Julie Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Julie Christie ved Guadalajaras internasjonale filmfestival i 1997

Julie Frances Christie (født 14. april 1941) er en engelsk skuespiller. Hun er født britisk India av engelske foreldre og da hun var seks år flyttet familien til England. I 1961 begynte hun som skuespiller i en TV-serie for BBC, og det påfølgende året hadde hun sin første større filmrolle i en romantisk komedie. I 1965 ble hun internasjonalt kjent som «Diana Scott» i filmen Darling som hun vant en Oscar for som beste kvinnelige skuespiller. Det samme året hadde hun også rollen som «Lara» i David Leans Doktor Zhivago.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Christie ble født 14. april 1941 i Singlijan Tea Estate i Chabua i den indiske delstaten Assam, den gang en del av Det britiske imperiet. Hun var det eldre barnet til Rosemary (født Ramsden) og Frank St. John Christie. [1] Hennes far drev en teplantasje hvor hun vokste opp. Hennes mor, fra Hove i sørlige England, var en kunstmaler. [1] Christie har en yngre bror, Clive, og en elder halvsøster, June, fra farens forhold til en indisk kvinne som arbeidet som teplukker på plantasjen. [2] Christies foreldre ble skilt mens hun ennå var barn.

Hun ble døpt i den anglikanske kirke og studerte som en kostelev ved den uavhengige skolen Convent of Our Lady i St Leonards-on-Sea i East Sussex etter å ha blitt utvist for å ha fortalt en våget vits som nådde et langt større publikum enn hva som var ment. Etter å ha blitt bedt om også slutt ved Convent of Our Lady begynte hun senere ved Wycombe Court School i High Wycombe i Buckinghamshire. På denne tiden hadde hun allerede bodde sammen med en fostermor fra seks års alderen. [3]

Etter at hennes foreldre ble skilt, tilbrakte Christie tid med sin mor ute på landet i Wales. [3] Som tenåring ved Wycombe Court School spilte hun rollen som Dauphin i en skoleforestilling av George Bernard Shaws Saint Joan. Senere studerte hun ved dramaskolen Central School of Speech and Drama [4] før hun fikk sitt store gjennombrudd i 1961 i en science fiction-serie på BBC, A for Andromeda.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Julie Christie i Doktor Zhivago

Christies første betydelige filmrolle var i The Fast Lady, en romantisk komedie fra 1962. Hun fikk først oppmerksomhet som Liz, venn og kommende elskerinne av tittelfiguren Billy Liar (1963), spilt av Tom Courtenay. Regissøren, John Schlesinger, ga rollen til Christie først etter at en rekke andre skuespillere hadde takket nei. [5]

Christie ble internasjonalt kjent i 1965 etter at Schlesinger hadde gitt henne rollen som en amoralsk modell i filmen Darling. Hun framstilte «Lara Antipova» i David Leans filmatisering av Boris Pasternaks roman Doktor Zhivago (1965), og som «Daisy Battles» i Young Cassidy, en biografisk film om den irske dramatikeren Seán O'Casey, samregissert av Jack Cardiff og (ikke kreditert) John Ford. I 1966 ble hun nominert for filmprisen BAFTA for beste kvinnelige skuespiller i en hovedrolle da hun spilte en dobbeltrolle i François Truffauts Fahrenheit 451 og vant en Oscar for beste skuespillerinne og fikk tilsvarende en BAFTA (Det britiske filmakademiets pris) for sin hovedrolle i Darling Later, hun framstilte Thomas Hardys heltinne «Bathsheba Everdene» i Schlesingers Far from the Madding Crowd (1967) og hovedfiguren «Petulia Danner» i Richard Lesters Petulia (1968).

1970-tallet opptrådte Christie i en del smalere filmer som i Robert Altmans postmoderne western McCabe & Mrs. Miller (1971), sammen med Warren Beatty, og hvor hennes rolle som en madam i et bordell skaffet henne en andre nominasjon for Oscar. Tilsvarende smaler filmer var The Go-Between (igjen mot Alan Bates, 1971), Don't Look Now (1973), Shampoo (1975), og Altmans klassiske Nashville (også i 1975, i en munter cameo som seg selv motstående Karen Black og Henry Gibson), Demon Seed (1977), og Himmelen kan vente (1978), igjen mot Beatty. Hun flyttet til Hollywood i løpet av tiåret hvor hun mellom 1967 og 1974 hadde et profilert, men periodevis avbrutt forhold til Warren Beatty, som beskrev henne som «den vakreste og på samme tid mest nervøse person jeg noensinne har kjent». [3]

I 1979 var hum medlem av filmjuryen ved den 29. Filmfestivalen i Berlin. [6]

Som følge av at forholdet til Beatty ble avsluttet flyttet hun tilbake til Storbritannia hvor hun bodde på en bondegård i Wales. Christie deltok i færre og færre filmer på 1980-tallet. Han hadde en framtredende birolle i Sidney Lumets Power (1986), men generelt unngikk opptredener i filmer med store budsjetter og foretrakk tilsynelatende mindre pretensiøse og mer kunstnerisk betydelige filmer. Hun var fortellerstemmen i dokumentarfilmen The Animals Film (1981), regissert av Victor Schonfeld og Myriam Alaux, som var en undersøkelse av menneskers bruk av dyr og profilering av dyrs rettigheter.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Julie Christie, Toronto 2007

Christie opptrådte som Gertrude i Kenneth Branaghs Hamlet. Hennes neste kritikerroste rolle var som den ulykkelige hustruen i Alan Rudolphs hjemmelige komediedrama Afterglow, noe som skaffet henne en tredje Oscar-nominasjon.

Christie gjorde en kort opptreden i den tredje Harry Potter-filmen, Harry Potter og fangen fra Azkaban, hvor hun framstilte Madam Rosmerta. Det samme året opptrådte hun i to andre høyprofilerte filmer: Wolfgang Petersens Troja og Marc Forsters Finding Neverland hvor hun spilte Kate Winslets mor. Sistnevnte opptreden skaffet henne en BAFTA-nominasjon for beste kvinnelige birolle i film.

Christie portretterte den kvinnelige hovedrollene i Away from Her, en film om langvarig kanadisk ekteskap som stred med hustruens lidelse med Alzheimers sykdom. Basert på Alice Munros novelle The Bear Came Over the Mountain ble filmen den første spillefilm med Christie som var regissert av den kanadiske skuespilleren Sarah Polley. Hun tok rollen kun, fortalte hun, ettersom Polley var hennes venninne. [7] For hennes rolle har Polley uttalt at Christie likte manuset, men hadde innledningsvis avslått rollen da hun var motstridende til å spille. Det tok flere måneder med overtaler før Christie til sist aksepterte rollen.

Under Toronto internasjonale filmfestival den 11. september 2006 fikk hun strålende anmeldelser fra filmpressen, inkludert Hollywood Reporter og de fire hovedstadsavisene i Toronto. Anmelderne pekte særlig på prestasjonene til Christie og hennes medrolleinnehaver, den kanadiske skuespilleren Gordon Pinsent, og Polleys sikre regi. Hennes lystende innsats satte ryktene i gang for en Oscar, noe som fikk filmens distributør, Lions Gate Entertainment, til å kjøpe filmen ved festivalen for utgi filmen i 2007 for å bygge opp en framdrift for den kommende Oscarforestillingen. Den 5. desember 2007 vant Christie prisen for beste skuespillerinne fra National Board of Review for hennes prestasjon i Away from Her. [8] Hun vant også en Golden Globe-pris for beste kvinnelige skuespillerinne og andre tilsvarende priser. Den 22. januar 2008 ble hun for fjerde gang nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle ved Den 80. Oscar-utdelingen. Hun opptrådte ved seremonien med en nål som krevde en avslutning av Guantánamobukten fangeleir.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1960-tallet var hun sammen med skuespilleren Terence Stamp før hun ble sammen med Don Bessant, en litograf og kunstlærer i 1965, [9] før hun ble sammen med skuespilleren Warren Beatty, et forhold som begynte i 1967 og endte i 1974. I november 2007, 66 år gammel, giftet hun seg i all stillhet med journalisten Duncan Campbell, hennes samboer siden 1979. [10]

Hun var engasjert i ulike formål, blant dyres rettigheter, miljøspørsmål og bevegelsen mot atomkraft, og er også en beskytter av en solidaritetskampanje for Palestina. [11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «The secret Indian sister who haunts actress Julie Christie» 11. februar 2008, Daily Mail
  2. ^ «Christie's Secret World», 17. februar 2008, Wales Online
  3. ^ a b c Adams, Tim (2007): «The divine Miss Julie». The Guardian (London).
  4. ^ Sirota, David (2001): «Julie Christie» i: Salon.com.
  5. ^ Barton, Laura (2010): «Billy Liar – still in town». The Guardian (London).
  6. ^ «Berlinale 1979: Juries». Berlinale.de.
  7. ^ Olsen, Mark (14. november 2007): «Julie Christie is good at being picky». Los Angeles Times, The Envelope
  8. ^ «National Board of Review of Motion Pictures: Awards». Nbrmp.org.
  9. ^ Julie Christie, Anthony Hayward (Robert Hale, 2000)
  10. ^ In brief: Julie Christie gets married" The Guardian (London).
  11. ^ «Palestine Solidarity Campaign: Patrons». Palestine Solidarity Campaign

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Julie Andrews 
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Neste mottaker:
 Elizabeth Taylor