Erik Palmstedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Palmstedt
E Palmstedt.jpg
Født16. desember 1741[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm, Hovförsamlingen[5]Rediger på Wikidata
Død2. juni 1803[5] (61 år)
Ektefelle Hedvig Gustava Palmstedt (1784–)[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt[6]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser Professors navnRediger på Wikidata

Tullhuset på Skeppsbron i Stockholm, fasadetegning fra 1783.

Erik Palmstedt, født 16. desember 1741 i Stockholm, død 12. juni 1803, var en framstående svensk arkitekt under den gustavianske tiden, og opphavsmann til flere monumentale byggverk i Stockholm, deriblant Börshuset, Arvfurstens palats og Norrbro. Han var visebyarkitekt i Stockholm.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gamla Riddarholmbron mellom Gamla stan og Riddarholmen, bygd 1784-1789 og revet 1867
Börshuset ved Stortorget i Stockholm.
Forslag til Stockholms panteon 1791.
Fållnäs gård 1780-1807.

Palmstedt fikk sin utdanning ved Johan Eberhard Carlbergs skole, og ble utnevnt til visebyarkitekt i Stockholm i 1773. I 1791 ble han æresprofessor og ble medlem av Konstakademien, der han i 1802 ble utnevnt til rektor for arkitekturundervisningen. Den 4. april 1781 ble han medlem nr. 77 av Kungliga Musikaliska Akademien.[7]

Allerede som nittenåring tegnet Erik Palmstedt på egen hånd et par hus i Stockholm. Hans bygninger viser tidlig fransk inspirasjon og påvirkning fra J.F. Blondel og G.M. Oppenort. Etter noen oppdrag for hoffet fikk han i 1767 i oppdrag å tegne Börshuset der han omarbeidet arkitekten Carl Johan Cronstedts tegninger og ble dets egentlige opphavsmann. Huset viser tidstypisk overgangen fra rokokko til gustaviansk stil.

Han foretok en studiereise til Roma og Paris 1778-80, der han studerte nye strømninger innen arkitekturen av monumentalbygg og oppbruddet fra barokken. I Roma studerte han antikk arkitektur. Inntrykk og lærdom fra reisen skrev Erik Palmstedt ned i sine dagboksnotater, og han gjorde også stilanalyser og studietegninger.

Når han kom hjem til Sverige ble han engasjert av Gustav III for Gripsholm, der han gjorde ny- og ombygginger, blant annet det runde teateret i Gripstornet. Hans mest kjente arbeid kom etterpå, Arvfurstens palats. Han tegnet også sitt eget hus på Västerlånggatan 27, Palmstedts hus, som dog ikke var fullført ved hans død. Visse andre bygninger har dog blitt revet, for eksempel Hildebrandska huset i Rosenbad-kvartalet og gamle Riddarholmsbron. I egenskap av visebyarkitekt tegnet han noen av byens store brønner, blant dem Stortorgsbrunnen og Tyska brunn.

Utenfor stockholmsområdet har Erik Palmstedt tegnet noen herregårder, for eksempel Heby slott i Södermanland og Skinnskattebergs herrgård i Västmanland, samt noen tillbygg på kirker.

Palmstedt var sønn av hovmusicus Johan Palmstedt og Maria Segerlund. Selv var han også musikalsk og fungerte i 27 år som organist i Riddarholmskyrkan. Han giftet seg i 1784 med Hedvig Gustava Robsahmsson, datterdatter til hoffsbuntmaker Nils Björk. Ekteskapet var økonomisk fordelaktig, og i hans hjem på Svartmangatan møttes samtidens store kunstnere, som Carl Michael Bellman, Joseph Martin Kraus og Elias Martin. Sønnen Carl Palmstedt (1785-1870) var Berzelius medarbeider og grunnla Chalmers tekniska högskola.

Erik Palmstedts grav finnes i Storkyrkan i Stockholm.[8]

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artists of the World Online, oppført som Erik Palmstedt, AKL Online artist ID 00099505
  2. ^ Grove Art Online, oppført som Erik Palmstedt, Grove Art Online ID T064949
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Erik Palmstedt, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id palmstedt-erik
  4. ^ European Theatre Architecture, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Erik Palmstedt, EUTA person ID 2187
  5. ^ a b c «Erik Palmstedt», Svenskt biografiskt lexikon, Svenskt biografiskt lexikon 8016
  6. ^ Union List of Artist Names, utgivelsesdato 22. april 2013, ULAN 500026316, besøksdato 14. mai 2019
  7. ^ Nyström, Pia (1996). Kungl. Musikaliska akademien: matrikel 1771-1995. Kungl. Musikaliska akademiens skriftserie, 0347-5158 ; 84 (2., rev. och utök. uppl. utg.). Stockholm: Musikaliska akad. ISBN 91-85428-99-X. Libris: 7749167. 
  8. ^ Åstrand, Göran (1999). Här vilar berömda svenskar: uppslagsbok och guide. Bromma: Ordalaget. s. 101. ISBN 91-89086-02-3. Libris: 7777883. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Setterwall, Åke (1945). Erik Palmstedt 1741-1803: en studie i gustaviansk arkitektur och stadsbyggnadskonst. Monografier / utgivna av Stockholms kommunalförvaltning, 0346-6035 ; 5 (svensk). Stockholm: Norstedt & Söner. Libris: 22888. 
  • Palmstedt, Erik (1927). Resedagbok 1778-1780 (svensk). Uppsala: Almqvist & Wiksell. Libris: 680738. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Erik Palmstedt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons