Sykling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Landeveissykling.
Banesykling.
Terrengsykling.

Sykling er en aktivitet der en person ved hjelp av en sykkel tar seg fram ved egen muskelkraft. Hensikten kan variere, det kan være transport, rekreasjon eller konkurranse, og kan gjøres på veier og asfalt, i terreng, på snø eller innendørs.

Sykling som transportmåte[rediger | rediger kilde]

Sykling er en av de vanligste måte for transport mange steder i verden og et av de mest effektive midler for transport, særlig over kortere distanser, og i bymiljø. Sammenlignet med motorkjøretøy har det en mengde fordeler, det frigir for eksempel ingen farlige giftstoffer, reduserer trafikk-kork, minimerer lydforurensning, er lettere og rimeligere å parkere, har lavere sannsynlighet for dødsfall per transporterte distanse, er lett å manøvrere rundt hindringer, kan benyttes både på veier og på mer ulendt underlag og fører til lavere slitasje på vei og infrastruktur. Ulemper ved sykling er blant annet dårlig beskyttelse ved uhell (særlig hvor motorkjøretøy er involvert), transport tar lengre tid, det er ingen beskyttelse for dårlig vær, det er vanskelig å transportere passasjerer og det er visse fysiske krav til det å operere en sykkel.

Jobbpendling og sykling[rediger | rediger kilde]

Økt fokus på miljø, helse og trivsel har de siste år gjort at sykling har fått en renessanse i forbindelse med jobbpendling. Fordeler som forbindes med å sykle til jobben er:

  • Bedre helse ved fysisk stimulans
  • Kortere reisetid i rushtrafikk
  • Ingen utslipp av miljøgasser

Sykling som idrett[rediger | rediger kilde]

Sykling kom på OL-programmet for menn i 1896. Sykling for kvinner ble først en OL-gren i 1984. Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) er det øverste organet for internasjonal sykkelsport. Det legger frem grove retningslinjer for kapprittsreglementet. I Norge er det Norges Cykleforbund som offisielt arrangerer ritt i samarbeid med klubber som driver sykkelsport som konkurranse og mosjonsform. Det finnes mange forskjellige konkurransekategorier innen sykling, deriblant:

Landeveissykling[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Landeveissykling

Landeveisløp foregår vanligvis med samlede starter og er rundt 200 km langt. Unntaket her er tempoetapper hvor deltakerne starter enkeltvis eller samlet som lag, og løpet er på rundt 50 km.

Rytterne kan grovt deles inn i to kategorier. De kraftsterke rytterne vil på ett eller annet tidspunkt forsøke å sprenge feltet eller gå i brudd slik at de kan gå alene over mål. Sprintere vil derimot sammen med sitt lag forsøke å holde feltet samlet slik at de kan vinne en sprint. Laget vil da sette opp farten når mål nærmer seg og dra sprinteren opp i god posisjon til å komme først i mål.

Den mest kjente konkurransen i landeveissykling er Tour de France som ble arrangert for første gang i 1903.

Banesykling[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Banesykling

Banesykling gjøres på en spesialbygd bane, også kalt en velodrom, i dag ofte innendørs. Det finnes flere forskjellige banesyklings-grener, men alle er kortere enn typiske landeveissykkel-ritt.

Terrengsykling[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Terrengsykling

Med terrengsykling menes ofte «cross country», eller «rundbaneritt», som består av en løype i en viss grad av terreng, både oppover og nedover. Andre grener innen terrengsykling er videre utforsykling, freeride, og til en viss grad dirt, selv om sistnevnte kanskje har mer til felles med street og BMX.

Rundbane[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Rundbane

Rundbane er siden 1996 en olympisk-gren. I et meget dramatisk rundbaneritt under OL i Athen i 2004, der hun var på nippet til å måtte bryte på grunn av et sviktende girsystem, vant Gunn-Rita Dahle Flesjå gull for Norge.[1]

I Norge arrangeres det ritt både for aktive og turritt, både grusritt som feks Birkebeinerrittet og ritt med mer teknisk karakter som Terrengsykkelrittet.

Stisykling[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Stisykling

Utfor[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Utfor (sykkel)

Utfor, utforsykling, eller downhill er en gren innenfor sykkelsporten, en gravitasjonsassistert tempobasert terrengsykkeløvelse, der syklister tar seg frem og ned bakker med sykkel, enten i skogsterreng med bakker, grusveier og stier, eller i by-terreng med trapper, asfaltunderlag og tette smug.

