Hopp til innhold

Sinsenparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sinsenparken ved Lørenveien.

Sinsenparken er en park mellom Lørenveien og GjøvikbanenSinsen i Oslo. Oslo kommune bruker Sinsenparken også om et område ved Schouterrassen lenger syd på Sinsen.

Parken ved Lørenveien

[rediger | rediger kilde]

Parken er avgrenset av Lørenveien i nordøst, Sinsen videregående skole og Sinsenparken barnehage i sørøst, noen anlegg for idrett og Gjøvikbanen i sørvest og Båhusveien i nordvest. Sinsenparken er 21,2 dekar stor, grunnen er eiet av kommunen og regulert til friområde.[1] Bydel Grünerløkka forvalter og drifter parken.[2]

Navnet Sinsenparken er brukt av Oslo kommune i Kommunedelplan torg og møteplasser.[3] I andre sammenhenger er navnet Sinsenjordet brukt.[4] Parken er også oppført som kulturminne i Riksantikvarens base Kulturminnesøk.[5]

Minnesmerke over 24 beboere fra Sinsen som falt under andre verdenskrig.


I parken står det en bauta som minnesmerke over 24 Sinsen-beboere som falt under andre verdenskrig. Bautaen ble avduket i september 1949.[6]

Parken ved Schouterrassen

[rediger | rediger kilde]

Sinsenparken brukes også om en ca. 6 dekar stor gressflate på et garasjetak mellom gatene Schouterrassen og Olaf Schous vei litt lenger sør enn Sinsenparken omtalt ovenfor. Området er avgrenset av 6 etasjers boligbebyggelse på tre kanter, i sørvest er det vidt utsyn over Oslofjorden. Det er et aktivitets- og rekreasjonsområde for nærmiljøet og brukes til frilek, ballspill, mosjon, hundelufting, solbading, grilling, sosiale sammenkomster og annen rekreasjon. Hele flaten er dekket av gress, og i den nordøstre del av parken finnes noen store trær.

For å sikre at området ikke skulle bli bebygget, tok foreningen Sinsenparken Vel (tidligere Aksjon Sinsenparken) initiativ til en reguleringsplan som ble utarbeidet av INBY og fremmet for Plan- og bygningsetaten.[7] Bakgrunnen var at kommunen i 1998 solgte garasjeanlegget og grunnen oppå til eieren av garasjeanlegget, og denne ville bebygge området. Sinsenparken Vel sa seg villig til, ved et positivt vedtak, å ta på seg ansvaret for detaljplanlegging, opparbeidelse og drift av området, mens bruken av arealet ville være for allmennheten. Etaten førte saken videre,[8] og bystyret vedtok regulering til fellesområde lek og opphold m.m. i oktober 2009.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]