Sambandsflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sambandsflokkurin
Norsk navn Sambandspartiet
Land Færøyene Færøyene
Erklært ideologi Liberalisme[1]
Grunnlagt 28. juli 1906[2]
Formann Bárður Nielsen (2015)
Gruppeleder Bárður Nielsen (2015)
Ungdomsorg. Unga Sambandið
Farger Blått, hvitt
Representanter:
Lagtinget
6 / 33
(2015)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2015)

Sambandsflokkurin (Sb.) (norsk oversettelse: «Sambandspartiet») er et borgerlig politisk parti på Færøyene. Partiet forsvarer i første rekke Færøyenes fortsatte samhørighet med Danmark. Partiet regner seg selv som borgerlig og liberalt, og betoner Færøyenes kristne kulturarv.[1] Partiet har klare konservative trekk.

Partiet ble stiftet som Lagtingets første parti i 1906, som en reaksjon på de nasjonale og separatistiske strømningene på Færøyene. Partiet har vanligvis hatt sterkest støtte i embedsverket, forretningslivet, tradisjonelle jordbruksbygder og indremisjonen.[3][4] Sambandsflokkurin er et av de fire store partiene i færøysk politikk. Partiet hadde senest statsministerposten ved Kaj Leo Johannesen fra 2008 til 2015.

Bárður Nielsen er Sambandsflokkurins formann fra 2015, mens Magni Laksáfoss er nestformann.[5]

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Merkið. Sambandsflokkurin støtter et færøysk selvstyre innenfor riksfellesskapet.

I Sambandsflokkurins første partiprogram uttrykte man at partiet arbeidet for «Bevarelsen af Færøernes nuværende statsretlige Forbindelse med Danmark.»[6] Selv om utgangspunktet er det samme, har partiets politikk forandret seg mye frem til i dag. I dag står det i partiprogrammet at Sambandsflokkurin «har til hovedmål i Riksfellesskapet med Danmark å arbeide for det færøyske folks særegenhet og frisinn.»[6][1]

Partiet har hele veien vært borgerlig, og har derfor tiltrukket seg både konservative og liberale som har til felles at de ønsker fortsatt tette bånd til Danmark.[6] Partiet fører en forholdsvis liberal økonomisk politikk, har et svært konservativt syn på Færøyenes forhold til Danmark, og har en sosialpolitikk som må betegnes som konservativ.

Hovedpunktene i Sambandsflokkurins partiprogram lyder:

  • Å utbygge et tettere samarbeid med Danmark og Den europeiske union.
  • At den offentlige lovgivningen utformes slik at den offentlige sektoren er på høyde med de andre nordiske landene.
  • At alle færøyske familier kan bo i eget hus eller leilighet, og muligheten for å leie bolig bør også være til stede, og at de eldre fortsatt kan bli boende i sitt eget hjem.
  • At skolevesenet alltid er på høyde med de kravene som stilles i et høyt utviklet samfunn.
  • Å arbeide for å støtte og styre færøysk kultur og åndsliv, på samme måte som at partiet vil arbeide for at færøyinger får god kjennskap til dansk og utenlandsk kultur og åndsliv.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fríðrikur Petersen, formann 1906–1917
Andrass Samuelsen, formann 1924–1948

Ifølge daværende redaktør i Dimmalætting, Oluf Skaalum, som var en drivende kraft bak partidannelsen,[7] ble Sambandsflokkurin stiftet den 28. juli 1906. Prost Fríðrikur Petersen navngav partiet.[2] Den 18. august 1906 erklærte 13 av 22 medlemmer av Lagtinget i Dimmalætting at de hadde stiftet et politisk parti, og at de kalte seg «sambandsmenn». Mennene var prost Petersen, sysselmann Oliver Effersøe, fullmektig Andrass Samuelsen, lærer Jógvan Poulsen, kongsbonde Andreas Weihe, arkivar Anton Degn, sysselmann Klæmint Olsen, kjøpmann Jacob Dahl, bonde Johan C.F. Dam, lærer Niclas J. Djurhuus, lærer Óli Niklái Skaalum, sysselmann Søren E. Müller og sysselmann Thomas J. Petersen.

Partidannelsen anses som en reaksjon mot de nasjonale strømningene på Færøyene på slutten av 1800-tallet.[8] Spesielt var nasjonalbevegelsens krav som offisiell anerkjennelse av det færøyske språket noe Sambandsflokkurins stiftere fryktet ville få negative konsekvenser for Færøyenes stilling i det danske riket. Kort tid senere ble Sjálvstýrisflokkurin stiftet som en reaksjon på Sambandsflokkurin. Med dette startet partipolitikken på Færøyene, og det skulle ikke ta lang tid før de to partiene knivet om flertallet i Lagtinget. Fríðrikur Petersen ble valgt til Sambandsflokkurins første formann, og det første partiprogrammet ble skrevet like etter.

Fra begynnelsen var Sambandsflokkurin imot færøysk som offisielt språk på øyene, og arbeidet for at dansk fortsatt skulle være språk i blant annet skole, kirke og offentlig administrasjon. Grunnet dette tiltrakk partiet seg naturlig endel lærere, geistlige og embedsmenn, som hadde naturlig interesse av å forsvare danskens stilling. På den andre side tiltrakk Sjálvstýrisflokkurin seg mye av den kulturelle eliten. Språksaken fortsatte å være den viktigste politiske saken helt frem til færøysk ble offisielt språk i 1938. Siden dengang Sambandsflokkurin støttet færøysk som hovedspråk på øyene, men ønsket samtidig å fortsette praksisen med undervisning i dansk i folkeskolen.[1]

