Stortorget (Stockholm)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stortorget
LandSveriges flagg Sverige
Kart
Stortorget
59°19′30″N 18°04′15″Ø

Stortorget er Stockholms eldste[1] torg, beliggende i Gamla stan. Stortorget utgjorde fra begynnelsen det sentrale punkt som byen vokste fram rundt.[1] Ved Stortorget fantes fra 1300- til 1700-tallet byens Rådstuga (rådhus).[2] Stortorget var stedet hvor Sveriges første apotek åpnet av apotekeren Anthonius Busenius i 1575 lå. På Stortorget arrangeres årlig Stortorgets julmarknad. Fra 2001 finnes Nobelmuseet i det gamle Börshuset.

Historikk[rediger | rediger kilde]

"Kvartet Rådstugan" og Stortorget på Alfred Rudolf Lundgrens Stockholmskart fra 1885.

Stortorget finnes nevnt som stora torghit (1420) og stoor tårgeett (1646). I Erik XIVs privilegier for Stockholm by av år 1563 ble det fastsatt at all handel skulle drives på Stortorget og ikke på torgene utenfor sentrum. Når torgene utenfor Gamla stan senere fikk tillatelse til «bond- och mångelskehandel» var det allikevel Stortorget som forsynte den indre delen av byen med dagligvarer. Etter hvert ble torghandelen for denne bydelen flyttet til Järntorget og til slutt til Kornhamnstorg. Alt annet salg enn av mjølk ble forbudt på Stortorget i 1849.[3]

På Stortorget fant Stockholms blodbad sted i november 1520.[2] Den første henrettelsen på torget som er kjent skjedde i 1280 da folkungene Johan Karlsson (Fånöätten), Birger Filipsson (Aspenäsätten) og Johan Filipsson (Aspenäsätten) ble henrettet etter ordre fra Magnus Ladulås, på grunn av sin deltagelse i Folkungaupproret.

Kanonkulen[rediger | rediger kilde]

I hjørnehuset ved Skomakargatan finnes et minnesmerke i form av en kanonkule som sitter synlig innmurt i fasaden. En sagn forteller at kulen ble skutt dit fra Brunkeberg i forbindelse med Gustav Vasas beleiring av Stockholm i 1521 og var ment å drepe Kristian II når han satt i et av husets vinduer, men bommet på sitt mål. Kulen ble satt opp igjen da huset ble bygd om i 1795. Sannheten er dog at møbelhandler Fredrik Christian Hans Grevesmuhl i 1795 fikk bygget et gustaviansk borgerhus på hjørnet Stortorget og Skomakargatan og det var han som da fikk murt inn kanonkulen i hjørnet på sitt nye hus for å symbolisere Gustav Vasas beleiring som fikk Kristian II til å gi opp.[4]

Byggverk[rediger | rediger kilde]

Ved Stortorget finnes foruten Börshuset blant andre Grillska huset, Schantzska huset og Seyfridtzska huset. Midt på torget finnes Stortorgsbrunnen tegnet av Erik Palmstedt i 1778. Brønnen ble ferdigstilt i forbindelse med at Börshuset ble oppført ved torget og ble gravd så dyp at den, ifølge opplysninger som ble gitt, nådde ned på nivå med Mälarens overflate. Den ble sommeren 1857 flyttet til Brunkebergstorg. Grunnen var at brønnen hadde tørket ut og at brønnhuset var i veien for trafikken. I 1953 ble brønnhuset tilbakeført til Stortorget som et estetisk monument.[5]

Panorama[rediger | rediger kilde]

Stortorget mot vest med Stortorgsbrunnen til venstre. Gavlfrontene er Runstenshuset (grønn fasade), Schantzska huset (rød fasade) og Seyfridtzska huset (gul fasade) i midten, og Scharenbergska stortorgshuset (gul fasade) samt Börshuset til høyre, oktober 2011.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stockholms gatunamn (1986), side 57
  2. ^ a b «StockholmGamlaStan - Stortorget i Gamla Stan». www.stockholmgamlastan.se. Arkivert fra originalen 11. mai 2021. Besøkt 30. september 2016. 
  3. ^ Lundin & Strindberg 1882
  4. ^ «StockholmGamlaStan - xxx i Gamla Stan». www.stockholmgamlastan.se. Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. Besøkt 30. september 2016. 
  5. ^ Landell 1992, s. 80, 81

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Landell, Nils-Erik (1992). Stockholmskartor (1:a upplagan). Stockholm: Rabén & Sjögren. Libris 7237012. ISBN 91-29-61681-6
  • Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad (återtryck av del av 1:a upplagan). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. Libris 7269073. ISBN 91-38-90777-1
  • Claës Lundin och August Strindberg, red (1882). Gamla Stockholm: anteckningar ur tryckta och otryckta källor. Stockholm: Seligmann. Libris 239167 (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]