Pilestredet park

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′12,738″N 10°44′15,637″Ø

Ballplassen (torget) og Kvinneklinikkparken. Tidligere Øyeavdelingen til høyre
Nye boliger langs Stensberggata

Pilestredet park er et strøk rett nord for Oslo sentrum, i bydel St. Hanshaugen, på det området der Rikshospitalet lå frem til 2000. Strøket er på 2000-tallet bygget ut med vel 1 400 boliger og lokaler for næring og utdanning. Leilighetene her er blant de dyreste i Oslo i 2008. Pilestredet park er et byøkologisk prosjekt, med miljøvennlige løsninger på mange områder, og med grøntanlegg som setter sterkt preg på strøket.

Gaten Pilestredet park er adressen til de fleste av gangveiene og bygningene i strøket.

Beliggenhet og avgrensning[rediger | rediger kilde]

Pilestredet park omfatter et område på om lag 70 dekar, og grenser til

Strøket ligger i en helling mot syd og vest, som gir utsikt og bidrar til følelsen av å være utenfor sentrum. Avstanden mellom ytterpunktene i strøket er 5-600 meter, avstanden til Karl Johans gate om lag 500 meter på det minste.

Rikshospitalet var en så dominerende institusjon i byen at de aller fleste Oslofolk visste hvor det lå. Områdets tilknytning til strøksnavnet Meyerløkka var derfor svak. Pilestredet park fikk raskt stor oppmerksomhet og etablerte seg som eget strøk i folks bevissthet på 2000-tallet, antakelig det første nye strøket i indre by siden annen verdenskrig, med unntak av de nye boligstrøkene i Fjordbyen.

Bebyggelse og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Boliger og nærings- og undervisningsbygg[rediger | rediger kilde]

Studentboligene langs Holbergs gate
Kvinneklinikken, inngangspartiet med skulpturene «To» av Nico Widerberg
Muren langs Pilestredet
Gangsti fra Gjenbruksparken, mellom Pilestredet park nr. 22 og 27
Kvinneklinikkparken, med drikkefontene, treskulptur (kastanje) og vannløp
Sentralparken
Gjenbruksparken
Hospitalplassen
Gjenbrukt granitt og knust betong som plassgulv. Sentralparken
Granittportal fra gamle Rikshospitalet som sandkasse. Sentralparken

Bygningsmassen på 138 000 kvadratmeter, av disse er 65 500 nybygget. Det finnes cirka 1430 boliger, av disse 129 studentboliger, som utgjør cirka 99 000 kvadratmeter, det vil si i gjennomsnitt cirka 70 kvadratmeter størrelse. Av boligene er om lag 350 skapt ved ombygging av sykehusbygningene, de øvrige er nybygg. I boligmassen, utgjør ettromsleiligheter 14%, toroms 30%, treroms 40% og fireroms 16%.[1]

Høgskolen i Oslo holder til i den tidligere kirurgiblokka, og mot Holbergs gate er det bygget nytt hus med studentboliger.

Kvinneklinikken (11 000 kvadratmeter) fra 1914 åpnet i 2006 som Domus & Medicus, med leietakere som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsebiblioteket, apotek, Norsk helsesenter m.fl. Nico Widerberg har utsmykket Kvinneklinikken og utenfor bygningen står hans skulptur «To». I underetasjen finnes en kommunal minigjenbruksstasjon, med inngang fra gangveien i øst.

To matforretninger og to serveringssteder finnes, ingen kulturtilbud.

Arkitektene bak Pilestredet park er Gasa Arkitekter AS, Lund og Slaatto AS, ArkiForum arkitekter AS, Spor arkitekter AS, Enerhaugen Arkitektkontor AS, Code arkitektur as, Arkitektkontoret Nord as, Hille Melbye arkitekter AS og Felix Arkitekter AS.

Smittemuren[rediger | rediger kilde]

Muren langs Nordahl Bruns gate og Pilestredet er bevart, og det er laget to hull for gangtrafikk og ett for adgang til parkeringsanlegget.

Vernede bygninger[rediger | rediger kilde]

Overlegeboligen, Kvinneklinikken og den gamle administrasjonsbygningen, adresser Pilestredet park hhv. 6, 7 og 21, og muren langs Pilestredet, er spesialområde bevaring. Bakteriologisk institutt og Øyeavdelingen, med adresse hhv. nr. 11 og 15, står også på Byantikvarens gule liste[2] som bevaringsverdig.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Det bor mellom 1 500 og 2 000 mennesker i Pilestredet park i 2008.[3] Pilestredet park har en eldre befolkning enn de andre strøkene som ligger helt tett på sentrum, med en andel over 40 år på over 30 prosent, noe som ligger nærmere etablerte strøk lenger fra sentrum.

