Frédéric Mistral
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nobelprisen i litteratur 1904 |
Frédéric Mistral (født 8. september 1830, død 25. mars 1914) var en fransk poet. Mistral ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1904 sammen med José Echegaray y Eizaguirre.
Mistral kom fra en velsituert familie og led aldri under økonomiske problemer. Han studerte jus ved universitetet i Avignon, blant annet under Joseph Roumanille som skrev provençalsk lyrikk. Roumanille ble etter hvert Mistrals venn og en inspirasjon for hans egen provencalske diktning.
Mistral var svært opptatt av den lokale språktradisjonen og ble leder for den såkalte Felibrigébevegelsen som ble grunnlagt i 1854 for å bevare provençalsk språk og kultur. Han var en del av bevegelsen helt til sin død i 1914. Mistrals egen poesi skrev han på provençalsk, og han la ned mer enn 20 års arbeide på sin Lou Tresor de Felibrige, en provençalsk ordbok. Poesien hans skal utmerke seg ikke bare for sitt vakre språk men også fordi han har lykkes å forevige den provençalske folkesjelen.
[rediger] Bibliografi
| Wikisource: Frédéric Mistral – originaltekst |
- Mirèio (1859)
- Calendau (1867)
- Lis Isclo d’or (1875)
- Nerto, nouvelle (1884)
- La Rèino Jano, drame (1890)
- Lou Pouèmo dóu Rose (1897)
- Moun espelido, Memòri e Raconte (1906)
- Discours e dicho (1906)
- La Genèsi, traducho en prouvençau (1910)
- Lis óulivado (1912)
- Lou Tresor dóu Felibrige
- Proso d’Armana (posthumt) (1926, 1927, 1930)
- Coupo Santo (1867)
| Forrige mottager: Bjørnstjerne Bjørnson |
Nobelprisvinner i litteratur delt med José Echegaray y Eizaguirre (1904)
|
Neste mottager: Henryk Sienkiewicz |


