Herta Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herta Müller
Født17. aug. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Nițchidorf
BeskjeftigelseSkribent, lingvist, lyriker, oversetter, romanforfatter, essayist
Utdannet vedVest universitet Timișoara
EktefelleRichard Wagner (1984–1989)
Harry Merkle
NasjonalitetTyskland
Romania[5]
MorsmålTysk[6]
SpråkTysk,[7][8] rumensk
Medlem avRomanias forfatterforening
Litteraturforeningen Adam Müller-Guttenbrunn
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser
43 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2009)[9]
Adam Müller-Guttenbrunn litteraturpris (1981)
Ungkommunistenes ungdomspris for arbeider i rumenske minorietsspråk (1982)
Aspekte litteraturpris (1984)
Rauris litteraturpris (1985)
Bremen litteraturpris (stipend) (1985) (for: Niederungen)
Marieluise Fleißer-prisen (1989)
Den tyske språkprisen (1989) (sammen med: Gerhardt Csejka, Helmuth Frauendorfer, Klaus Hensel, Johann Lippet, Werner Söllner, William Totok, Richard Wagner)
Roswitha-prisen (1990)
Kranichsteiner litteraturpris (1991)
Den tyske kritikerprisen (1992)
Kleist-prisen (1994)
Aristeion-prisen (1995)
Franz Nabl-prisen (1997)
Ida Dehmel litteraturpris (1998)
International IMPAC Dublin Literary Award (1998)
Franz Kafka-prisen (1999)
Ciceros taler-pris (2001)[10]
Tübingen poesi-foreleser (2001)
Carl Zuckmayer-medaljen (2002)
Joseph Breitbach-prisen (2003)
Konrad Adenauerstiftelsens litteraturpris (2004)
Berlin litteraturpris (2005)
Würth- prisen for europeisk litteratur (2006)
Walter Hasenclever litteraturpris (2006)
Heinrich Heine-selskapets ærespris (2009)
Franz Werfels menneskerettspris (2009)
Hoffmann von Fallersleben-prisen (2010)
Samuel Bogumil Lindes pris (2011)
Monismanienprisen (2011)
Byskriver i Bergen, Frankfurt a. M. (1995)
Ricarda Huch-prisen (1987)
Beste oversatte bok (2013)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2010)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (2012)
Hannelore Greve literature award (2014)
Heinrich Böll-prisen (2015)[11]
Eugen-Kogon-Preis (2019)[12]
Brüder-Grimm-Poetikprofessur (1998)[13]
Friedrich-Hölderlin-Preis der Universität und der Universitätsstadt Tübingen (2015)
Æresdoktor ved Universitetet i Jena (2017)
Æresdoktor ved Paderborn Universitet (2012)
Ehrengabe der Heinrich-Heine-Gesellschaft
SjangerRoman, poesi, essay
Debuterte1976
Aktive år1976–
Notable verkNiederungen, Der Mensch ist ein großer Fasan auf der Welt, Herztier, Atemschaukel
IMDbIMDb
Signatur
Herta Müllers signatur
Herta Müller på Commons
Nobelprisen i litteratur
2009

Herta Müller (født 17. august 1953 i Nițchidorf i Romania) er en tysk forfatter. Hun er oppvokst i det tyskspråklige Banat i Romania, og utvandret fra kommunistregimet til Vest-Tyskland i 1987. Müller er oversatt til et stort antall språk og har fått en rekke priser. I 2009 fikk hun Nobelprisen i litteratur. Mange av bøkene hennes handler om eller er fortalt fra perspektivet til den tyske folkegruppen i Romania som hun selv tilhører.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herta Müller ble født i den rumenske delen av Banatet, og er av Donauschwabisk opphav. Faren hadde, som en del andre tysk-rumenere, en fortid i Waffen-SS. Nær 64 000 romaniatyskere ble «frivillig» med i Waffen-SS.[trenger referanse] Moren ble, som om lag 100 000 andre, deportert til en sovjetisk arbeidsleir i Ukraina i 1945 og var der i fem år.[14] Foreldrene var bønder.[15]