Parker, plasser og trafikk[rediger | rediger kilde]

Grønt og bilfritt strøk uten gjerder og porter[rediger | rediger kilde]

Det er lagt stor vekt på å gjøre uteområdene attraktive, gjennom grøntanlegg som har høstet anerkjennelse. Felles uteområder utgjør cirka 23 dekar. Bruken av vegetasjon, utforming av parker, gangveier og gårdsrom er variert og preget av høy materialkvalitet. Åpent vann er brukt flere steder, og fjell er frilagt, blant annet alunskifer ved Overlegeboligen. Alle gangveiene er laget av gjenbrukt betong og stein. Juryen som tildelte Byggeskikkprisen sier:

SitatLandskapsarkitekturen er sterkt og bevisst formet for å gi nye opplevelser gjennom alle årstider. Et overordnet og styrende grep for de synlige økologiske bestanddelene, som biologisk mangfold, drift og varighet over tid, klimatilpasning, overvannshåndtering, materialbruk, gjenbruk, grønne vegger og grønne tak gir sammenhengende kvaliteter gjennom hele området.Sitat

Det finnes ikke inngjerding i Pilestredet park, selv om boligene ligger fritt, uten gårdsrom midt i kvartaler. Dette, sammen med to hull for fotgjengere i muren mot Pilestredet, gir mange mulige ruter gjennom strøket til fots og på sykkel. Ballplassen (torget) og Hospitalplassen har serveringstilbud og forretninger og signaliserer klart at dette er tilgjengelig for allmennheten. Mange av gangveiene, parkene og gårdsrommene vil lett oppfattes som gårdsrom for beboerne og ikke invitere de som ikke bor i strøket til å slå seg ned. Sammen med mangelen på kultur- og andre tilbud til allmennheten, gjør dette at strøket bidrar lite til bylivet, til å ligge så sentrumsnært.

Strøket har ikke gjennomkjøring. Dekningen av underjordiske parkeringsplasser er imidlertid god, omtrent 30% høyere enn normen for indre by i 2008. Det er bygget 2,5 sykkelparkeringsplasser per leilighet.

Fellesområdene er utformet av landskapsarkitektfirmaene Bjørbekk & Lindheim og Asplan Viak på oppdrag av Statsbygg, og driftes av et eget selskap der utgiftene dekkes av næringsvirksomhetene og boligselskapene.

Ballplassen (torget) og Kvinneklinikkparken[rediger | rediger kilde]

Ballplassen ligger som et trafikknutepunkt og sentralt torg med en restaurant og matbutikk. Her er det anlegg for petanque og brettspill. Et planlagt felt for ballspill ble skrinlagt av hensyn til forventet støy, som ville være uønsket for godt voksne boligkjøpere.

Kvinneklinikkparken ligger i hellingen ned fra Kvinneklinikken. En trapp langs vestsiden og gangvei langs østsiden fører fra Ballplassen til Stensberggaten, begge med vannrenner. Treskulpturen i parken, av Marcela Romagnoli fra Chile, er laget av et lokalt kastanjetre. Dette og to andre kunstverk er gitt av fire av utbyggerne.

Sentralparken[rediger | rediger kilde]

Sentralparken, også kalt Slangeparken etter keramikkslangen som ligger ved den nye lekeplassen, ble anlagt i 1883. Parken er rektangulær og ligger midt i området. Det hellende terrenget gir mye sol i parken, som ble gjenåpnet i 2006. Det sirkelrunde bassenget er rehabilitert, og midt i er det plassert en vanngardin. Gamle kastanjer og andre løvtrær er bevart. Vest i parken finnes lekeplass. En trapp i portal gjennom tidligere øre-, nese-, halsavdelingen munner ut i parkens nordkant.

Gjenbruksparken[rediger | rediger kilde]

Den lille Gjenbruksparken ved den gamle administrasjonsbygningen er i særlig grad laget av gjenbrukte materialer. I parken står skulpturen Skilpadde, av Arne Mæland fra Os, laget av granitt fra det gamle Rikshospitalet.

Hospitalplassen[rediger | rediger kilde]

Plassen er bygget som lokk på parkeringshus, med bølgende gresspartier og pergola langs nordkanten, der det er kafé. På plassen finnes et basseng.

