Giosuè Carducci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giosuè Carducci
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1906

Giosue Carducci (født 27. juli 1835 i Valdicastello i Italia, død 16. februar 1907 i Bologna) var en italiensk poet, av mange regnet som det moderne Italias uoffisielle nasjonalpoet.

Garducci tok doktorgraden i 1856 og jobbet siden som lærer og foreleser, blant annet som professor i italiensk ved universitetet i Bologna. Selv om hans ry som skjønnlitterær forfatter først og fremst er fundert på hans poesi, skrev han også en anseelig mengde prosa. Han vant Nobelprisen i litteratur i 1906.

Castagneto Carducci, stedet hvor han vokste opp, er oppkalt etter ham.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1863 – Inno a Satana
  • 1866-1867 – Della varia fortuna di Dante
  • 1867 – Idillio maremmano
  • 1868 – Levia Gravia
  • 1868 – Dello svolgimento della letteratura nazionale
  • 1871 – Pianto antico
  • 1871 – Poesie
  • 1872 – Primavere elleniche
  • 1873 – Nuove poesie di Enotrio Romano
  • 1874 – Davanti a San Guido og Nostalgia
  • 1875 – Faida di comune, Tedio invernale, Alla stazione in una mattina d'autunno, Mors – nell'epidemia difterica
  • 1876 – Alle fonti del Clitumno
  • 1877 – Odi barbare
  • 1878 – Alla regina d'Italia
  • 1880 – Sogno d'estate
  • 1881 – Nevicata
  • 1882 – Nuove odi barbare, Giambi ed epodi, Confessioni e battaglie
  • 1883 – San Martino, Visione, Ça ira
  • 1885 – Il comune rustico
  • 1887 – Rime nuove
  • 1888 – Jaufré Rudel
  • 1889 – Terze odi barbare
  • 1890 – Piemonte
  • 1892 – Storia del giorno di Giuseppe Parini
  • 1893 – Odi barbare
  • 1899 – Rime e ritmi
  • 1902 – Dello svolgimento dell'ode in Italia
forfatterDenne forfatter- og Nobelprisrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.