Kulm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kulm
Kulm - Skiflugschanze2.jpg
Kulm i juni 2005, før siste ombygging.
Foto: Dominik Stadler
StedØsterrike Bad Mitterndorf
Åpnet1950
Siste større ombygging2014
K-punkt (bakkest.)K200 (HS235)
Anerkjent bakkerekord244 m - Slovenia Peter Prevc, 16. januar 2016
Mesterskap, viktige rennVM i skiflyging 1975, 1986, 1996, 2006, 2016, verdenscup, skiflygingsuke
Map
Kulm
47°32′32″N 14°00′00″Ø
Wikimedia Commons Kulm på Commons
Terrengløp i unnarennet i Kulm, september 2011
Hopper i svevet i Kulm, mars 1962.
Foto: Dragiša Modrinjak / Večer

Kulm er en skiflygingsbakke i Bad Mitterndorf i Østerrike. Etter siste ombygging i 2014 har den K-punkt 200 meter og bakkestørrelse 235 meter.[1] Bakken er eid av WSC Bad Mitterndorf.

Kulm har hatt VM i skiflyging fem ganger og brukes jevnlig i verdenscupen. Bakkerekorden er 244 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) i tredje konkurranseomgang i VM i skiflyging 16. januar 2016.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første hoppbakken i Bad Mitterndorf ble bygd i 1908, og fikk med tiden hopp på over 30 meter. Planleggingen av skiflygingsbakken startet i 1947, og bakken ble åpnet i 1950. Den hadde da størrelse K100. Hubert Neuper senior, far til den senere verdenscupvinneren Hubert Neuper junior, gjorde det første hoppet på 96 meter. Lengste hopp i åpningsrennet hadde Rudi Dietrich med 103 meter.

Etter at FIS i 1951 besluttet å tillate bygging av skiflygingsbakker med maksimal størrelse K120, bygde arrangørene i Bad Mitterndorf ut bakken, og under skiflygingsuka i 1953 satte Sepp Bradl bakkerekord med 122 meter. Denne første skiflygingsuka i Bad Mitterndorf ble imidlertid skjemmet av økonomiske uregelmessigheter rundt billettsalget, noe som førte til store overskrifter i avisene i dagene etter arrangementet.[2]

Fra og med 1952 gikk skiflygingsukene på rundgang slik at Oberstdorf, Bad Mitterndorf og Planica hadde skiflygingsuke hvert tredje år. Den første verdensrekorden i Kulm ble satt i 1962, da Peter Lesser (Øst-Tyskland) tangerte rekorden på 141 meter. Lesser satte også verdensrekord i Kulm i 1965, da han hoppet 145,5 meter.[3][4]

Kulm var i 1975 arena for det tredje verdensmesterskapet i skiflyging. Skiflygings-VM har også blitt arrangert i denne bakken i 1986, 1996, 2006 og 2016. Under VM i 1986 tangerte Andreas Felder verdensrekorden på 191 meter. I tiden etter dette stod Planica for alle verdensrekordene, frem til Vikersundbakken ble utbygget (2010) og ny verdensrekord ble satt der 11. februar 2011 av Johan Remen Evensen (243 og 246,5 meter).

Den gjeldende verdensrekorden i skiflyging for kvinner er satt i Kulm. I februar 1997 forbedret Eva Ganster (Østerrike) verdensrekorden flere ganger, sist til 167 meter. I januar 2003 satte Daniela Iraschko (også Østerrike) verdensrekord med 200 meter.[5]

I 2014 ble Kulm utbygd fra K185 (HS200) til K200 (HS225), i teorien samme størrelse som Vikersundbakken og skiflygingsbakken i Planica. Under verdenscuprennet i januar 2015 kom hopperne for høyt over kulen, og en mindre ombygging måtte gjøres høsten 2015 for å bøte på problemet.[6] Fram til den siste utbyggingen fulgte bakken terrenget og var regnet som verdens største naturbakke.

Kulm var igjen arena for VM i skiflyging i 2016. I løpet av mesterskapet ble bakkerekorden forbedret tre ganger, sist til 244 meter av Peter Prevc.

Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, fikk Kulm endret bakkestørrelse til 235 meter, uten at selve bakken var ombygd. Den har dermed samme bakkestørrelse som skiflygingsbakken i Oberstdorf, men litt mindre enn bakkene i Vikersund og Planica.[1][7]

Stygge fall[rediger | rediger kilde]

I likhet med skiflygingsbakken Čerťák i Harrachov har Kulm i noen grad vært kjent for stygge fall. Særlig var dette et tema under VM i skiflyging 1986, da blant annet Rolf Åge Berg (Norge), Masahiro Akimoto (Japan) og Ulf Findeisen (Øst-Tyskland) falt og skadet seg alvorlig.[8] Allerede under skiflygingsuka 1962 falt finske Pekka Salo og brakk en ryggvirvel og ble lam.[9] Østerrikske Lukas Müller pådro seg lammelser etter at han under prøvehopping foran VM i skiflyging 2016 falt og brakk to halsvirvler.[10]

Bakkerekorder[rediger | rediger kilde]

Listen er neppe fullstendig.

