til 1982 reiste hun rundt i Australia, Kina og Skandinavia. Gjennom 1980- og 1990-tallet gav Munro ut en novellesamling omkring hvert fjerde år. Disse ble stadig bedre mottatte, og Munro har vunne både nasjonale og internasjonale utmerkelser for forfatterskapet sin.

I 2002 utga hennes datter, Sheila Munro, sine barndomsminner, Lives of Mothers and Daughters: Growing Up With Alice Munro.

Fortellingene til Munro er ofte å se i publikasjoner som for eksempel The New Yorker, The Atlantic Monthly og i magasinene Grander Street og Mademoiselle, og i The Paris Review.

I intervju i forbindelser med utgivelsen av novellesamlinga The View from Castle Rock i 2006, har Munro antydet at hun kanskje ikke vil komme til å gi ut flere novellesamlinger.

Fortellingen The Bear Came Over The Mountain er tilrettelagt for film og redigert av Sarah Polley i filmen Away From Her, med mellom andre Julie Christie i en av rollene. Denne filmen ble godt mottatt ved Toronto internasjonale filmfestival i 2006.

[rediger] Forfatterstil

Mange av Munro sine fortellinger finner elvekanter i Huron County i Ontario. Denne sterke regionale ståsted er et av kjennetegnene til diktingen hennes. Mange sammenlikner Munro sine småbyfortellinger med fortellingene til amerikanske sørstatsforfattere. Liksom i forfatterskapet til William Faulkner og Flannery O'Connor står personene hennes ofte overfor dybde rotfestet vaner og tradisjonar. Munro sine personer reagerer likevel mindre intenst på dette enn motstykkene deres fra de amerikanske sørstatene. Særlig de mannlige personene hennes kan sies å være uttrykk for det dagligdagse, gjenkjennelige hverdagsmennesket, derimot er de kvinnelige karakterene hennes mer sammensatte. Mye av Munro sitt arbeid er eksempler på den litterære sjangeren kalt Southern Ontario Gothic. Munro sine sammenliknes ofte med de store novellistene, den amerikanske forfatteren Cynthia Ozick, har for eksempel kalt Munro «vår tids Tsjekov».[2]

Et hyppig tema i arbeidene hennes — særlig i de tidlige verkene — har vært de vanskene en kvinne står overfor når hun vokser opp og skal komme overens med familien sin og det lille stedet hun har vokst opp i. I senere arbeid som i Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage (2001) og i Runaway (2004) har hun flyttet fokus til børene som ligger på middelaldrende mennesker, til enslige kvinner og til de eldre. Det er et kjennetegn for arbeidene hennes at personene hun skriver om har en opplevelse eller åpenbarelse som belyser og gir mening til en hendelse.

Munros knappe og klare språk og hennes mestring av detaljer tilfører diktingen «en uvanlig presisjon», som Helen Hoy uttrykker det. Munros prosa avslører motsetningene i livet: «ironisk og seriøst på samme tid», «slagord som fromhet og ære sett opp mot brennende intoleranse», «spesiell, men ubrukbar kunnskap», «den dårlige smaken, hjerteløsheten, og gleden over at det er der». Fortellerstilen hennes sett det fantastiske ved siden av det ordinære, og disse to sidene understøtter hverandre på en måte som enkelt og liketil framkaller liv.

[rediger] Bibliografi

[rediger] Priser og utmerkelser

I Canada har Munro tre ganger mottatt utmerkelsen Governor General's Awards for English-language Fiction (det meste for noen forfatter), to ganger Giller Prize, og ellers Trillium Book Award og Canadian Booksellers Award. Internasjonalt har hun vunnet WH Smith Literary Award i Storbritannia, National Book Critics Circle Award og O. Henry Award for sin vedvarende kvalitet i novellekunsten i USA, ellers PEN/Malamud Award for ypperlig novelleskriving, Rea Award for the Short story og Libris Award. Hun har også vunnet Canada-Australia Literary Prize og Commonwealth Writers Prize for regionen Canada og Karibia.

I 1986 fikk Alice Munro utmerkelsen Marian Engel Award for forfatterskapet sitt. I 1993 ble hun hedret med Royal Society of Canadas Lorne Pierce Medal, og i 1992 utnevnt til utenlandsk æresmedlem i American Academy of Arts and Letters.

Munro vann Scotiabank Giller Prize i 2004 for novellesamlinga Runaway. Det var andre gangene hun fikk denne prisen, den første fikk hun i 1998 for The Love of a Good Woman. The Love of a Good Woman ble også utvalgt som kandidat i CBC (Det kanadiske kringkastingssselskapet) sin 2004-utgaver av Canada Reads (et radio- og fjernsynsprogram i CBS, Battle of the Books), hvor samlingen ble «forsvart» av operasangeren Measha Brueggergosman.

Munro mottok Medal of Honor for Literature fra U.S. National Arts Club i februar 2005. Prisen er en årlig utmerkelse til et samlet ypperlig forfatterskap, og ble given til Munro ved en seremoni i New York, leiene av forfatteren Russell Banks med bidrag av den førre vinneren, Margaret Atwood og Pulitzerprisvinneren, forfatteren Michael Cunningham CBCNews 3. februar 2005. Besøkte 5. august 2008..

[rediger] Referanser

  1. ^ Meyer, M.: «Alice Munro». Meyer Literature. Besøkt: 27. mai 2009.
  2. ^ Merkin, Daphne (24. oktober 2004) «Northern Exposures», New York Times Magazine. Besøkte: 5. august 2008.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

  • Hoy, H. (1980): «'Dull, Simple, Amazing and Unfathomable': Paradox and Double Vision In Alice Munro's Fiction» i: Studies in Canadian Literature/Études en littérature canadienne (SCL/ÉLC), Volume 5.1.
  • Thacker, R. (1998): Review of Some other reality: Alice Munro's Something I've been Meaning to Tell You ved Louis K. MacKendrick. Journal of Canadian Studies, Sumaren 1998.
  • Thacker, R. (2005): Alice Munro: Writing Her Lives: A Biography. Toronto: McClelland & Stewart.
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk