Brunkebergstorg
Brunkebergstorg er et torg i bydelen Norrmalm i Stockholm sentrum. Torget var på 1800-tallet omkranset av fasjonable boliger, men tidlig på 1900-tallet ble torget «kontorisert» og ble et av Norrmalms kommersielle senter. Under Norrmalmsreguleringen av Klara-distriktet i 1960-årene ble det revet en del eldre bygninger rundt torget. I dag domineres torget av finansielle institusjoner som Riksbankshuset.
Historie[rediger | rediger kilde]
En åskam delte Brunkeberg i to deler. I Anders Torstenssons plan fra 1637 har Brunkeberg en rettvinklet byplan. Malmskillnadsgatan lå på toppen av åskammen, men de bratte skråningene mot toppen var lenge et problem.[1] Bakkenivået på dagens Brunkebergstorg lå hele 19 meter høyere enn dagens nivå og på grunn av den strategiske plasseringen ble det på samme tid bygget et vakttårn med en vaktmann, som holdt utkikk etter branner i bydelen.[2] Husene lå på begge sider av åskammen mot Drottninggatan. Man fortsatte derimot å grave i åsen i de neste par århundre og gradvis ble nye tomter for bolig tilgjengelig.[1]
1800-tallet[rediger | rediger kilde]
I 1803 ble den åpne plassen på åsen, den som skulle bli Brunkebergstorg anlagt. Plassen var da, som nå, trekantet i formen mellom Malmskillnadsgatan på østsiden og Beridarebansgatan på vestsiden. Plassen ble stensatt i 1807, og i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble det bygget overdådige steinhus tegnet av noen av landets fremste arkitekter. I 1822, bygde grammofonhandleren Folcker sitt empirehus på torgets østside. Det var trolig tegnet av Fredrik Blom. Det ble fulgt i 1833 av Dybeckska huset; et fire-etasjes hus tegnet av arkitekt Axel Nyström for bruksbaronen Dybeck på torgets vestside. Den samme Nyström tegnet også et eksklusivt, fem-etasjers Brunkebergs hotell som opptok hele den nordlige siden. Hotellet var et luksushotell og ble bygget av et konsortium bestående av medlemmer av byens aristokrati. Videre ble et nytt hotell bygget på vestsiden, Hotel de la Croix som kunne åpne dørene i 1844. Dette var tegnet av Fredrik Blom. Før tiåret var over hadde blomsterhdandleren Folcker hatt tid til å reise byens mest moderne boligblokk for familien. Dette nye Folckerska huset var tegnet av Georg Theodor Chiewitz etter kontinentalt mønster med butikker og leiligheter. Det var Stockholms første med Innlagt vann, mens borgerskapet i første etasje kunne gå under et glasstak av det parisiske slaget Også et annet førsteklasses hotell med navnet Kong Charles ble bygget på plassens sørlige side etter Johan Fredrik Åboms tegninger.[1]
Den såkalte Brunkebergspumpen (tegnet av Erik Palmstedt i 1778) ble flyttet fra sin plass på hovedtorget i Gamla stan, der det hadde tørket inn for å bli flyttet til Brunkebergstorg i 1857. Der sto det til 1953 da den ble flyttet tilbake til torget i Gamla stan, hvor det står den dag i dag.
-
Brunkebergshotell 1858. Til venstre Hotel Coix og Dybeckska huset. -
Plassen på østsiden med to Folckerska hus og Sven Scholanders fotografiske atelier ved siden av hverandre. -
Plassen til sør med drosjeholdeplassen. -
Varmmelkautomat (fra 1903) på torget.
1900-1960-tallet[rediger | rediger kilde]
I løpet av andre halvdel av 1800-tallet var det nedre l Norrmalm blitt et sentrum for fine, intellektuelle og kunstneriske aktiviteter, men også de mest elegante butikker dukket opp. Gamla stan med sin nærhet til havnen, børs og administrasjon var fortsatt det finansielle sentrum, men dette ble endret på slutten av århundret da disse funksjonene flyttet mot nord, samtidig som de fasjonable boliger flyttet østover. De første til å bygge nye kontorpalasser var forsikringsselskapene og de ble senere fulgt av bankene og da disse kom inn området rundt Brunkebergstorg ble det igjen «kontorisert». Lifförsäkringsaktiebolaget Nordstiernan bygget sitt røde teglsteinspalass i 1898 på torgets sydside, Brunkhalsen 5. Folckerska huset ble ombygget for Göteborgs Bank og ble utstyrt med en vakkert dekorert ekspedisjonshall, tegnet av Ernst Stenhammar. Gustaf Wickman var ansvarlig for den nye resepsjonen i Brunkebergs hotell ble da tatt i bruk av forsikringsselskapet Victoria.[3]
I løpet av 1900-tallet og de første tiårene etter fikk torget en ansiktsløftning. Televerket overtok Hotell Brunkeberg i 1930-årene og ga bygningen en ny fasade i nyklassisistisk arkitektur. Balustraden ble kronet med griffer. Det Folckerska huset ble bygget om for den svenske ingeniørforening, og også Göteborg Bank fikk plass her. Hotell Kung Carl ble ombygget etter tegninger av Cyril Johansson for den svenske industrisammenslutningen, og lenger ned i Malmtorgsgatan bygde Nordiske Handelsbanken sitt palass. I 1930 ble Hotel Gillet bygget om til Hantverksföreningens hus. Samtidig fikk Odeonteatern sammen med Farge og Form et kulturelt skjær.[4]
Plassen var opptatt. Allerede fra starten hadde drosjekuskene en holdeplass på torget, og snart fikk de en bod hvor de kunne varme seg. Drosjehestene ble byttet ut tidlig på 1900-tallet med drosjebiler av merket Minerva.Arven ble ført videre og Brunkebergstorg fungerte senere
utgangspunkt for flere bussruter.[5]
-
Hotel Gillet -
Stortorgsbrunnen 1950 -
Busser på torget i 1964 -
Folckerska huset 1967
Den nye Stockholm city[rediger | rediger kilde]
Etter Norrmalmsreguleringen på 1960-tallet kom det gamle Klara-distriktet i løpet av år til å endre karakter.
