Stensparken
| Stensparken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Stensparken 59°55′40″N 10°43′48″Ø | |||
Stensparken er en høyde på Fagerborg i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Høyden er langstrakt og består av «knollekalk», dvs. kalkstein i en mørkere skifermasse.[1] Sydlige del av høyden er opparbeidet park, mens nordlige del (Blåsen) er en fjellknaus med utsikt over byen. Parken ble opparbeidet fra 1890-tallet til 1940-tallet. Omtrent midt i parken er det om sommeren et vannspeil. Der er det en liten kafé og et bordtennisbord. I parken er det et inngjerdet område som tidligere var barnepark.
På 1800-tallet var Stensparken og St. Hanshaugen de eneste grønne områdene hovedstadens allmennhet satt tilbake med, av den storslåtte kongegaven Christiania bymark hadde vært. Da de ble lagt ut som parker, var det etter det naturromantiske idealet som hadde parken Buttes-Chaumont[2] i Paris som forbilde.[3]
Parken
[rediger | rediger kilde]Langs parken går gatene Pilestredet, Fagerborggata og Sporveisgata, foruten gårder som sogner til Thereses gate og Stensgata. Parken ligger i strøket Fagerborg, grensende mot Hegdehaugen og Bislett i syd. Parken er 48 dekar stor. Under parken, med inngang fra Norabakken (Pilestredet) og Thereses gate, ligger et tilfluktsrom med plass til 2.000 mennesker. I mai 2007 startet forsøk med uteservering på plassen midt i parken. Dette ble permanent fra 2010. I sydenden av parken ligger Fagerborg kirke, innviet i 1903. I den østlige delen av parken (Pilestredet 72) ligger en barnepark.
En 3 meter høy steinskulptur av Sigrid Undset, utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr,[4] ble avduket i den sydlige delen av parken i 1991.[5] Undset vokste opp på flere adresser nær parken, blant annet i Stensgata 5 og Lyder Sagens gate 10.
Stensparken er fremstilt i Joachim Frich: «Utsikt fra Korpehaugen», oljemaleri 1841.[6]
Blåsen
[rediger | rediger kilde]I den nordligste delen av parken er det fortsatt et urørt naturområde. Det er høyden Blåsen, som med sine 81 m.o.h. er det nest høyeste punktet i indre Oslo vest, bak St. Hanshaugen (84 m.o.h.). Toppen her er det eneste grunnfjellet i indre Oslo som har fått ligge uberørt.[7] Herfra er det god utsikt til St. Hanshaugen og utover bysentrum og vestkanten. Atkomst til Blåsen skjer fra Pilestredet eller Stensgata. I 1880-årene ble det satt opp et trigonometrisk punkt her, og granittblokken markerer dette punktet.[8] Sigrid Undset beskriver Blåsen som «et fornøieligt litet fjeld ... hvor barn i modnere alder undflyr voksnes kontrol».
Historie
[rediger | rediger kilde]I oldtiden har Blåsen vært en gravhaug, og på 1870-tallet ble det funnet et skjelett og ulike gjenstander av jern i den.[9] På Blåsen er det også funnet voller etter en bygdeborg, sannsynligvis bygget i folkevandringstiden 400-600 e.Kr.[10] Vollene er i dag ganske utvisket og vanskelige å finne.
På 1800-tallet het dette området Korpehaugen (korp = ravn[11]). Ravnene trivdes her fordi de fant mat i søppelet i nederste del av parken, kalt Natmandshaugen, som fra 1825 ble brukt som søppelfylling. Byens priveter ble tømt av «nattmannen», som la innholdet til tørk før bøndene kjøpte det som gjødsel. Fra 1823 til 1871 hadde nattmannen huset sitt der Fagerborg kirke ligger i dag.[12] Før den tid holdt han til på høydedraget der Pilestredet park i dag ligger, og dette området kaltes da Natmandshaugen. I 1868 ble virksomheten flyttet ut av byen av helsemessige årsaker, etter at Stensparken var innlemmet i byen i 1859.[13]
Stensparken har siden 1891 navn etter urgården Steinn (senere Sten) som lå nord for Blåsen. Gården var klostergods under Nonneseter kloster i middelalderen og forlenet til kansler Jens Bjelke da den ble lagt ut til bymark i 1629. Deler av parkarealet ble kjøpt ut av kommunen i 1896 fra Reiersens løkke, oppkalt etter hoffskredder H.C. Reiersen som kjøpte løkken i 1859. Murhuset som ligger alene vest i parken, ble oppført i 1865.
