Sommerroparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sommerroparken
Kart
Sommerroparken
59°54′54″N 10°43′07″Ø

Sommerroparken etter oppussing sommeren 2009
Skulpturen «Mannen med nøkkelen» fra Borgerne i Calais, av Auguste Rodin.

Sommerroparken er en liten park ved Solli plassFrogner i Oslo.

Parken ble tidligere også kalt Solliparken og Solli park.[1] Sommerrogata park er også brukt.[2] Men kommunen kaller den allerede i 1887 Sommerroparken.[3]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Sommerroparken ligger mellom Henrik Ibsens gate (inntil 2006 Drammensveien), som utgjør Solli plass, og Sommerrogata, en smal gate langs bygningen på nordsiden av plassen. Parken ender i vest ved rundkjøringen der Frognerveien, Drammensveien og Bygdøy allé begynner.

Parken og historie[rediger | rediger kilde]

Parken og utforming har høye trær, er cirka 200 meter lang, men bare 6-8 meter bred. Mot Henrik Ibsens gate avgrenses parken av en mur, slik at man har godt utsyn fra parken.

Parken ligger på grunnen til den lille løkken Sollibakken, en trekant mellom Drammensveien og Frognerveien. Navnet kommer imidlertid fra Bernt Ankers store løkke Sommerro, som strakte seg fra Hjortnes til Slottsparken, og som Sollibakken grenset mot i nord og øst. Området var populært for promenade allerede i 1850-årene.

Eieren av Sollibakken hadde ikke papir på sitt eierskap, og i 1843 ga kommunen løkken til Oslo Bys Vel,[4] som opparbeidet parken fra slutten av 1850-årene til den var ferdig i 1874. Det ble gjort et stort arbeid med fjellsprengning og planering, og det ble plantet lønn, kastanjer, bjerk, pil og syriner. Løkkehuset ble først revet i slutten av 1870-årene, og deretter, i 1879-80, ble anlegget planert og beplantningen satt i full stand. I 1886 var parken 2146 kvadratmeter stor.[5]

I 1912 tilbyr Oslo Byes Vel kommunen å opparbeide parken på nytt, og avsetter 3000 kr til dette. En betingelse var at «det grønne hus», som sto der aviskiosken står i dag, skulle bort. Bygartner Marius Røhne tegner i 1916 et forslag uten det grønne hus, men dette aksepteres ikke sentralt i kommunen, og opprustningen blir av denne grunn ikke gjennomført før langt ut i 1920-årene.[6]

Trærne langs Oslo lysverkers bygning (og videre til krysset med Parkveien) ble tatt ned da denne ble bygget i 1931. Ved anlegget av rundkjøring på Lapsetorvet og utvidelse av Solli plass i slutten av 1930-årene ble parken sterkt innskrenket i bredden og muren ble satt opp.

I 2009 ble parken opparbeidet på nytt av kommunen, med brostein og nye benker rundt skulpturen.

Skulpturen «Mannen med nøkkelen»[rediger | rediger kilde]

I parken står skulpturen «Mannen med nøkkelen» av den kjente franske billedhuggeren Auguste Rodin, som inngår i hans verk «Borgerne fra Calais» og viser Jean d’Aire som bærer frem bynøklene. Skulpturen var en gave fra maleren Frits Thaulow til Oslo by. Etter en opprivende debatt om plassering, der Thaulow ønsket Egertorget, ble skulpturen avduket i Sommerroparken i 1902.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ For Solliparken se for eksempel Berg, side 281, for Solli park se Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967, side 17
  2. ^ Samferdselsetaten, Oslo kommune, Årsberetning 2009, side 27 (avlest 22. februar 2010)
  3. ^ Femtiaars-Beretning, blant annet side 242.
  4. ^ Femtiaars-Beretning, side 242
  5. ^ Femtiaars-Beretning, side 244 og 245
  6. ^ Berg, side 281-82

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arno Berg: Selskabet for Oslo Byes Vel 1811-1936. Oslo, Det Mallingske boktrykkeri, 1938, side 190-92 og 281-83. Bygartnerens forslag til utforming er vist på kart på side 283.
  • Byminner 2/1983 side 32
  • Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Christiania, Christiania Magistrat, 1892.
  • Finn Holden: Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo, Andersen & Butenschøn, 2007, side 91
  • Oslo byleksikon, 2000-utgaven, side
  • Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967, ss. 199-202 og 282
  • Leif Thingsrud: «Anno 1902 – Bystyret for 100 år siden. En skulptur til besvær». I: Tobias 2/2002. Om debatten om plassering av skulpturen (besøkt 1. august 2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]