Verdensparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°56′40,823″N 10°53′46,302″Ø

Verdensparken
Verdensparken sitteområde sør i parken.JPG
Sitteområde sør i Verdensparken og utsyn over Gransdalen og Haugen
Grunnlagt2013

Verdensparken
59°56′41″N 10°53′46″E

Den fremtidige Verdensplassen, oktober 2013
En del av parkouranlegget midt i parken
En del av parkouranlegget
Ravinedaler, bekk og dam, sett mot sør
Ravinedaler, bekk og dam, sett mot vest
Sitteområde midt i parken

Verdensparken er en park på 52 dekarFuruset i Oslo som ble åpnet i 2013 og ferdigstilt i 2016. Parken er utformet med anlegg for å trene parkour, et eget lekelandskap, syv møteplasser, bruk av vann og med en egen plass preget av kunst, Verdensplassen.

Navnet knytter seg til FNs fredsbudskap og verdensorganisasjonens første genralsekretær Trygve Lie, som vokste opp på Furuset, og til befolkningen i drabantbyen Furuset, der mer enn halvparten av beboerne har annen etnisk opprinnelse enn norsk, og innvandrerne kommer fra rundt 140 land (2009).[1]

Beliggenhet, landskap og bakgrunn for den nye parken[rediger | rediger kilde]

Parken ligger i vestskråningen av Gransdalen på Furuset, vest for gangveien Furustien som går mellom Furuset senter og veien Gransdalen. Gangveien Vesterstien går gjennom parken. Parken ligger rundt og vest og nord for Gran skole og Gran barnehage[2] Verdensparken er koplet til turveinettet ved at Vesterstien, som går gjennom parken, er en del av turvei D7, som går fra Furuset kirke til Stovner. Vesterstien går der pilegrimsleden fra middelalderen gikk, og som i vår tid er gjenskapt og merket.[3]

Parken ligger i terreng med ravineformer av ovale landskapsrom sør i parkområdet. Ryggene er kledd med bjørk og furutrær som delvis er plantet. Grasbakkene følger ravineformene og går over i kortklipt plen ned mot nord og øst. Vegetasjonen begrenser seg til få arter, i hovedsak bjørk og furu og noen popler. Mye av denne vegetasjonen ble plantet i 1980-årene, da drabantbyen ble anlagt. De store rommene manglet intimitet og innbød derfor ikke til opphold som f.eks. picknick. Området der parken er bygget besto for det meste av grøntarealer. Parkområdet var lite brukt og framsto som en grønn ”ørken” med lite variasjon i karakter og innhold. Gangtrafikken i Furustien, som grenser til parken i øst, er likevel stor med 1400 mennesker per dag.[4]

Utformingen av parken er planlagt etter en forstudie i 2008, forprosjekt i 2009 og fortsatt beboermedvirkning under prosjekteringen. Kommunen gjennomførte prosesser med beboerne på Furuset, der særlig kvinnenes og ungdommenes behov og ønsker ble undersøkt.[5] Ett av de mest framtredende ønskene fra befolkningen på Furuset er gode møteplasser utendørs. Verdensparken er første prosjekt ut i et nyinnledet samarbeid mellom Husbanken og Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning), om forbedring av nærmiljø. Parken er en del av områdeløftet for Furuset i Groruddalssatsingen.[6] Hver av de fire bydelene får en ny, stor park og Verdensparken er bydel Alnas park.

Navnet på parken skal gjenspeile det kulturelle mangfoldet i bydelen, knyttet opp til FNs fredsbudskap og Trygve Lie, FNs første generalsekretær, som vokste opp på Furuset.[7]

Utforming av parken[rediger | rediger kilde]

Det er opparbeidet møteplasser i parken koblet til eksisterende og ny vegetasjon. Ravineformene gjør sitt til at parken får interessante rom og myke former, som er brukt for å skape attraktive møterom og sitteplasser. Ravineformene gir også grunnlag til sportsaktivitetene og fysisk bevegelse vinterstid.[8]

Fysisk aktivitet som tidligere var knyttet til faste anlegg og organisering i foreninger har flyttet seg til åpne, lett tilgjengelige anlegg, og organiserer aktivitetene selv.[9] I Verdensparken har kommunen tilrettelagt for denne nye bruken av grøntområdene.

