Folkunger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Utdrag fra Erikskrøniken


Folke jerl war en erliken man

rikesins forman tha war han
Han war swa höwelik dugande oc wiis
swa at alle men gaffuo honom priiss
Thz han var en erligh herra
han doo affbrat oc thy var verra
Han haffde ena starka vällugha slekt
the lifdo sidhan mz digher ospekt
Oc striddo opta mz digher makt
swa som här er för i bokenne sakt
Een aff them heet junker karl
han satte sik a moth birge järl
birge jerl ville ok han fordriffua
ok alla the ner honom ville bliffua

Folkunga sampnado sik ather tha
ok toko folk huar the kunno faa
vplenzska danska oc nordmen soma
ok thydiska men som vidherla koma
The wordo tha swikne i rette tro
jnnan vesmanna lande vid herwadz bro

Birge jerl ok biscop koll
var herra gaff ther til eth tool
The loffuado them tro oc sworo them edha
oc villo them felugha til sik ledha
Ok talado for them yffrid slät
ok sagdo at the villo haffuat til säät
Swa at folkunga lagdo thera vapn nid
thy at biscop koll haffde sworet them frid
Ok gingo til thera ouer ena aa
ther loth them jerlin hoffwod aff slaa
Jwnker karl war ekke thär
ther varo tha yffrid marge när
Tha gik folkunga äät
wald ouer ok mykin oreth
folkunga ok thera frender
dogho tha marge alle i sänder
Ok fingo tha swa ilt affslagh
the koffrado sik ey än i dagh

Sidhan thorde engen a mot jerlin standa

Folkunger eller folkungene var en ætt eller en gruppe, i Erikskrøniken kalt «Folkunga rote», som levde i Sverige1200-tallet. Ætten var fritatt for högfrälse, hvilket tilsa at de ikke måtte betale skatt. Allment ser det ut som om de har kjempet mot sentralisering og at kongen skulle få alt for stor makt på bekostning av stormennenes tradisjonelle makt og selvbestemmelsesrett.

Navnet folkunger, på svensk folkungar, blir de for første gang nevnt ved i Vestgøtalovens kongekrøniker i en setning om Sverker Karlsson den yngre: «Folkungar togo liv av honom.» Dette skal ha skjedd i slaget ved Gestilren, skjønt det er omstridt om slaget virkelig fant sted. Ved dette slaget skal også Folke jarl ha omkommet, noe som tilsier at folkungene muligens fikk sitt navn ved å kalle jarlens etterkommere for folkungar.

Folkungene var motstanderne til Birger Jarl, ettersom Birger sluttet fred med Eriksætten og giftet seg inn i denne og kjempet for sterk sentralisering. Han utryddet folkungene bokstavlig talt ved å henrette de som ikke falt i diverse slag, og symbolsk ved å kalle sine egne etterkommere for folkunger eller folkungaætten. Bl.a. benytter Olaus Petri dette navnet på ætten på 1500-tallet.

Folkunger i moderne litteratur[rediger | rediger kilde]

Folkung-ætten blir gitt en sentral rolle i Jan Guillou der hovedpersonen Arn Magnusson tilhører ætten, i bøkene spiller de en sentral rolle i maktkampene som utspilte seg mellom Sverkerætten og Eriksætten mellom 1130 og 1250 i Sverige. De støtter i bøkene Eriksætten og er som de sterk orientert mot Norge og har allianser der.


historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.