Per Stig Møller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Stig Møller
Født27. aug. 1942[1][2][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Frederiksberg[1]
BeskjeftigelseDiplomat, biograf, politiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradMagister
dr.philos. (1973)
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Lindevangskolen (1949–1954)
Frederiksberg Gymnasium (–1961)
FarPoul Møller
MorLis Møller
PartiDet Konservative Folkeparti (1983–)
Centrum-Demokraterne (1973–1974)
NasjonalitetKongeriket Danmark
Utmerkelser
18 oppføringer
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Robert Schuman-medaljen (2003)
Nersornaat in gold (2005)[4]
Georg Brandes-Prisen (1996)[5]
Rosenkjærprisen (2001)[5]
Stara Planina-ordenen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2002)
Føniksordenen
Nordstjerneordenen
Sydkorsordenen
Litauens fortjenstorden
Terra Mariana-korsets orden
Eikekroneordenen
Løveordenen
Fonsmark-prisen (2020)[6]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Kaj Munk-Prisen (2001)[7]
Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (2002)[8][9]
Danmarks kulturminister
23. februar 2010–3. oktober 2011
RegjeringLøkke Rasmussen
ForgjengerCarina Christensen
EtterfølgerUffe Elbæk
Danmarks utenriksminister
27. november 2001–23. februar 2010
RegjeringFogh Rasmussen I, II og III og Løkke Rasmussen
ForgjengerMogens Lykketoft
EtterfølgerLene Espersen
Det Konservative Folkepartis politiske leder og ordfører
1997–19. mars 1998
ForgjengerHans Engell
EtterfølgerPia Christmas-Møller
Danmarks miljøvernminister
18. desember 1990–25. januar 1993
RegjeringSchlüter IV
ForgjengerLone Dybkjær
EtterfølgerSvend Auken
Folketingsmedlem
10. januar 1984–18. juni 2015
ValgkretsKøbenhavns storkrets
Per Stig Møller på Commons

Per Stig Møller (født 27. august 1942 på Frederiksberg) er en tidligere, dansk politiker (KF).

Møller valgt til Folketinget fra København 1984–2015, miljøvernminister 1990–1993, utenriksminister 2001–2010 og kulturminister 2010–2011. I 2011 hadde han også posten som kirkeminister. Møllers politiske linje har vært oppfattet som sentrumsorientert, men med vekt på klassiske konservative dyder. Han har blant annet betonet menneskerettighetenes rolle i utenrikspolitikken. Med sin intellektuelle bakgrunn, med doktorgrad i litteraturvitenskap, har han blitt oppfattet som noe akademisk i sin fremtoning.[10]

Møller samlet i 1997 vervene som politisk leder, partiformann og politisk ordfører i Det Konservative Folkeparti på sin hånd. I slutten 1990-årene pågikk samtidig fløykampen mot forgjengeren Hans Engell.[11][12] Møller ble tvunget til å fratre som frontfigur som følge av partiets nedslående resultat i folketingsvalget i 1998, og ble etterfulgt av Pia Christmas-Møller.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av forhenværende finansminister Poul Møller (1919–1997) og journalist Lis Møller (1918–1983), som begge var medlemmer av Folketinget. Farbroren Aksel Møller (1906–1958) var også leder i Det Konservative Folkeparti.[13] Per Stig Møller var gift med Gitte Jæger i et par år i midten av 1960-årene, og fikk sønnen Asger Stig Møller (1965–2010) med henne.[14] Senere var han i 30 år gift med Sally Møller, som døde av kreft i 2001.[14] Som enkemann har han hatt et forhold med kinesiskfødte Xukun Ji, som kom til Danmark i 2000.[15]

Per Stig Møller var elev ved Lindevangskolen på Frederiksberg 1949–1954, og tok studentereksamen ved Frederiksberg Gymnasium i 1961. Han har magistergrad i sammenlignende litteraturvitenskap fra Københavns Universitet fra 1967 og doktorgrad fra 1973. Møllers doktorgradsavhandling omhandlet Malthe Conrad Bruuns litterære kritikk og dens plass i overgangen mellom klassisisme og romantikk i fransk litteratur på 1800-tallet. Samme år utgav han også et verk om Léopold Sédar Senghor.