Ved folkeavstemningen om selvstyre i 1946 fikk ja-siden et knapt flertall, noe som sendte sjokkbølger igjennom Sambandsflokkurin. Imidlertid ble ikke resultatet godkjent av den danske regjeringen, men øyene fikk utvidet selvstyre med Hjemmestyreloven av 1948. Formann i Sambandsflokkurin siden 1924, Andrass Samuelsen, stiftet deretter regjering og ble Færøyenes første statsminister (løgmaður). Samuelsen gikk samtidig av som partiformann og ble etterfulgt av Johan Poulsen. Samuelsens regjering ble likevel sittende til 1950, da partifellen Kristian Djurhuus tok over. Djurhuus måtte gå av i 1958, men ble igjen statsminister fra 1968 til 1970. 1970-årene ble dominert politisk av sosialdemokratiske Atli Dam, men i 1981 ble Sambandsflokkurins Pauli Ellefsen statsminister. Ellefsen hadde da ledet partiet siden 1974, og satt frem til 1990, da Edmund Joensen tok over. Joensen og Sambandsflokkurin fikk gode valgresultater i etterkant av den økonomiske krisen tidlig i 1990-årene (største parti ved lagtingsvalget 1994), og Joensen kunne derfor stifte regjering i 1994. Ved lagtingsvalget 1998 opplevde partiet derimot en tilbakegang på to mandater, ble redusert til fjerde største parti, og måtte forlate regjeringskontorene til fordel for selvstyrepartiene.

Selv om partiet ble størst i Lagtinget i 2002, under ledelse av Lisbeth L. Petersen, ble ikke partiet med i noe regjeringssamarbeid. Sambandsflokkurin gikk inn i regjering sammen med Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin i 2004, med Jóannes Eidesgaard fra Javnaðarflokkurin som statsminister. Kaj Leo Johannesen ble formann i Sambandsflokkurin samme år, men gikk ikke inn i regjeringen. Samarbeidet mellom partiene brøt sammen i 2008. Senere samme år måtte Javnaðarflokkurin allikevel erstatte Miðflokkurin og Tjóðveldi med sine to tidligere samarbeidspartnere, og Kaj Leo Johannesen ble statsminister. Johannesen fortsatte som statsminister i en mindretallsregjering mellom Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin fra 2011, etter at Fólkaflokkurin brøt ut som følge av uoverensbestemmelser om den økonomiske politikken.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Bárður Nielsen er Sambandsflokkurins formann.

Partiformenn

Gruppeformenn etter 1990

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Lagtingsvalg[9][10]

År Stemmer Mandater
# %
1906 961 62,4
12 / 20
1908 663 66,1
13 / 20
1910 861 72,2
13 / 20
1912 459 52,3
13 / 20
1914 699 52,7
12 / 20
1916 397 37,8
10 / 20
1918 2,969 50,2
9 / 20
1920 3,478 58,4
10 / 20
1924 3,676 58,6
13 / 23
1928 2,917 46,0
10 / 23
1932 3,936 50,1
11 / 21
1936 2,654 33,6
8 / 24
1940 2,722 32,2
8 / 24
1943 2,736 28,3
8 / 25
1945 3,214 24,4
6 / 25
1946 3,783 28,6
6 / 25
1950 3,170 27,3
7 / 25
1954 3,312 26,0
7 / 27
 
År Stemmer Mandater
# %
1958 3,288 23,7
7 / 30
1962 3,082 20,3
6 / 29
1966 4 177 23,7
6 / 26
1970 3 921 21,7
6 / 26
1974 3 799 19,1
5 / 26
1978 5 966 26,3
8 / 32
1980 5 558 23,9
8 / 32
1984 5 330 21,2
7 / 32
1988 6 116 21,2
7 / 32
1990 5 367 18,9
6 / 32
1994 5 986 23,4
8 / 32
1998 4 995 18,0
6 / 32
2002 7 954 26,0
8 / 32
2004 7 501 23,7
7 / 32
2008 6 521 21,0
7 / 33
2011 7 545 24,7
8 / 33
2015 6 036 18,8
6 / 33

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Politiska stevnuskrá Sambandsfloksins» (færøysk). Sambandsflokkurin. 2002. Besøkt 30. desember 2015. 
  2. ^ a b Artikkel av Oluf Skaalum i Nationaltidende (26. juni 1946).
  3. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 11–56. ISBN 99-9186-534-9. 
  4. ^ Pons, Christophe (2011). «The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 102. ISBN 99-9186-534-9. 
  5. ^ Petersen, Niels (24. oktober 2015). «– Nú rætta vit kós, Sambandsflokkurin stendur við síni virðir» (færøysk). portal.fo. Besøkt 30. desember 2015. 
  6. ^ a b c «Søgan» (færøysk). Sambandsflokkurin. Besøkt 30. desember 2015. 
  7. ^ Skaalum, Oluf (2010). Úr lágari lon. Endurminningar (færøysk). Stiðin. ISBN 978-99918-42639. 
  8. ^ Ackrén, Maria (2006). «The Faroe Islands: Options for Independence». Island Studies Journal (engelsk), 1 (2), s. 225. ISSN 1715-2593. 
  9. ^ «Løgtingsval skift á flokkar, atkvøður og tingmenn (1978–2011)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 
  10. ^ «Løgtingsval skift á valdømi og flokkar (1906–2004)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anja Andreasssen (2006). Sambandsflokkurin í 100 ár (færøysk). Tórshavn: Sambandsflokkurin. ISBN 99918-3-198-3. 
  • Pól á Kletti (1996). Sambandsflokkurin, upphav og virki: partur av søgu Sambandsfloksins (færøysk). Tórshavn: Sambandsflokkurin. ISBN 99918-920-0-1. 
  • Sambandsflokkurin (1981). «Sambandsflokkurin 75 ár». Føroyatíðindi (færøysk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]