Høyde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Høydehopp.

Høyde er en måling av avstanden fra nederst til øverst av noe som er oppreist. Målingen må gjøres vertikalt, ellers benevnes den lengde (eller noen ganger bredde). Som med lengde og bredde, er høyde målt i enheter for lengde.

I geodesi er høyde den metriske, vertikale avstanden et punkt (vanligvis i terrenget, som for eksempel en fjelltopp) har over en referanseflate, som for eksempel gjennomsnittlig havnivå. En mer presis definisjon av en referanseflate er en geoide, som er ekvipotensialflaten til geopotensialet som sammenfaller, i gjennomsnitt, med gjennomsnittlig havnivå. En høyde som er målt i forhold til en geoide kalles ortometrisk høyde.

Menneskers høyde er noe man studerer innenfor antropometri. Som det er blitt påpekt i en artikkel [1] i The New Yorker er gjennomsnittshøyden til menneskepopulasjoner et bekvemt mål på alle faktorene som påvirker en gruppes velvære. Mens variasjoner i høyde i en populasjon er avhengig av genetikk, så er er variasjoner i høyde mellom populasjoner først og fremst avhengig av miljøet. FN bruker høyde, som ett av flere mål, for å overvåke ernæringsforhold i utviklingsland. I menneskepopulasjoner kan høyde uttrykke komplekse data om en gruppes oppvekst, sosiale forhold, ernæring og helseforhold.