Han var kandidatstipendiat 1968–1971 og seniorstipendiat 1971–1973 ved Københavns Universitet. Han har vært litteraturredaktør i B.T. 1967–1969 samt journalist i Berlingske Aftenavis og Berlingske Tidende 1969–1972. Han hadde også et opphold som universitetslektor ved Sorbonne i Paris 1974–1976. Sin lengstvarende ansettelse har Møller hatt i Danmarks Radio i København, hvor han var kulturredaktør 1973–1974, soussjef i kultur- og samfunnsavdelingen 1976–1979 samt programsjef 1979–1984.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom var han formann i Konservative Gymnasiaster 1960–1961, nestformann i Konservative Studenter 1961–1962 og ledende senior i Studenterforeningen i København 1970–1972. Han ble bemerket for en kontroversiell kronikk i Berlingske Aftenavis i 1970, der han tok til orde for at Det Konservative Folkeparti også burde hente inspirasjon fra kollektivistiske idétradisjoner.[16] Møller debuterte for alvor politisk i 1980-årene, en periode han tilbakeskuende har omtalt som «konservatismens tiår».[17] Han ble nominert som Det Konservative Folkepartis kandidat i Gentoftekretsen i 1983, og var fra 1987 nominert i Slottskretsen på Frederiksberg. Han var valgt til Folketinget fra København 1984–2015.

Han ledet Folketingets utenrikskomité 2011–2015. Møller var medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling 1987–1990, 1994–1996 og 1998–2001. Av utenomparlamentariske tillitsverv kan nevnes styreleder i studieforbundet FOF 1983–1989, nestformann 1985–1986 og formann 1986–1987 i Radiorådet samt formann i Den Konservative Klub 1995–1999.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Erotismen, 1973.
  • København-Paris t/r, 1973.
  • På sporet af det forsvundne menneske, 1976.
  • Livet i gøgereden, 1978.
  • Fra tid til anden, 1979.
  • Tro, håb og fællesskab, 1980.
  • Midt i redeligheden, 1981.
  • Orwells håb og frygt, 1983.
  • Nat uden daggry, 1985.
  • Stemmer fra Øst, 1987.
  • Historien om Estland, Letland og Litauen, 1990.
  • Kurs mod katastrofer?, 1993.
  • Miljøproblemer, 1995.
  • Den naturlige orden, 1996. (2. revideret udgave 1998)
  • Spor, 1997.
  • Magt og afmagt, 1999.
  • Munk, 2001.
  • Mere Munk, 2003

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han har mottatt Georg Brandes-prisen for Den naturlige orden i 1996, og Rosenkjærprisen fra Danmarks Radio i 2001, Raoul Wallenberg-medaljen og Robert Schuman-medaljen. Møller er kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen, ridder av franske Ordenen for kunst og litteratur samt innehaver av grønlandske Nersornaat i gull, storkors av luxembourgske Eikekroneordenen, storkors av brasilianske Sydkorsordenen, storkors av Litauens fortjenstorden og estiske Terra Mariana-korsets orden av 1. klasse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1057560693, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Per Stig Moller, Munzinger IBA 00000024163, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Stig_Møller[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Nersornaat 2005», besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Litteraturpriser.dk, www.litteraturpriser.dk, besøkt 25. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.altinget.dk, besøkt 24. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Kaj Munk-prisen til Per Stig Møller», utgitt 9. januar 2001, besøkt 25. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Per Stig Møller (KF)», besøkt 25. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Modtagere af danske dekorationer, besøkt 25. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Per Stig Møller». Den Store Danske Encyklopædi. Besøkt 7. mai 2013. 
  11. ^ Rasmussen, Søren Hein. «Konservative kvaler, liberale glæder». Den Store Danske Encyklopædi. Besøkt 7. mai 2013. 
  12. ^ Qvortrup, Mads (10. september 2008). «Kampen mellem de røde og de brune». Dagbladet Information. Besøkt 7. mai 2013. 
  13. ^ Bøgh, Nikolaj (2007). Brødrene Møller. Historien om et konservativt dynasti. København: Aschehoug. ISBN 978-87-11-11860-3. 
  14. ^ a b «Per Stig Møllers søn fundet død». Jyllands-Posten. 12. januar 2010. Besøkt 7. mai 2013. 
  15. ^ Munk-Petersen, Trine (20. september 2008). «En kineser i Danmark». Berlingske. Besøkt 7. mai 2013. 
  16. ^ Møller, Per Stig (24. september 1970). «Da Adam Smith mødte Mao». Berlingske Aftenavis. 
  17. ^ Villaume, Poul. «Den danske utopi». Den Store Danske Encyklopædi. Besøkt 7. mai 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Stig_Møller&oldid=23263977»