Herta Müller studerte germanistikk og rumensk litteratur ved Universitetet i Timișoara og deltok i Aktionsgruppe Banat, en litteratursirkel dannet av en gruppe tyskspråklige rumenere som kjempet for ytringsfrihet. I 1976, etter studiene, fikk hun arbeid som oversetter på en fabrikk, men fikk sparken i 1979 fordi hun nektet å samabeide med Securitate, det rumenske hemmelige politiet.[16]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Hun begynte å arbeide som lærer, og skrev det som kom til å bli novellesamlingen Niederungen. Boken ble utgitt i Romania i sensurert form, men det usensurerte manuskriptet ble smuglet ut av landet og boken ble utgitt i Vest-Europa[17] der den ble godt mottatt.[18] I korte prosatekster blir et landbygdmiljø skildret fra et barns synsvinkel. I 1984 gav Müller ut Drückender Tango. Besøkte så Bokmessen i Frankfurt der hun talte åpent om diktaturet i Romania, og etter det fikk hun ikke lenger utgi bøker i Romania.

Müller og henner ektemann,[19] forfatteren Richard Wagner, reiste i eksil i Vest-Tyskland i 1987 etter at hennes bøker ble forbudt i hjemlandet og hun var blitt oppsagt fra arbeidet. I det nye hjemlandet fikk hun arbeid som lærer på en høyskole.[20]

Hun har utgitt flere romaner etter at hun bosatte seg i Tyskland. I 1995 ble hun medlem i Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung. Hun meldte seg ut av PEN i 1997 i protest mot at den vesttyske avdeling skulle slås sammen med den østtyske.[15]

Stil og tema[rediger | rediger kilde]

Tre aspekter gjentar seg i Herta Müllers forfatterskap: en språkfilosofi, Romania-temaet, og forsvaret av den personlige frihet. Med språket skildrer hun statsmaktens forfall med et språklig forfall, noe som er blitt oppfattet som en skepsis til språket. Hun betraktes som en språkfornyer med stor poetisk følelse for språkmelodier.

Ved å fortelle om sine og andres erfaringer i det kommunistiske Romania formidler hun de indre og ytre overlevelsesteknikker som undertrykkelse fremkaller. Sentralt blir derfor hvordan ekstreme forhold påvirker normaliteten, og konklusjonen at friheten ikke kommer gratis til skjenks.[21] Kritikken av regimet til tross. pleier Müllers forfatterskap å sies å stå over politiske ideologier.[22]

Herta Müller regnes som regel til postmodernismen, i og med at hun, ofte i form av fragmentering, gestalter traumer, fremmedgjøring, eksil og problemer som etnisk minoritet, og at tonen ofte i hysteriets nærhet har innslag av parodi. Denne klassifisering av Müller er imidlertid også blitt kritisert föo å blande sammen estetikk med hva som skyldes forutsetningene i en sosiohistorisk epoke.[23] Hun leker med ny ord (for eksempel ”munnhimmel” istedenfor gom). Romanene mangler tydelig intrige, men med språkbehandlingen opprettes likevel et nærvær.[24]

På spørsmålet om hvorfor hun benytter skjønnlitteraturens form for å skildre historien, har Müller svart at bare i skjønnlitteraturen kan den enkelte menneskelige opplevelse av historien gestaltes, og dette med de språkmuligheter som skjønnlitteraturen stiller til rådighet. Temaet, anser Müller, søker sitt eget språk, noe som sammen med blant annet detaljgjengivelse formidler historien på en måte som utfyller historievitenskapen. Hadde hun i stedet valgt en akademisk språkbruk, med ord som trauma, skulle ikke teksten fange noe, den hadde bare dokumentert.[25]

Herta Müllers forfatterskap analyseres i flere oppslagsverk og monografier, deriblant Paola Bozzi Der fremde Blick (2005), Herta Haupt-Cucuius Eine Poesie der Sinne (1996), og Bogdan Mihai Dascălus Held und Welt in Herta Müllers Erzählungen (2004).