Parkouranlegget (hinderløype) er prosjektert av Kragh & Berglund landskabsarkitektur & urban design i København. De viktigste elementene i anlegget er betongmurer og trapp, plasstøpt gummidekke, plastpullerter og rails. Vanligvis foregår parkour i byrom som ikke er spesielt tilrettelagt. Parkouranlegget ble åpnet av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og byråd Bård Folke Fredriksen 31. mai 2013.[10]

Parken inneholder syv møteplasser med steindekke og bl.a. benker, griller, bålfat, urtehage, frukt- og bærhage. Disse får varierende størrelse og skal spres rundt om i parken. Det skal bygges tak over langbordet på møteplass nr. 4. I en av ravinene midt i parken er det laget en bekk som ender i en dam. Ved bekken er det bygget et amfi med sitteplasser og kunstverk i stein. Et tidligere tråkk er oppgradert til tursti med grusdekke. Det første som ble bygget var bekken, frukthagen, sitteplasser og parkour-treningsanlegget i øvre del av parken. Hele parken er tenkt som et lekeområde, et minilandskap med daler, bakker, broer og bekkeløp, forsterket ved bruk av naturelementer som stein, vegetasjon og vann, det vil si uten typiske lekeapparater. Visuell inspirasjon til dette vil være den danske landskapsarkitekten Helle Nebelong, som har utformet en rekke lekeområder og sansehager blant annet i København. Overløpet fra våtmarken ledes i en vannrenne over skolegården til Gran skole.[11]

I bakken mellom Verdensplassen og parkouranlegget ligger et lekelandskap, ferdig i 2016 som siste del av parken. Overskuddsmasser på 3000 kubikkmeter leire fra de andre delene av parken er brukt til å lage nye terrengformasjoner som gir variasjon og avgrensning, blant annet en akebakke. To regnbed på 300 kvm med stauder og prydgrass tar unna regnvann. Landskapsarkitektene i Rambøll Norge AS har tegnet lekelandskapet for at det skal være fristende for voksne å leke der og trygt å passe på barna, blant annet med mange sittemuligheter nær plaskedammene og lekeapparatene. Lekeapparatene er i betong, tre meter høye, formet som sopper og designet av danske Hans Henrik Øhlers. En del av steinen i lekelandskapet er gamle flomvernsblokker fra Akerselva og brostein, og et er brukt granitt fra Røyken og Kina.[12]

Belysningen er prosjektert av ÅF lighting. Lysanlegget i Verdensparken er gitt en egenartet og spesiell utførelse. I amfiet har steinbenkene fått en stjernehimmel. Gang- og sykkelveien har fått belysning som ikke blender og med god fargegjengivelse. Den øvrige belysningen slukkes klokken 23, for at ikke lyset skal sjenere naboene til parken.[13] Belysningen fikk hederlig omtale ved utdelingen av Norsk Lyspris 2013, og juryen skriver. «Måten lyset brukes gir parken ny mening på kveldstid, et nytt meningsbærende lag trer fram ved mørkets frembrudd. Parken er delt inn i ulike «opplevelses-soner», noe som bidrar til variasjon, nysgjerrighet og bevegelse.»[14]

Kunsten vil være sentral i utformingen av Verdensplassen, som skal ligge i det nordligste og laveste området av parken. Plasseringen og størrelsen på plassen skal bidra med å aktivisere denne delen av parken som tidligere var et trist asfaltareal. Verdensplassen skal gi stedet et karakterløft i form av stedsspesifikk kunst i kombinasjon med tilrettelegging for et sosialt møtested for folk i bydelen og for ulike arrangementer. Gulvet på plassen vil bli laget som et teppe med mosaikk som er ment å gjenspeile befolkningen på Furuset, med blant annet inspirasjon fra Selbumønster, afrikanske grafikk og persisk teppe.[15]