Stockholm by og Riksbanken organiserte en design-konkurranse for det nye kulturelle sentrum som ble vunnet av arkitekt Peter Celsing. Tanken var at Riksbankens monumentale bygning langs plassens nordlige side ville slå an tonen for de nye nabobygninger. Husene rundt plassen ble revet og lå i mange tilfeller som ubygde tomter i flere år i forventningen om at interessenter ville engasjere seg i å bygge en ny bygning. Sparebanken bygget sitt nye hovedkvarter. Det opptok hele øst-siden, med adresse Trollättan 33.
Også vestsiden endret seg med nye bygninger. Under byggingen av Klara stasjon på tunnelbanen ble hele Wahrenberg-kvartalet jevnet med jorden, og i Wahrenberg 10 ble det bygget en ny politistasjon. Hotellet Sergel Plaza ble bygget om til kontorer. Arkitekturen i disse bygningene ble kritisert for å ha for lave kvaliteter. Lifförsäkringsaktiebolaget Nordstjernans bygning var lenge rivningstruet, men er i dag den eneste gjenværende bygning på torget fra perioden før 1960-tallet.[6]
-
De revne blokker i1969 -
Riksbankens hus -
Wahrenberg 10 -
Sergel Plaza
Fremtiden[rediger | rediger kilde]
I 2010 presenterte Stockholm by en plan for et nytt Brunkebergstorg for å skape mer liv og trivsel. Prosjektet ble gjennomført sammen med grunneiere som inkluderte 100 nye boliger, nye kulturelle arenaer og en ansiktsløftning av plassen med plass til nye butikker og restauranter. Planene ble utarbeidet av Ahrbom & Partner og forandringen var klar i 2011-2012.[7]
Utsmykning[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med at Kjøpesenteret ble bygget i 1973-1975 ble parkeringsplass forvandlet til en park. Kirsebærtrær som ble plantet i parkens sørlige de var donert av den japanske regjeringen. Fontener designet av David Helldén kom på plass. I 2003 ble Stefan Thoréns jernskulptur Dawn flyttet fra Medborgarplatsen hvor den har stått på Brunkebergstorg siden 1979. Skulpturen er laget av sveiset jern og malt i sort med forgylte detaljer og viser i sin nord-sør-plassering hvordan sollyset kaster skygger. I inngangen til Swedbankhuset henger skulpturer av samme kunstner. Disse har vært på stedet siden huset ble bygget.[8]
Til minne om slaget ved Brunkeberg er fem kumlokklignende medaljer støpt inn i fortauet utenfor Riksbankhuset, utstyrt med dekorasjoner og tekst som minner om slaget. De er utført av billedhuggeren Bo Andersson og finansiert av Riksbanken.
-
Brunkebergstorg mot nord, 2007 -
Brunkebergstorg mot sør, 2008 -
En av Bo Anderssons medaljer -
Skulpturen Dawn av Stefan Thorén
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c af-Petersens, Lennart, s. 22
- ^ Thorleif Hellbom & Peter Gullers, s. 62
- ^ af-Petersens, Lennart, s. 27-28
- ^ af-Petersens, Lennart, s. 32-33
- ^ Thorleif Hellbom & Peter Gullers sid. 62
- ^ af-Petersens, Lennart, s. 34-43
- ^ «Nya Brunkebergstorg». Stockholms Stad. Arkivert fra originalen 7. februar 2010. Besøkt 2. august 2010.
- ^ «Gryning», Skulptur.stockholm.se
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- af-Petersens, Lennart; Bedoire, Fredric (1985): Fra Pass til By: Stockholms indre by i transformasjon. Monografier utgitt av Stockholm by (1. red.). Stockholm: Liber Förlag. Libris 7268775. ISBN 91-38-90337-7.
- Stockholm: om livet på torgen. Uppsala: Gullersbild. 1996. ISBN 91-972504-3-0.