Stensparken ble opparbeidet fra 1890-tallet med midler fra det kommunale brennevinssamlaget. I 1911 ble det utlyst konkurranse om parkplan. Beboerne i strøket protesterte mot de sterke inngrep som ble foreslått, bl.a. med et monumentalt byggverk på Blåsen. Lokal motstand førte til at planer om å bruke parken til utstillingsareal for byens næringsliv, ble skrinlagt ca. 1930. I 1933 vedtok formannskapet å sette i stand parken. Lekeplass, vannbasseng, fontene, karuseller og lekeskur ble satt opp i årene frem til ferdigstillelse i 1943. Sammen med St. Hanshaugen park har Stensparken siden 1890-årene vært de eneste større gjenværende grunnarealer fra bymarken.
Urinalet «Kjærlighetskarusellen»
[rediger | rediger kilde]Helt syd i parken, ved Sporveisgata, ligger et urinal fra 1937, tegnet av daværende byarkitekt Harald Aars. Urinalet har en rund form karakteristisk for funksjonalistisk arkitektur. Fra midten av 1900-tallet var urinalet et treffsted for homofile menn, og har fått navn som «Kjærlighetskarusellen», «Lykkehjulet», «Parasollen» og «Den runde tønne».Urinalet er ett av 12 kulturminner «som særlig representerer fellesskapets møteplasser og behov», som Riksantikvaren fredet 15. april 2009 som del av Kulturminnevernåret 2009. Urinalet er tillagt både arkitekturhistorisk og sanitærhistorisk verdi.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Parkutvalget på befaring i parken ved varden/utsiktspunktet øverst på Blåsen, tidligere gravhaug og bygdeborg. Fotograf ukjent / Oslo byarkiv -
Stensparken sett nordfra mot barneparken. -
Stensparken, plassen midt i parken. -
Utsikt fra Blåsen mot øst (St. Hanshaugen midt i bildet). -
Stensparken, sett mot Fagerborg kirke. -
Urinalet «Kjærlighetskarusellen», sett fra Sporveisgata. -
Pilestredet 84B, murhuset fra 1865 som er ungdomshus fra 2021.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bryhni, Inge: «knollekalk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra [1]
- ^ Parken Buttes-Chaumont, Paris
- ^ Magne Bruun: «Parken i byen», Byggekunst nr 3/1981
- ^ Gunnar Sørensen: Fargelegg byen! Oslo kommunes utsmykninger. Oslo kommune, Kulturetaten, 2009, side 431. ISBN 978-82-90128-64-2
- ^ http://www.damene.no/opplevelser/kvinner-pa-sokkel-9/
- ^ «Utsikt fra Korpehaugen»
- ^ Om Stensparken. Sameiet Solhaugen. Arkivert 30. november 2021 hos Wayback Machine. Besøkt 4.12.2021.
- ^ Stensparken. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted, se venstre meny. Om det trigonometriske punktet og geologien i Stensparken og Blåsen. (avlest 8. november 2010)
- ^ Alsvik 2006.
- ^ Blåsen. Automatisk fredet forsvarsanlegg fra jernalder. Riksantikvarens hjemmeside (avlest 1. juni 2010). Utstrekningen av det fredede området fremgår av Kart. Fredede bygninger, anlegg og områder. Plan- og bygningsetaten, 1999 (avlest 1. juni 2010)
- ^ https://forskning.no/fugler-evolusjon/to-ravner-er-blitt-n/285400
- ^ Om Stensparken. Sameiet Solhaugen.[død lenke] Besøkt 4.12.2021.
- ^ Alsvik 2006
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2000.
- Oslo bys historie. Oslo: Cappelen, 1991-1994.
- Bård Alsvik: Parken på byens tak. Tobias, 2-3/2006, ss. 16-19. Oslo kommune, Kultur- og idrettsetaten, Byarkivet (avlest 4. juni 2010)
- Eva Ramm, Erling Lae og Ørnulf Olsen: St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i byens nedre del. St. Hanshaugen Ullevål bydelsforvaltning, 1995.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stensparken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Stensparken på Bydel St. Hanshaugens offisielle hjemmeside
- Flyfoto av parken, med kartmulighet
- Flyfotografier av Stensparken - Byarkivets flyfotobase - søk på 'Stensparken'
- Flyfoto over Stensparken og området rundt (1937, 1952, 1971, 1984 og 2004 etter valg) og kart - Blåsen markert
- To fotografier fra Stensparken 1903 og 1936 - Byarkivets fotobase
- Artikkel om fredningen av urinalet fra Lokalavisen Frogner, 15. januar 2009[død lenke] (lest 3. mars 2009)
- Riksantikvarens saksfremlegg i forbindelse med fredning av urinalet, som del av Kulturminneåret 2009 (lest 28. februar 2009)
- Riksantikvaren freder pissoaret i Stensparken. Riksantikvarens hjemmeside, 15. april 2009 (besøkt 20. april 2009)
- (no) «Stensparken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
