Det allierte kontrollrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bygningen til Berlins kammerrett (Kammergericht), som i årene 1945-1949 var hovedkvarter for Det allierte kontrollrådet (utsikt fra Kleistpark).
Utdrag fra amerikansk filmavis fra 1945 om kontrollrådet

Det allierte kontrollrådet (på engelsk The Allied Control Council eller Allied Control Authority, kjent på tysk som Alliierter Kontrollrat) var det sentrale organ i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig. Rådet besto av medlemmer fra USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike. Det sammentrådte første gang 30. juli 1945, og opphørte i realiteten å eksistere i 1948, da Sovjetunionen forlot rådet.

Historie[rediger | rediger kilde]

De allierte overtok ved Berlin-erklæringen i juni 1945, all offentlig myndighet i Tyskland. Kontrollrådet sammentrådte første gang 30. juni 1945. Medlemmene var USA, Storbritannia og Sovjetunionen og Frankrike. Medlemslandene var representert ved deres øverstkommanderende i det okkuperte Tyskland.[1] Organisasjonens hovedkvarter lå i Berlin-Schöneberg.[2][3]

Rådets beslutninger skulle være enstemmige. Dette førte til at rådet ble lammet i saker med motsetninger mellom vestmaktene og Sovjetunionen. Der det ikke ble oppnådd enighet anså den enkelte okkupasjonsmakt seg for å stå fritt innenfor sin sone.[1] Sovjetunionen forlot møtet i kontrollrådet 20. mars 1948 i protest mot at Londonkonferansen (23. februar–6. mars 1948) hadde besluttet å etablere en vesttysk forbundsstat.[3] Kontrollrådet kom etter dette aldri mer sammen, men ble ikke formelt oppløst før i 1990.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vibe, Kjeld (1962). Berlin-spørsmålet. Bergen: Chr. Michelsens institutt. 
  2. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Alliierte Besatzung». www.hdg.de (tysk). Besøkt 9. desember 2017. 
  3. ^ a b «1945-49 Alliierte Besatzung: Alliierter Kontrollrat» (tysk). Lebendige Museum Online. Besøkt 30. januar 2013.