Frikjøring er en utfor-gren hvor det gjelder å få flyt nedover en bratt fjellside/ nedovergående sti. Målet med øvelsen er forholdvis åpen, dvs det er ikke nødvendigvis ønskelig å komme raskest ned bakken.

Andre terrengsykkeløvelser[rediger | rediger kilde]

Dirtjump (også forkortet til «dirt») er en gren hvor man hopper på store jordhopp med dirtjump-sykler (hard-tail og skivebremser). Her gjør man forskjellige triks, og prinsippet er det samme som bmx dirt jumping. Ofte er det en serie jordhopp etter hverandre så man kan gjøre en «line» (en rekke forskjellige triks etter hverandre). I konkurranser blir rytterne bedømt ut ifra triksene de gjør på disse hoppene, samt flyt, stil og originalitet.

Slopestyle er den konkurranseformen som er vanligst idag, sammen med utforsykling. Mens utforsykling er en ren racing-sport, går slopestyle ut på triks, flyt og stil. Det er altså ingen tidtagning her. Resultatene blir avgjort ved at et panel med dommere gir syklistene poeng for hver «run» (nedfart), basert på triks, stil, linjevalg og utnyttelse av parken. Syklistene kjører ned en løype som ligger i utforbakke, og som er full av forskjellige elementer («hindere»). Vanlige elementer er hopp, drops (man hopper utfor en kant, og lander lavere enn utgangspunktet), step-ups (det motsatte av drops, man hopper og lander høyere enn utgangspunktet) og North-Shore (broer bygget over bakkeplan. Ender ofte i en dropp).

BMX[rediger | rediger kilde]

BMX (BMX-sykling) står for Bicycle Moto Cross. Syklene er 20" cross-sykler. Sykkelsporten er delt opp i to grener, racing og freestyle. I 2005 ble organisasjonen International BMX Freestyle Federation IBMXFF opprettet innunder Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). BMX Racing er blitt OL-gren i Beijing i 2008.

Racing foregår på lukkede baner som minner mye om motorcrossbaner. Rytterne kjører også med klær som minner mye om de motorcross-ryttere har. Dette var en stor del av hensikten da sporten ble dannet, da den oppsto blant barn som ønsket å bli som motorcross-heltene sine. Syklene har kun et gear, vanligvis 44x16 tenner. Denne sporten var svært populær på begynnelsen av 1980-tallet, men interessen har sunket de siste årene. I USA er det profesjonelle BMX-lag.

BMX Freestyle er den grenen innen BMX som har fått økende interesse. Innen denne grenen er det ytterligere fire grener – dirt jumping, ramp, street og flatland.

I rampkonkurransen konkurreres det i både vert og miniramp, sistnevnte kun i VM, mens vert er en populær gren i X Games. Vert-sykling er sykling i en høy ramp (halfpipe) hvor noe av veggene når vertikal retning.

Street går ut på å finne elementer rundt i bylandskapet som kan sykles på. Gelendere (rails), kanter, murer o.l. er vanlige elementer. Konkurranseformen av street foregår i skateparker, da det vil være praktisk umulig å arrangere en konkurranse over et så stort område som streetsykling innebærer. I skateparkene er hinderene omtrent de samme, men mer tilrettelagt og konsentrert på et mindre område.

Flatland er en gren som går ut på å gjøre forskjellige triks på sykkelen mens man ruller rundt på et flatt område. Denne grenen skiller seg ut fra de andre, da det ikke er snakk om hopp eller ramper her.

Sykkel som fritidsaktivitet[rediger | rediger kilde]

Terrengsykling[rediger | rediger kilde]

Terrengsykling er en sport i sterk fremvekst. Det gjøres som rekreasjon og sport av stadig fler. I land med tilgang til natur og lange sommermåneder er det gode muligheter for å drive med terrengsykling. Man kan sykle i grupper eller alene, i en viss fart, eller uavhengig av klokken. Terrengsykling byr på naturopplevelser, frisk luft, og fysisk stimulans.

Tursykling[rediger | rediger kilde]

Tur og ferie med sykkelen er en populær aktivitet for mange. Syklistenes Landsforening nettside har gjennom mange år utviklet informasjon for tur og feriesyklisten - turbeskrivelser, kart og bøker, tips for planlegging og gjennomføring av turer m.m.

  • Syklistenes Landsforening har siden 2002 testet og skrevet om mange sykkelturer i Norge og utlandet. [[1]]

Mosjonssykling[rediger | rediger kilde]

En sykkel som er fastmontert og brukes til treningsformål kalles ergometersykkel eller trimsykkel.