Menn[rediger | rediger kilde]

Dato Navn Lengde
[2]8. mars 1950   Østerrike Alois Leodolter 100 m
9. mars 1950   Østerrike Rudi Dietrich 101 m
11. mars 1950   Østerrike Hans Eder 102 m
11. mars 1950   Østerrike Hans Eder 102,5 m
[2]12. mars 1950   Østerrike Rudi Dietrich 103 m
16. mars 1951   Østerrike Sepp Bradl 115 m
27. februar 1953   Øst-Tyskland Toni Brutscher 116 m
28. februar 1953   Østerrike Sepp Bradl 120 m
[2]9. mars 1956   Tyskland Werner Lesser 125 m
20. mars 1959   Norge Torbjørn Yggeseth 127 m
1. mars 1962   Øst-Tyskland Peter Lesser 141 m Verdensrekord
21. mars 1965   Øst-Tyskland Peter Lesser 145,5 m Verdensrekord
15. mars 1975   Østerrike Karl Schnabl 151 m
5. mars 1978   Østerrike Edi Federer 164 m
12. mars 1982   Østerrike Hubert Neuper 166 m
Dato Navn Lengde
12. mars 1982   Finland Matti Nykänen 166 m
13. mars 1982   Østerrike Hubert Neuper 167 m
14. mars 1982   Flagget til Finland Matti Nykänen 169 m
7. mars 1986   Flagget til Østerrike Franz Neuländtner 188 m
9. mars 1986   Østerrike Andreas Felder 191 m Verdensrekord
[11]8. februar 1996   Tyskland Jens Weißflog 201 m
8. februar 1997   Japan Takanobu Okabe 205 m
31. januar 2003   Tyskland Sven Hannawald 214 m
10. januar 2009   Østerrike Gregor Schlierenzauer 215,5 m
[12]9. januar 2015   Slovenia Jurij Tepeš 220 m
[12]9. januar 2015   Slovenia Robert Kranjec 221 m
[12]9. januar 2015   Tyskland Severin Freund 237,5 m
15. januar 2016   Japan Noriaki Kasai 240,5 m
15. januar 2016   Slovenia Peter Prevc 243 m
16. januar 2016   Slovenia Peter Prevc 244 m

Kvinner[rediger | rediger kilde]

Dato Navn Lengde
4. februar 1997   Østerrike Eva Ganster 141 m Verdensrekord
5. februar 1997   Østerrike Eva Ganster 161 m Verdensrekord
6. februar 1997   Østerrike Eva Ganster 163 m Verdensrekord
7. februar 1997   Østerrike Eva Ganster 164,5 m Verdensrekord
9. februar 1997   Østerrike Eva Ganster 165 m Verdensrekord
9. februar 1997   Østerrike Eva Ganster 167 m Verdensrekord
29. januar 2003   Østerrike Daniela Iraschko-Stolz 188 m Verdensrekord
29. januar 2003   Østerrike Daniela Iraschko-Stolz 200 m Verdensrekord

Renn[rediger | rediger kilde]