Byøkologi[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen av strøket ble vedtatt som et byøkologisk prosjekt:

  • et eget miljøoppfølgingsprogram for planlegging, riving og bygging
  • svært høy gjenbruk av materialene fra rehabilitering og riving, også sett internasjonalt – opp til 96% (rivemasser), for byggavfall fra 75 til 85% – 82 500 tonn betong og tegl er knust i knuseanlegg på området og gjenbrukt der, 2 600 tonn metall er sortert ut og sendt til omsmelting
  • byggeprosessene og materialbruken er miljøvennlig, med krav til energisparing og sunne materialer
  • det er tilrettelagt for avfallssortering, og kompostering i eget komposteringshus i nedkant av kvinneklinikkparken
  • bilbruken er svært liten inne i strøket, som har et nett av gang- og sykkelveier
  • grøntanleggene preget hele strøket og det er beholdt godt med areal til parkområder
  • alle nye bygninger har beplantning på taket, og overflatevann blir ledet i åpne vannløp langs gangveier og til fordrøyningsbassenger, og gjenbrukt i bassenger og små fuglebad[4]
  • strøket er tilknyttet fjernvarmenettet i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det nedre området langs Nordahl Bruns gate, der Rikshospitalet første etablerte seg fra 1883, var kjøpt av staten i 1865. Sykehuset flyttet fra Empirekvartalet øst for Akersgata, der Regjeringskvartalet i dag ligger.

Her hadde nattmannen, byens renovasjon, holdt til fra slutten av 1600-tallet til 1825, da nattmannen flyttet til nåværende Stensparken. I 1825 kjøpte Peder Kjerulf området og bygget Bakkehuset.

Stensbergløkken, øvre del av strøket, har navn etter kjøpmann Adam Rentz Steen, som kjøpte løkken i 1785. I 1807 kjøpte Jacob Meyer løkken, senere de øvrige løkker frem til Pilestredet og bygget hovedhuset Stensberg ved krysset Ullevålsveien / Stensberggaten (revet rundt 1915). Løkken kaltes senere Keyserløkken etter Jacob Meyers datter Gitte Keyser. Staten kjøpte løkken i 1890 for å bygge sykehuset videre ut.

Sykehuset ble bygget ut i mange etapper.

Sentralparken ble anlagt i forbindelse med at sykehuset flyttet inn på 1880-tallet, parken i skråningen syd for Kvinneklinikken ble anlagt sammen med bygningen rundt 1916.

Vedtaket om å flytte Rikshospitalet til Gaustad ble fattet i 1992. En idékonkurranse i 1991 om fremtidig bruk ble vunnet av ArkiForum (nå Spor Arkitekter) med prosjektet Hospitality. Reguleringsplan ble vedtatt i 1997, og samme år fikk Statsbygg oppdraget å utvikle Pilestredet park. Miljøoppfølgingsprogrammet var utarbeidet i 1999. OBOS Nye Hjem AS og Selmer Bolig AS kjøpte tomtene i 1999 og 2000 og dannet Pilestredet park Boligbygging ANS, og dette selskapet var den største utbyggeren av nye boliger.

Samlet salgssum for eiendommene ble 507 millioner kroner. Navnet Pilestredet park kom i bruk i 1996 og ble fastsatt av staten i 2000. Utflyttingen av Rikshospitalet skjedde i 2000, og de første boligene ble tatt i bruk i 2003.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beregnet på grunnlag av opplysning om 1234 leiligheter i Statsbyggs ferdigmelding s. 26, studentboligene holdt utenfor.
  2. ^ Byantikvarens gule liste, velg kolonne Gate / Pilestredet park
  3. ^ Rode 0203 omfatter også kvartalene på Meyerløkka nord for Nordahl Bruns gate og et kvartal nord for Holbergs gate, slik at det ikke er tilgjengelig tall bare for Pilestredet park. Økningen i innbyggere i roden fra 1. januar 2003 til 1. januar 2008 er 1 585
  4. ^ «Vatn – begeistring, glede og fascinasjon.» park & anlegg 6/2011, side 9–10.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arkitektur N 03/08, ss. 50-65. Tre artikler om arkitektur, grøntområdene og Pilestredet park som byøkologisk prosjekt.
  • Øyvind Larsen og Magne Nylenna (red.): «Kvinneklinikken som ble medisinsk senter». Tidsskriftet Michael 2006:3, supplement. Det Norske Medisinske Selskab, 2006, 128 sider.
  • Finn Holden: Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo, Andersen & Butenschøn, 2007, side 83 og 123. Om løkkenes historie.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]