William Golding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1983

Sir William Gerald Golding (født 19. september 1911 i St. Columb Minor, Cornwall, død 19. juni 1993 i Perranarworthal, Cornwall) var en britisk forfatter.

Golding er mest kjent for den allegoriske romanen Fluenes herre (1954), som blant annet er en dystopisk kommentar til Daniel Defoes Robinson Crusoe. I 1983 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Tildelingen ble møtt med skepsis, da hans berømmelse ble ansett å hvile for ensidig på denne ene mesterromanen. Han ble slått til ridder av dronning Elisabeth II av Storbritannia i 1988.

Goldings ofte allegoriske fiksjon benyttet seg av brede referanser til klassisk litteratur, mytologi og kristen symbolisme. Det er ingen bestemt tråd som forener hans romaner, og både emne og litterære teknikker varierer. Hans første roman, Fluenes herre fra 1954, filmatisert i 1963 og 1990, og utviklet til skuespill i 1995 av Nigel Williams, handlet om en tragisk kamp mot barbariet og krigen og således viset sivilisasjonens tvetydighet og skjørhet. The Inheritors (1955) så tilbake på forhistorien og tesen om at menneskehetens evolusjonære forfedre, «de nye menneskene» (vanligvis identifisert som homo sapiens sapiens), triumferte over en vennligere menneskerase (vanligvis identifisert som neandertalere) mest på grunn av vold og svik enn på grunn av naturlig overlegenhet.

Goldings senere romaner var blant annet Darkness Visible (1979), The Paper Men (1984), og en komisk-historisk sjøtriologi To the Ends of the Earth (BBC TV 2005), Rites of Passage (1980), Close Quarters (1987), og Fire Down Below (1989). Ved sin død etterlot han et ufullferdig mansuskript til en roman, The Double Tongue, med handling fra Delfi fra tiden under Romerriket, og som ble utgitt posthumt i 1995.

Viktige verker [rediger]