Dato Størrelse Vinner Andre Tredje Type renn
[13]11.-12. mars 1950   K95 Østerrike Rudi Dietrich Flagget til Østerrike Hans Eder Flagget til Østerrike Werfener Huber
Flagget til Østerrike Fritz Ruepp 		Skiflygingsuke
[14]16.-18. mars 1951   K95 Østerrike Sepp Bradl Flagget til Vest-Tyskland Sepp Hohenleitner Flagget til Østerrike Rudi Dietrich Skiflygingsuke
[15]27. februar-1. mars 1953   K120 Østerrike Sepp Bradl Sveits Andreas Däscher USA Roy Sherwood Skiflygingsuke
[16]10.-11. mars 1956   K120 Tyskland Werner Lesser Finland Veikko Heinonen Norge Olaf B. Bjørnstad Skiflygingsuke
[17]20.-22. mars 1959   K120 Norge Torbjørn Yggeseth Tyskland Helmut Recknagel Østerrike Walter Habersatter Skiflygingsuke
[18]3.-4. mars 1962   K120 Øst-Tyskland Helmut Recknagel Vest-Tyskland Wolfgang Happle Vest-Tyskland Max Bolkart Skiflygingsuke
[19]20.-21. mars 1965   K120 Vest-Tyskland Henrik Ohlmeyer Øst-Tyskland Bernd Karwofsky Øst-Tyskland Peter Lesser Skiflygingsuke
[20]3. mars 1968   K120 Tsjekkoslovakia Zbyněk Hubač Østerrike Reinhold Bachler Tsjekkoslovakia Jiří Raška Skiflygingsuke
[21]19.-21. mars 1971   K120 Avlyst pga. vind Skiflygingsuke
14.-16. mars 1975   K165 Tsjekkoslovakia Karel Kodejška Øst-Tyskland Rainer Schmidt Østerrike Karl Schnabl VM i skiflyging
[22]3.-5. mars 1978   K165 Vest-Tyskland Peter Leitner Øst-Tyskland Falko Weißpflog Østerrike Alois Lipburger Skiflygingsuke
12. mars 1982   K165 Finland Matti Nykänen Østerrike Hubert Neuper Østerrike Andreas Felder Verdenscup
13. mars 1982   K165 Østerrike Hubert Neuper Finland Matti Nykänen Norge Ole Bremseth Verdenscup
14. mars 1982   K165 Østerrike Hubert Neuper Norge Ole Bremseth Østerrike Armin Kogler Verdenscup
8.-9. mars 1986   K185 Østerrike Andreas Felder Østerrike Franz Neuländtner Finland Matti Nykänen VM i skiflyging
23. februar 1991   K185 Sveits Stefan Zünd Finland Ari-Pekka Nikkola Sverige Per-Inge Tällberg Verdenscup
24. februar 1991   K185 Østerrike Stefan Horngacher Tyskland Ralph Gebstedt Østerrike Heinz Kuttin Verdenscup
30. januar 1993   K185 Tsjekkia Jaroslav Sakala Østerrike Werner Haim Østerrike Andreas Goldberger Verdenscup
31. januar 1993   K185 Tsjekkia Jaroslav Sakala Frankrike Didier Mollard Østerrike Andreas Goldberger Verdenscup
10. februar 1996   K185 Finland Janne Ahonen Østerrike Andreas Goldberger Finland Ari-Pekka Nikkola VM i skiflyging 1. dag, verdenscup
11. februar 1996   K185 Østerrike Andreas Goldberger Tyskland Christof Duffner Finland Janne Ahonen VM i skiflyging 2. dag, verdenscup
10.-11. februar 1996   K185 Østerrike Andreas Goldberger Finland Janne Ahonen Slovenia Urban Franc VM i skiflyging sammenlagt
8. februar 1997   K185 Japan Takanobu Okabe Østerrike Andreas Goldberger Slovenia Primož Peterka Verdenscup
9. februar 1997   K185 Slovenia Primož Peterka Østerrike Andreas Goldberger Japan Takanobu Okabe Verdenscup
19. februar 2000   K185 Tyskland Sven Hannawald Østerrike Andreas Widhölzl Norge Tommy Ingebrigtsen Verdenscup
20. februar 2000   K185 Avlyst Verdenscup
1. februar 2003   K185 Østerrike Florian Liegl Tyskland Sven Hannawald Polen Adam Małysz Verdenscup
2. februar 2003   K185 Tyskland Sven Hannawald Østerrike Florian Liegl Finland Matti Hautamäki Verdenscup
15. januar 2005   HS200 Østerrike Andreas Widhölzl Norge Roar Ljøkelsøy Polen Adam Małysz Verdenscup
16. januar 2005   HS200 Polen Adam Małysz Østerrike Andreas Widhölzl Finland Risto Jussilainen Verdenscup
13.-14. januar 2006   HS200 Norge Roar Ljøkelsøy Østerrike Andreas Widhölzl Østerrike Thomas Morgenstern VM i skiflyging
15. januar 2006   HS200 Norge Norge
Bjørn Einar Romøren
Lars Bystøl
Tommy Ingebrigtsen
Roar Ljøkelsøy
 Finland Finland
Janne Happonen
Tami Kiuru
Matti Hautamäki
Janne Ahonen
 Tyskland Tyskland
Michael Neumayer
Georg Späth
Alexander Herr
Michael Uhrmann
 VM i skiflyging, lagkonkurranse
10. januar 2009   HS200 Østerrike Gregor Schlierenzauer Sveits Simon Ammann Østerrike Martin Koch Verdenscup
11. januar 2009   HS200 Østerrike Gregor Schlierenzauer Finland Harri Olli Sveits Simon Ammann Verdenscup
9. januar 2010   HS200 Slovenia Robert Kranjec Sveits Simon Ammann Østerrike Martin Koch Verdenscup
10. januar 2010   HS200 Østerrike Gregor Schlierenzauer Slovenia Robert Kranjec Finland Harri Olli Verdenscup
15. januar 2012   HS200 Slovenia Robert Kranjec Østerrike Thomas Morgenstern Norge Anders Bardal Verdenscup, utsatt fra 14. januar
15. januar 2012   HS200 Norge Anders Bardal Japan Daiki Itō Polen Kamil Stoch Verdenscup
11. januar 2014   HS200 Japan Noriaki Kasai Slovenia Peter Prevc Østerrike Gregor Schlierenzauer Verdenscup
12. januar 2014   HS200 Slovenia Peter Prevc Østerrike Gregor Schlierenzauer Japan Noriaki Kasai Verdenscup
10. januar 2015   HS225 Tyskland Severin Freund Østerrike Stefan Kraft Slovenia Jurij Tepeš Verdenscup
11. januar 2015   HS225 Avlyst pga. vind Verdenscup
15.-16. januar 2016   HS225 Slovenia Peter Prevc Norge Kenneth Gangnes Østerrike Stefan Kraft VM i skiflyging
17. januar 2016   HS225 Norge Norge
Anders Fannemel
Johann André Forfang
Daniel André Tande
Kenneth Gangnes
 Tyskland Tyskland
Andreas Wellinger
Stephan Leyhe
Richard Freitag
Severin Freund
 Østerrike Østerrike
Stefan Kraft
Manuel Poppinger
Manuel Fettner
Michael Hayböck
 VM i skiflyging, lagkonkurranse
13. januar 2018   HS235 Norge Andreas Stjernen Norge Daniel André Tande Sveits Simon Ammann Verdenscup
14. januar 2018   HS235 Avlyst pga. vind Verdenscup
15. februar 2020   HS235 Polen Piotr Żyła Slovenia Timi Zajc Østerrike Stefan Kraft Verdenscup
16. februar 2020   HS235 Østerrike Stefan Kraft Japan Ryōyū Kobayashi Slovenia Timi Zajc Verdenscup
28. januar 2023   HS235 Norge Halvor Egner Granerud Østerrike Stefan Kraft Slovenia Domen Prevc Verdenscup
29. januar 2023   HS235 Norge Halvor Egner Granerud Slovenia Timi Zajc Østerrike Stefan Kraft Verdenscup

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 12. januar 2018)
  2. ^ a b c d KOP Chronik Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 19. mars 2016)
  3. ^ 145.5 m nov svetovni rekord (22. mars 1965, Delo)
  4. ^ P. Lesser: 145,5 m! (22. mars 1965, Delo)
  5. ^ Der Spiegel: Skiflug-Weltrekord – Schülerin macht es Hannawald vor (30. januar 2003)
  6. ^ Kronen Zeitung: Kulm- Schanze wird "WM- fit" (20. oktober 2015, besøkt 19. mars 2016)
  7. ^ Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 12. januar 2018)
  8. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 204-205)
  9. ^ ORF: 66 Jahre Weitenjagd (13. januar 2016, besøkt 19. mars 2016)
  10. ^ Der Spiegel: Verunglückter Skispringer Müller: "Am liebsten würde ich irgendwann wieder springen" (23. februar 2016, besøkt 19. mars 2016)
  11. ^ Weissflog prvi čez 200 m (9. februar 1996, Delo)
  12. ^ a b c FIS: Results Training (9. januar 2015)
  13. ^ Rekordsprung Dietrich am Kulm (s. 3, 13. mars 1950, arkivert hos Weltpresse)
  14. ^ Bradl siegt von Hohenleitner (s. 5, 20. mars 1951, arkivert hos Neues Osterreich)
  15. ^ Passauer Neue Presse: 1. Internationale Skiflugwoche am Kulm (s. 4, 2. mars 1953, arkivert hos digiPress)
  16. ^ Passauer Neue Presse: W. Lesser Gesamtsieger der Skiflugwoche (s. 9, 12. mars 1956, arkivert hos digiPress)
  17. ^ Passauer Neue Presse: Yggeseth gewann Skiflugwoche am Kulm (s. 8, 23. mars 1959, arkivert hos digiPress)
  18. ^ Adam Kwieciński: Resultater Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 3. juni 2015)
  19. ^ Passauer Neue Presse: Skiflug-Weltrekord durch Peter Lesser: 145 m (s. 11, 22. mars 1965, arkivert hos digiPress)
  20. ^ Adam Kwieciński: Resultater Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 3. juni 2015)
  21. ^ Le štirje skoki (s. 1, 22. mars 1971, arkivert hos Delo)
  22. ^ Adam Kwieciński: Resultater[død lenke] (besøkt 3. juni 2015)

Hovedkilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kulm&oldid=23267275»