Berlin-erklæringen (1945)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Okkupasjonssonene i Tyskland i 1945.

Berlin-erklæringen av 5. juni 1945 var en kunngjøring fra de fire allierte seierherrene etter andre verdenskrig (USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike), om at disse overtok den øverste statsmyndighet i Tyskland.

De fire øverste ledere for de alliertes væpnede styrker: Montgomery, Eisenhower, Sjukov og Tassigny.

Maktovertakelsen var begrunnet i Tysklands nederlag i krigen, og omfattet regjeringsmakten, kommandoen over Wehrmacht, forvaltning og myndighet over delstater, byer og kommuner. Det allierte kontrollrådet ble samtidig opprettet for å utøve de alliertes myndighet i Tyskland.[1] Landet ble dessuten i en egen erklæring, oppdelt i fire okkupasjonssoner, basert på grensene fra 1937.[2][3][4][5]

Kontrollrådet besto av militærguvernørene Georgij Zjukov (Sovjetunionen), Dwight D. Eisenhower (USA), Bernard L. Montgomery (Storbritannia) og Jean de Lattre de Tassigny (Frankrike).[4]

Allerede før krigens slutt hadde de allierte diskutert hvordan Europa skulle organiseres i fredstid. Mot slutten av 1943 kom temaet om Tysklands deling opp i Teherankonferansen. Under Jaltakonferansen i februar 1945, planla Stalin, Roosevelt og Churchill inndeling i okkupasjonssoner. Grunnlinjene i tysklandspolitikken ble avtalt mellom disse tre stormaktene, under Potsdamkonferansen, sommeren 1945.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]