Anfinn Kallsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anfinn Kallsberg
Anfinn kallsberg.jpg
Anfinn Kallsberg
Født19. november 1947
ViðareiðiFærøyene
Yrke Regnskapsfører
Parti Fólkaflokkurin
NasjonalitetDanmark
Færøyenes statsminister
1998–2004
ForgjengerEdmund Joensen
EtterfølgerJóannes Eidesgaard
Færøyenes finans- og økonomiminister
1996–1998
ForgjengerJóannes Eidesgaard
EtterfølgerKarsten Hansen
Fólkaflokkurins formann
1993–2007
ForgjengerJógvan Sundstein
EtterfølgerJørgen Niclasen
Lagtingsformann
15. januar 1991–21. april 1993
ForgjengerJørgen Thomsen
EtterfølgerLasse Klein
Færøyenes fiskeriminister
1983–1985; 1989
ForgjengerOlaf Olsen
EtterfølgerJógvan I. Olsen

Anfinn Kallsberg (født 19. november 1947Viðareiði) er en tidligere færøysk politiker (FF). Han var innvalgt på Lagtinget 1980–2011 og Folketinget 2005–2007. Kallsberg har innehatt alle de fremste politiske vervene på Færøyene som fiskeriminister i 1980-årene, lagtingsformann 1991–1993, finans- og økonomiminister 1996–1998 og statsminister 1998–2004. Han var dessuten Fólkaflokkurins formann og ubestridte leder gjennom 14 år. Som statsminister igangsatte han en prosess i retning færøysk løsrivelse fra Danmark som la grunnlaget for Overtagelsesloven av 2005. Kallsberg tillot også oljeleting på færøysk sokkel.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Kallsberg ble født på Viðareiði på Viðoy i 1947, som sønn arbeidsformann Gunnar Kallsberg og husmor Katrina Kallsberg. Anfinn Kallsberg er utdannet innenfor handel og regnskap, jobbet hos rederi- og handelsbedriften J.F. Kjølbro i Klaksvík 1964–1974 og drev eget regnskapskontor 1974–1996. Han har også hatt en rekke styreverv, deriblant som styremedlem ved Klaksvíkar sjúkrahús 1991–1996.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han ble borgermester i Viðareiðis kommuna i 1974, og gikk av da han ble innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar i 1980. Etter bare tre år på Lagtinget, i 1983, ble Kallsberg fiskeri- og handelsminister i Pauli Ellefsens regjering. Regjeringen gikk av i 1985, men Kallsberg var tilbake som fiskeri- og kommunalminister i Jógvan Sundsteins første regjering fra januar til juni 1989. Kallsberg var lagtingsformann 1991–1993 og medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd i 1991 og 1994–1998. I 1993 ble Kallsberg valgt til partiformann i Fólkaflokkurin. Han var finans- og økonomiminister i Edmund Joensens andre regjering 1996–1998 og fikk dermed en nøkkelrolle i tiden etter finanskrisen som rammet øyene hardt tidlig i 1990-årene.

Ved lagtingsvalget 1998 ble Fólkaflokkurin det nest største partiet og gikk i bresjen for en rendyrket separatistisk regjering mellom Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, med Kallsberg som statsminister. Lagtingsvalget 2002 gav koalisjonen knapt styringsgrunnlag, slik at det kristendemokratiske sentrumspartiet Miðflokkurin måtte involveres. Regjeringen bad om en gradvis nedtrapping av subsidiene fra Danmark over en periode fra 8 til 12 år, men Danmarks regjering nektet å strekke dette lengre enn 4 år.[1] Innen 2004 hadde Danmark redusert subsidiene med 440 millioner danske kroner, tilsvarende en tredel av tidligere beløp.[2] I 2001 ble en planlagt folkeavstemning om selvstyre avblåst. Prosessen endte riktignok ikke i selvstyre på kort sikt, men i 2005 kom Fámjinserklæringen og Overtagelsesloven.

I 2003 økte spenningen mellom Kallsberg og regjeringspartner Høgni Hoydal betraktelig, ettersom to journalister da utgav en bok som inneholdt detaljer om Kallsbergs økonomiske fortid. Ifølge boken skal Kallsbergs regnskapsfirma, rundt tjue år før bokutgivelsen, ha flyttet 1 million kroner fra et fiskemottak til to rederier, hvor Kallsberg var medeier, som leverte fisk til mottaket.[2] Da saken ble avdekket, betalte Kallsberg tilbake pengene. Hoydal forlangte imidlertid at Kallsberg offentlig innrømmet sin skyld og ikke prøvde å dekke over lovbruddet. 5. desember gikk Tjóðveldisflokkurins ministre ut av regjeringen, og Kallsberg ble tvunget til å utskrive nyvalg. Til tross for skandalen, betydde lagtingsvalget 2004 faktisk en svak fremgang for partiet, men Kallsberg har aldri siden vært medlem av regjeringen.

Han ble valgt inn i det danske Folketinget i 2005, og representererte der Færøyene sammen med Høgni Hoydal frem til 2007, da han ikke ble gjenvalgt. Kallsberg kunngjorde den 21. mars 2007 at det ikke var sikkert at han ville stille til gjenvalg til Lagtinget i 2008, og at han ville slippe yngre krefter til.[3] Ved Fólkaflokkurins landsmøte i november samme år stilte ikke Kallsberg til gjenvalg som partiformann, og ble avløst av Jørgen Niclasen. Kallsberg ble imidlertid gjenvalgt til Lagtinget ved lagtingsvalget 2008 med tredje flest stemmer av Fólkaflokkurins kandidater. Han var formann i Lagtingets finanskomité frem til han gikk av med pensjon i januar 2011.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kallsberg ble i 2001 utnevnt til storridder med stjerne av Den islandske falkeorden.[4] Senere ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen den 20. juni 2005.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den lange kampen for færøysk sjølvstende – eit kort oversyn». Norsk Målungdom. Arkivert fra originalen 2008-03-23. 
  2. ^ a b Johansen, Peter M. (27. januar 2004). «Dagsorden for uavhengighet». Klassekampen (norsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2016. 
  3. ^ «Umhugsar at taka seg úr politikki». Sosialurin. 21. mars 2007. 
  4. ^ Mottakere av Falkeordenen i 2001 Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Anfinn Kallsberg». borger.dk. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]