Verdensparken er 52 dekar stor, ca. 400 meter på det lengste nord-sør, og grunnen er eiet av kommunen. Parken er regulert til friområde, med unntak av et mindre område som er regulert til gang- og sykkelvei.[16] Parken er finansiert av staten ved Direktoratet for naturforvaltning (fra 2013 Miljødirektoratet), Oslo kommune gjennom Groruddalssatsingen og prosjektet Torg og møteplasser, og Sparebankstiftelsen DNB NOR. Parken hadde en kostnadsramme på 41 millioner kroner, og arbeidet var delt i tre etapper.[17] Hele parken kostet 52 mill. kr da den sto ferdig i 2016.[18] Byggeherre var Oslo kommune ved Frluftsetaten (senere Bymiljøetaten) og Bydel Alna, Friluftsetaten hadde prosjektledelsen,[19] mens Sundt og Thomassen landskapsarkitekter AS detaljprosjekterte parken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forprosjektrapporten
  2. ^ Verdensparken. Bydel Alna, Gran barnehages hjemmeside, 22. august 2012, ikke lenger tilgjengelig.
  3. ^ Turkart Oslo øst. Oslo kommune, Friluftsetaten, uten år og Verdensparken. Parkourpark. Landskapspark. Ny belysning, side 5
  4. ^ Forprosjektrapporten
  5. ^ Forprosjektrapporten, side 6 og 9-11.
  6. ^ Plankontoret for Groruddalen., Oslo kommune, Plankontorets hjemmeside Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. og Områdeløft på Furuset. Bydel Alnas hjemmeside, 19. juni 2012, og Verdensparken på Furuset. Oslo kommune, Bydel Alnas hjemmeside (alle besøkt 17. desember 2013)
  7. ^ Verdensparken på Furuset. Husbanken hjemmeside, 7. mai 2013, Verdensparken. Husbanken, faktaark, Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. og Invitasjon til folkemøte om Verdensparken på Furuset. Bydel Alna, 23.september 2011 (begge besøkt 17. desember 2013)
  8. ^ Forprosjektrapporten, side 6 og 10
  9. ^ Ingrid Helsing Almaas: «En annen hverdag.» Arkitektur N, 04/13, side 10–11, og «Bevegelse og aktivitet i en urban fremtid», samme sted, 4/13, side 64–71.
  10. ^ park & anlegg 6/2013, side 37.
  11. ^ Verdensparken på Furuset. Oslo kommune, Bydel Alnas hjemmeside og Vedlegg 2, side 10
  12. ^ «Lekelandskapet i Vrdensparken.» park & anlegg 7/2016, side 18–21.
  13. ^ Verdensparken. Parkourpark. Landskapspark. Ny belysning. Vedlegg 2, og park & anlegg 6/2013, side 38.
  14. ^ Tidligere vinnere. lyskultur.no, uten dato Arkivert 17. april 2015 hos Wayback Machine.. (besøkt 22. mars 2015)
  15. ^ Utemiljø 2/2011 og Forprosjektrapporten, side 10
  16. ^ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Kart; velg Alna, tekst: velg excel-filen Grøntregistrering 14.05.2009 og bydel 12, arealnr. 120801 og 120802. (besøkt 19. desember 2013)
  17. ^ Ny bydelspark i Groruddalen. Plankontoret for Groruddalens hjemmeside og park & anlegg 6/2013, side 37
  18. ^ «Siste del av Verdensparken står ferdig.» park & anlegg 5/2016, side 55.
  19. ^ Verdensparken på Furuset. Husbanken hjemmeside, 7. mai 2013 (besøkt 19. desember 2013)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Verdensparken i Oslo. Landets første parkkouranlegg er åpnet.» Park & anlegg 6–2013, side 36–38.
  • «Utvikling av Verdensparken.» Oslo kommune, Bymiljøetatens hjemmeside, 4. juni 2012, ikke lenger tilgjengelig

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]