Etterstadparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Etterstadparken
Etterstadparken midtpart sett mot nordøst.jpg

Etterstadparken
59°54′34″N 10°47′56″Ø

Etterstadparken er en park i bydel Gamle Oslo. Den ble anlagt som kjerne i boligstrøket Etterstad, som ble anlagt med frittstående lavblokker i siksakkmønster i 1940- og 50-årene. Store grønne områder mellom bygningene går over i parken. Dette dannet mønster for senere drabantbyer.

Navnet Etterstadparken er ikke brukt av offentlige myndigheter, men er i vanlig bruk.

Beliggenhet og bebyggelse rundt[rediger | rediger kilde]

Parken ligger på Etterstadsletta, i skrånende terreng mot sørvest, med utsyn til fjorden og Asker og Bærum. Rundt parken ligger frittliggende lavblokker og ett høyhus, som alle har adresse til Etterstadsletta. Blokkene nordvest for parken ble fullført i 1946–47, mens blokkene sør og sørøst for parken ble fullført fra 1950 til 1957.[1] I vestenden grenser parken til Biskop Jens Nilssøns gate og til Etterstad videregående skole. Øst i parken ligger Etterstad barnehage med adresse Etterstadsletta 45.

Parken har ikke direkte tilknytning til turveinettet.

Parkens utforming og historie[rediger | rediger kilde]

Etterstadparken er 39,6 dekar stor, barnehagens areal inne i parken på 3,9 dekar ikke medregnet. Grunnen er eiet av kommunen og den er regulert til friområde.[2] Parken har en avlang form, og er ca. 450 meter lang og under 100 meter bred, bortsett fra et bredere parti midt i. Den ligger øst–vest, og i vest går parken over Biskop Jens Nilssøns vei, videre over jernbanen og til Etterstad kolonihager. De mange trærne står enkeltvis og i grupper og rammer inn parken, som for det meste er dekket av plen. Et nett av gangveier på langs og tvers dekker parken.[3]

Reguleringssjef Harald Hals utformet i 1929 er ambisiøs, klassisistisk plan for Etterstad, med siktlinjer, monumentale bygninger og en hovedakse som forlengelse av Danmarks gateVålerenga. Hals kom tilbake til Etterstad i 1946, med en plan som var av de aller første laget med trafikkseparering (biltrafikken går fortsatt rundt boligområdet) og store, felles grøntområder mellom boligene, som går over i en park som midtpunkt i områedet. Dette var «byen i parken», et prinsipp i funksjonalistisk byplanlegging, og Etterstad kom til å danne mal for mange drabantbyer i 1950-årene.[4]

Tilgjengelige kilder angir ikke når parken ble anlagt. Flyfoto fra 1953 viser at området der parken ligger, var byggeplass og at det fremdeles sto brakker fra krigstiden,[5] mens uteområdene var opparbeidet og det var plantet noen nåletrær i 1962.[6]

Midt i parken ligger en lekeplass. Utenfor Etterstad videregående skole ble det laget en hellelagt område med benker inn i parken i forbindelse med ombygging av skolen i 2007.[7] Ved plassen ligger en sandvolleyballbane.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 2010-utgaven, side 159
  2. ^ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Kart med forklaring, bydel Gamle Oslo, areal nummer 15003 (parken) og 15004 (barnehagen). Utarbeidet ifm. utkast til grøntplan for Oslo. Ikke lenger tilgjengelig på internett.
  3. ^ Tor Møllebak og Svein Grønvold: Parker i Oslo. Turgleder. Oslo, Tun, 2011, side 48–49. ISBN 978-82-529-3343-7.
  4. ^ Kronborg, Anne-Kristine og Ivan Brodey: OBOS : 100 borettslag 1929–2013. Oslo, Press, 2014, side 40–43. ISBN 978-82-7547-598-3 Harald Hals: Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til generalplan for Oslo. Oslo, Aschehoug, 1929, side 208 og 209.
  5. ^ Bilde fra oslobilder.no, 1953. (besøkt 8. desember 2015)
  6. ^ Bilde fra oslobilder.no, 1962. (besøkt 8. desember 2015)
  7. ^ «Etterstad videregående skole – nybygg og ombygging». Byggenytt, 7/8, 2007, side 14–16. Arkivert 10. desember 2015 hos Wayback Machine. (besøkt 8. desember 2015)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]