Cubakrisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cubakrisen
Konflikt: Den kalde krigen
Soviet-R-12-nuclear-ballistic missile.jpg
Sovjetisk R-12 Dvina-missil i Moskva
Dato16. oktober28. oktober 1962
StedCuba
ResultatKrig ble unngått gjennom diplomati
  • Tilbaketrekning av Sovjetunionens atommissiler fra Cuba
  • Tilbaketrekning av USAs atommissiler fra Tyrkia og Italia[1]
  • Avtale om at USA ikke skal invadere Cuba[2]
Stridende parter
USA USASovjetunionen Sovjetunionen
Cuba Cuba
Kommandanter og ledere
USA John F. KennedySovjetunionen Nikita Khrusjtsjov
Cuba Fidel Castro
Amerikansk spionfoto av byggingen av den sovjetiske rakettbasen ved San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly

Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Konflikten begynte med at USA hadde utplassert sine mellomdistansemissiler i Tyrkia og Italia, som pekte rett mot Sovjetunionen. Sovjetunionen oppdaget dette og svarte med å utplassere missiler fylt med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjet har installert ramper for avfyring av atomvåpen. Krisen varte i tretten dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av rakett rampene mot at USA ikke skulle ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.

Hendelsene[rediger | rediger kilde]

Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketterCuba. En slik utplassering ville utjevne terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig motangrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt motangrep – på grunn av store avstander – vært umulig i tilfellet USAs angrep på Sovjetunionen fra sine baser i nærheten av Sovjetunionen. Med raketter på Cuba ble responstiden redusert til om lag sju minutter.

Cubakrisen er en av de hendelsene under den kalde krigen der det var størst fare for militær konfrontasjon, slik at den kalde krigen kunne blitt til en «varm» krig.

Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller nasjonalisering av den kubanske industrien. Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at USA ville iverksette en blokade av Cuba, et begrep som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg for å oppfordre dissidenter og dissidentorganisasjoner (f. eks. Alpha 66 og Den cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til å begå terror, attentatforsøkpolitikere og attentater på sivile cubanere, som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanere livet.[3][4] Kennedy gjorde dette både fordi han følte at USAs interesser ble truet og for å hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive våpen.

Sovjetunionen nektet en god stund å stoppe lastebåtene som var fylt med raketter som allerede var på vei mot Cuba. Det ble sagt at et sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare de individuelle medlemslandene.

Mens de sovjetiske skipene var på til Cuba, drev amerikanske og sovjetiske diplomater med en uformell og hemmelig forhandling som skulle forandre alt. Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde rett før de nådde den kubanske karantenen. Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i meget høy beredskap, hvor de med kort varsel var klare for utrykning, spesielt for avdelingene i Nord-Norge.

Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En stor del av avtalen inne-berte at Sovjetunionen skulle stoppe arbeidet med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Italia.[1]

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b THE COLD WAR INTERNATIONAL HISTORY PROJECT BULLETIN, skrevet av Jim Hershberg, publisert i 1995.
  2. ^ Ole Kristian Grimnes (red.), Stein Tønnesson, Tor Egil Førland, Spor i tid, Verden etter 1850, 2. utgave, 3. opplag Aschehoug, 2000. ISBN 82-03-32332-4 Side 264
  3. ^ Castro - Mitt liv av Fidel Castro og Ignacio Ramonet
  4. ^ Det var i 2006 faktisk 3478 svarte flagg utenfor USAs interressekontor på Cuba (ambassaden), til minne om de 3478 cubanske borgerne som har blitt drept av organisasjoner som USA støtter.