Hopp til innhold

Sjálvstýri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sjálvstýrisflokkurin»)
Sjálvstýri
LandFærøyene
Leder(e)Sámal Petur í Grund
Grunnlagt1909
HovedkvarterTórshavn
Ungdomsorg.Unga Sjálvstýri
IdeologiSosialliberalisme og færøysk selvstyre[1]
Nettstedwww.sjalvstyri (fo)
Lagtinget
1 / 33
(2026)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2026)

Sjálvstýri, tidligere Sjálvstýrisflokkurin (oversatt: «Selvstyrepartiet»), er et politisk parti på Færøyene. Partiet regner seg selv som sosialliberalt.[1]

Partiet har sine røtter i den nasjonale bevegelsen på Færøyene på 1800-tallet. En del av nasjonalbevegelsen mente at Færøyene, som da var et dansk amt, burde få en større grad av indre selvstyre. I 1906 delte medlemmene av Lagtinget seg i to partigrupper: Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin.

Selvstyrebevegelsen ble radikalisert i 1930-årene og endte i en partisplittelse, der det radikale flertallet brøt ut og dannet et nytt parti, Fólkaflokkurin. Sjálvstýrisflokkurin har siden vært et lite sentrumsparti og ofte i vippeposisjon.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Sjálvstýrisflokkurins gruppe i 1906. Bakerst f.v.: Poulsen, Konoy, Hentze, Winther. Fremst f.v.: Michelsen, Patursson, Skarði, Nielsen
Sjálvstýrisflokkurins gruppe ca. 1930. Bakerst f.v.: Matras, Niclasen, Mitens og Debess. Midten f.v.: Kristjansen, Patursson. Fremst f.v.: Poulsen, Kallsoy, Zachariasen, Winther

Den nasjonale bevegelsen på Færøyene føres ofte tilbake til julemøtet i 1888, men bevegelsen skilte seg etter hvert i synet på Færøyenes forhold til Danmark. Lagtinget delte seg i to partigrupper, Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin, i 1906, men noen formell stiftelse skjedde ikke før 1909. Jóannes Patursson ble partiets leder.

Sjálvstýrisflokkurin fikk, for første og eneste gang, flertall på Lagtinget etter lagtingsvalget i 1918. I 1920- og 1930-årene ble partiet utfordret av arbeiderpartiet Javnaðarflokkurin og næringslivspartiet Vinnuflokkurin. Da Vinnuflokkurin og deler av Sjálvstýrisflokkurin brøt ut og dannet Fólkaflokkurin, mistet Sjálvstýrisflokkurin flere velgerforeninger og kanskje så mye som halvparten av sin medlemsmasse.[2]

Den daværende valgordningen var til ugunst for Sjálvstýrisflokkurin, og partiet falt ut av Lagtinget ved valget i 1943. Partiet kom tilbake ved lagtingsvalget i 1946, da det stilte felleslister med Javnaðarflokkurin i alle valgkretser, til tross for ulikt syn i selvstyresaken.

Sjálvstýrisflokkurin var med på å utforme hjemmestyreloven, som ble innført i 1948. Sjálvstýrisflokkurin var så representert i Færøyenes landsstyre i ulike flerpartisamarbeid i lange perioder fra 1950- til tidlig 2000-tall.

Først på 2000-tallet bestod partiet i hovedsak av en urban-liberal akademikerfløy i Tórshavn og en moderat arbeider- og middelklassefløy på Eysturoy og Norðoyar. De politiske og personlige motsetningene ble gjenstand for flere partioppgjør.[3][4] Sjálvstýrisflokkurin mistet en del av sine urban-liberale velgere da partiet Framsókn ble dannet i 2011.

Partiet har ofte gått under den uformelle betegnelsen «Gamla Sjálvstýrið», som motsetning til de yngre selvstyrepartiene i færøysk politikk. Fra 2015 til 2017 gikk partiet igjennom et formelt navneskifte til Sjálvstýri.[5][6]

Partiledere

[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]
Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1906 579 36,6
8 / 20
1908 340 33,9
7 / 20
1910 289 24,3
7 / 20
1912 365 41,6
7 / 20
1914 625 47,2
8 / 20
1916 542 51,7
9 / 20
1918 2 938 49,7
11 / 20
1920 2 476 41,6
10 / 20
1924 2 450 31,1
10 / 23
1928 2 680 42,3
11 / 23
1932 2 931 37,3
8 / 21
1936 2 694 34,2
8 / 24
1940 1 365 16,2
4 / 24
1943 1 001 10,4
0 / 25
1945 1 239 9,4
0 / 23
1946
2 / 20
1950 957 8,2
2 / 25
1954 908 7,1
2 / 27
1958 816 5,9
2 / 30
1962 892 5,9
2 / 29
1966 867 4,9
1 / 26
1970 1 010 5,6
1 / 26
1974 1 430 7,2
2 / 26
1978 1 626 7,2
2 / 32
1980 1 953 8,4
3 / 32
1984 2 135 8,5
2 / 32
1988 2 033 7,1
2 / 32
1990 2 489 8,8
3 / 32
1994 1 438 5,6
2 / 32
1998 2 116 7,7
2 / 32
2002 1 351 4,4
1 / 32
2004 1 461 4,6
1 / 32
2008 2 243 7,2
2 / 33
2011 1 290 4,2
1 / 33
2015 1 301 4,0
2 / 33
2019 1 157 3,4
1 / 33
2022 938 2,7
0 / 33
2026 1 284 3,6
1 / 33

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 «Stevnuskrá Sjálvstýrisfloksins» (på færøysk). Sjálvstýri. Besøkt 30. mars 2026.
  2. ↑ Wylie, Jonathan (1987). The Faroe Islands: Interpretations of History (på engelsk). Lexington: University Press of Kentucky. s. 170–171. ISBN 0-8131-1578-7.
  3. ↑ Godtfred, Bogi og Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2011). «Sjálvstýrisflokkurin kann missa tingsessirnar» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 12. november 2011.
  4. ↑ Lützen, Jóhann (18. juni 2019). «Fólkatingsval í Klaksvík síðani aldarskiftið». Norðlýsið (på færøysk). Besøkt 21. februar 2022.
  5. ↑ Egholm, Sverri (13. juni 2015). «Sjálvstýrisflokkurin eitur nú Nýtt sjálvstýri» (på færøysk). portal.fo. Arkivert fra originalen 7. oktober 2015.
  6. ↑ Hvidtfeldt, Jón Brian og Mohr, Bjarni (21. februar 2017). «Nýtt Sjálvstýri broytir navn» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 2. desember 2017.
  7. ↑ «Sámal Petur í Grund nýggjur floksformaður hjá Sjálvstýri» (på færøysk). dagur.fo. 18. desember 2021. Besøkt 20. desember 2021.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sjálvstýri&oldid=25731305»