I 2009 ble Herta Müller tildelt Nobelprisen i litteratur.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Niederungen, București 1982
  • Drückender Tango, București 1984
  • Der Mensch ist ein großer Fasan auf der Welt, Berlin 1986
  • Barfüßiger Februar, Berlin 1987
  • Reisende auf einem Bein, Berlin 1989
  • Wie Wahrnehmung sich erfindet, Paderborn 1990
  • Der Teufel sitzt im Spiegel, Berlin 1991
  • Der Fuchs war damals schon der Jäger, Reinbek bei Hamburg 1992
  • Eine warme Kartoffel ist ein warmes Bett, Hamburg 1992
  • Der Wächter nimmt seinen Kamm, Reinbek bei Hamburg 1993
  • Angekommen wie nicht da, Lichtenfels 1994
  • Herztier, Reinbek bei Hamburg 1994
  • Hunger und Seide, Reinbek bei Hamburg 1995
  • In der Falle, Göttingen 1996
  • Heute wär ich mir lieber nicht begegnet, Reinbek bei Hamburg 1997
  • Der fremde Blick oder das Leben ist ein Furz in der Laterne, Göttingen 1999
  • Im Haarknoten wohnt eine Dame, Reinbek bei Hamburg 2000
  • Heimat ist das, was gesprochen wird, Blieskastel 2001
  • Der König verneigt sich und tötet, München [o. a.] 2003
  • Die blassen Herren mit den Mokkatassen, München [o. a.] 2005
  • Este sau nu este Ion, Iași 2005
  • Atemschaukel, München 2009
  • Cristina und ihre Attrappe oder Was (nicht) in den Akten der Securitate steht. Göttingen 2009, ISBN 978-3-8353-0628-8.
  • Immer derselbe Schnee und immer derselbe Onkel. Hanser, München u. a. 2011, ISBN 978-3-446-23564-9 und Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main, 2013, ISBN 978-3-596-19392-9.

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018507, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id muller-herta[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 55658, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Herta Müller – DAAD». Deutscher Akademischer Austauschdienst. 26. september 2015. Besøkt 16. april 2021. 
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12034676x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12034676x.
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5585251, Wikidata Q16744133 
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.zeit.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.koenigstein.de, besøkt 8. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.uni-kassel.de, besøkt 17. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Biobibliographical notes, The Nobel Prize in Literature 2009, siden besøkt 8. oktober 2009
  15. ^ a b Presentation vid Green European Summer University 2008[død lenke]
  16. ^ Müller, Herta (9. oktober 2009). «The winner of the Nobel prize for literature 2009 recalls her treatment by the Romanian Securitate». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2017. 
  17. ^ «Wahlström och Wistrand - författarpresentation». Arkivert fra originalen 4. juni 2014. Besøkt 25. januar 2016. 
  18. ^ Apel, Friedmar (30. april 2010). «Herta Müller: Niederungen: Im deutschen Frosch steckt kein Prinz». Frankfurter Allgemeine Zeitung. ISSN 0174-4909. Besøkt 28. september 2016. 
  19. ^ http://www.complete-review.com/authors/mullerh.htm
  20. ^ DN - Jag skrev för att jag var rädd
  21. ^ Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung, s. 7
  22. ^ Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung, s. 10
  23. ^ Lyn Marven: Body and narrative in contemporary literatures in German, s. 247
  24. ^ Camilla Carnmo, ”Allt hon skriver om handlar om språket som maktmedel”, intervju med Martin Lagerholm i Smålandsposten 8 oktober 2009 Arkivert 21. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  25. ^ Durch Sprache zur Wahrheit, RP-online 24.09.2009
  26. ^ Verleihung des Bayerischen Maximiliansordens für Wissenschaft und Kunst durch Ministerpräsident Seehofer am 27. November 2012 im Antiquarium der Residenz München Arkivert 11. desember 2013 hos Wayback Machine., pressemelding med oversikt over mottagere.
  27. ^ «Herta Müller erhält Ovid-Preis - Siebenbürgische Zeitung». www.siebenbuerger.de (tysk). Besøkt 3. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herta_Müller&oldid=22890702»