Fjodor Tolbukhin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjodor Tolbukhin
Fyodor Tolbukhin.jpg
Fjodor Tolbukhin
Født16. juni 1894
Jaroslavl
Død17. oktober 1949 (55 år)
Moskva
Gravlagt Kremlmurens nekropolis
Utdannet ved M.V. Frunzes millitærakademi (–1934)
Beskjeftigelse Offiser, politiker
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Utmerkelser Helt av Sovjetunionen
Leninordenen
Suvorovordenen
Kutuzovordenen
Seiersordenen
TroskapRussland Det russiske keiserdømmet
Sovjetunionen Sovjetunionen
VåpenartDen keiserlige russiske hær
Tjenestetid19141949
Militær gradMarskalk av Sovjetunionen
EnhetDen keiserlige russiske hær
Den røde armé
Stillingmedlem av Sovjetunionens øverste sovjet
Deltok iFørste verdenskrig
Den russiske borgerkrig
Andre verdenskrig

Fjodor Ivanovitsj Tolbukhin (russisk: Фёдор Ива́нович Толбу́хин, født 16. juni 1894 i Jaroslavl i Russland, død 17. oktober 1949) var en sovjetisk militær kommandant under andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tolbukhin ble født inn i en bondefamilie i provinsen Jaroslavl, nordøst for Moskva.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg frivillig til Den keiserlige russiske hær i 1914 ved utbruddet av første verdenskrig. Han ble stadig forfremmet, rykket fra mening soldat til kaptein i 1916. Han ble også flere ganger dekorert for sin tapperhet under krigen.[trenger referanse]

Den røde armé[rediger | rediger kilde]

I august 1918 ble Tolbukhin med i Den røde armé, der han tjenestegjorde som stabssjef i 56. infanteridivisjon.[trenger referanse] Etter at den russiske borgerkrigen ble avsluttet i 1921 ble Tolbukhin gitt en rekke militære posisjoner. Han gikk også ved Militærakademiet Frunze, der han tok eksamen i 1931.[trenger referanse] I 1937, etter en rekke stillinger, ble Tolbukhin gitt kommandoen over sin egen divisjon. I 1938 ble han stabssjef i Transkaukasus militærdistrikt.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tolbukhin forble i denne posisjonen gjennom åpningsfasen av den tyske Operasjon Barbarossa før han i august 1941 ble gjort til stabssjef ved fronten, og denne stillingen hadde han fram til mars 1942.[trenger referanse] Fra mai til juli 1942 var han assisterende sjef for Stalingrad.[trenger referanse] Etter det var han sjef for den 58. hæren fram til mars 1943.[trenger referanse]

I mai 1944 ble Tolbukhin overført til den tredje ukrainske fronten. I løpet av sommeren, fra juni til oktober 1944, lanserte Tolbukhin den sovjetiske invasjon av Balkan, og var i stand til å erobre det meste av Romania. Den 12. september 1944 ble Tolbukhin forfremmet til marskalk av Sovjetunionen. Etter å ha tatt Romania tok sovjeterne Bulgaria fra Tyskland.

I mottakelse hos den ortodokse erkebiskopen i Bucuresti, 1946.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Tolbukhin kommandant for de sovjetiske sør-styrkene som omfattet Balkan-regionen. I januar 1947 ble Tolbukhin gjort til sjef for Transkaukasus militærdistrikt. Denne stillingen hadde han frem til sin død, den 17. oktober 1949.[trenger referanse]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Tolbukhin regnes vanligvis som en av de beste sovjetiske generalene fra den andre verdenskrig.[trenger referanse] Han blir beskrevet som grundig, forsiktig, og ikke altfor ambisiøs slik som enkelte andre av de sovjetiske kommandantene.[trenger referanse] Tolbukhin var godt respektert av andre sovjetiske militære ledere og også av soldatene han hadde under sin kommando.[trenger referanse]

Tolbukhin ble tildelt en rekke utmerkelser og medaljer, inkludert den høyeste sovjetiske orden og rang, henholdsvis Seiersordenen og Helt av Sovjetunionen.

Tolbukhin var også en helt for folkene han som hjalp med å frigjøre.[trenger referanse] I Bulgaria, ble byen Dobritsj omdøpt til Tolbukhin, et navn den hadde frem til kommunismens fall i 1989. Urnen med hans aske ble begravet i Kreml, og det er blitt reist et monument over ham ved hjemstedet Jaroslavl.

En av hovedgatene i Beograd, hovedstaden i Serbia, ble oppkalt etter general Tolbukhin. Den heter Ulica Marsala Tobuhina (Marskalk Tolbukhin-gata). Budapest, hovedstaden i Ungarn, hadde også en av sine gater oppkalt etter Tolbukhin, ettersom han var en av de store sovjetiske kommandantene, også i Ungarn. Flere av gatene som ble oppkalt etter sovjetiske personer ble gitt tilbake sine gamle navn, fra før andre verdenskrig, etter kommunismens fall i 1989.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • П. Г. Кузнецов: Маршал Толбухин (1894–1949). Moskau 1966.