Militær bruk[rediger | rediger kilde]

En infanterist som er satt opp med sykkel og bruker denne til forflytning kalles hjulrytter. Hjulryttere har vært i bruk i flere land, for eksempel Sveits[2], Danmark og Norge. Under Vietnamkrigen fraktet Nord-Vietnam store mengder forsyninger over Ho Chi Minh-stien blant annet på sykkel.[3]

Økt mediadekning og økt interesse[rediger | rediger kilde]

TV 2 har siden 2003 sendt verdens nest største idrettsarrangement, Le Tour de France, hvert år, noe som har økt oppmerksomheten til sykkel som idrett. De har hatt jevn økning i seertallene. Dette er en av grunnene det pekes på som forklaring til at Norges Cycleforbund i gjentatte år har økt medlemsmassen betraktelig.

Infrastruktur for sykling[rediger | rediger kilde]

Etter norske og internasjonale lover og regler betraktes sykler som kjøretøy. Syklende som bruker sykkelen som fremkomstmiddel har grovt sett de samme rettigheter og plikter som fører av andre kjøretøy. I noen land, som i Norge er det slik at syklende generelt tillates å bruke fortau og gangstier, men da ubetinget på de gåendes premisser.

I noen land, som for eksempel Nederland og Danmark finnes et forholdvis godt utbygd nett med sykkelfelt og egne sykkelveger, separert både fra gående og biltrafikk.

I norske byer[rediger | rediger kilde]

Trondheim[rediger | rediger kilde]

I Trondheim finnes sykkelheisen Trampe som er den første, og hittil eneste, sykkelheisen i verden. Prototypen ble bygd i 1993 i Trondheim, og er fremdeles i drift i 2008.

Sykkelbyen Sandnes[rediger | rediger kilde]

Fra Norges sykkelhistories spede barndom og frem til i dag har Sandnes alltid vært Sykkelbyen i Norge. Grunnen til dette er at landets største sykkelprodusent Øglænd DBS hadde sin sykkelfabrikk i Sandnes helt fra 1906. Sykkelproduksjonen er nå nedlagt i Sandnes, med det drives fremdeles med produktutvikling av sykler i Sandnes.

Sandnes har et svært godt utbygd gang- og sykkelveinett i hele byen. I 1996 startet Sandnes med bysykler. I 1997 fikk Sandnes Miljøverndepartementets Miljøbypris for ordningen med gratis sykler i Sandnes. I dag finnes det over 100 bysykler i Sandnes.

Sykkelrestaurant[rediger | rediger kilde]

Stavanger lufthavn, Sola har Norges eneste sykkelrestaurant, med navnet Jonas.[trenger referanse] Restauranten er en temarestaurant bygget rundt Øglænd og DBS. Her kan man nyte sitt måltid med sykler under taket, på veggene samt at det er lagt inn sykkeldeler i gulvet under glass. Restauranten hevder at man kan få sin favorittrett servert av en syklende kelner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Tursykling[rediger | rediger kilde]

  • Heino Døygaard. BMX sykling. Schibsted, 1984. ISBN 82-516-0984-4
  • Knut Bjoraa. Sykkelopplevelser : turforslag fra hele Norge. Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-17307-1
  • Øyvind Wold. Beintråkk : 28 norske terrengsykkelturer. Friluftsforlaget, 1999
  • Trine Andersen. Sykkelferie i Norge - 24 turer. Syklistenes Landsforening www.slf.no 2005 nettside
  • Yngve Carlson og Sissel Jenseth. Sykkelturer i Buskerud 25 turer". Syklistenes Landsforening nettside
  • Sissel Jenseth. 40 sykkelturer i Oppland og Hedmark". Syklistenes Landsforening nettside

Konkurransesykling[rediger | rediger kilde]

  • Georg Apenes. Hjulrytterne kommer. Cappelen, 1993, ISBN 82-02-14100-1
  • Pierre Chany. Regnbuens saga : Chicago 1893-Oslo 1993 : sykkel-VM gjennom 100 år. Oslo, 1993. ISBN 82-516-1503-8
  • Per Jorsett. Norsk sykkelsports historie : Norges cykleforbund 1910-2000. Forbundet, 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=241825 Gunn-Rita hadde panikk i to hundredeler
  2. ^ Sveitsisk hjulrytterregiment (lest 24. mai 2006 10:30)
  3. ^ About the legendary Ho Chi Minh Trail (lest 24. mai 2006 10:30)