Betty Friedan
| Betty Friedan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. februar 1921[1][2][3][4] Peoria[5] | ||
| Død | 4. februar 2006[1][2][3][6] (85 år) Washington D.C. | ||
| Utdannet ved | Smith College[7], University of California, Berkeley, Esalen Institute |
||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, feminist[7], sosiolog, psykolog |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Phi Beta Kappa |
||
| Utmerkelser | Årets humanist (1975), National Women's Hall of Fame (1993)[8] |
||
Betty Naomi Goldstein Friedan (født 4. februar 1921 i Peoria, Illinois, USA, død 4. februar 2006 i Washington D.C., USA[9]) var en amerikansk feminist, debattant, aktivist og forfatter. I 1966 var Friedan medstifter av National Organization for Women,[9] hvor hun satt som leder til 1970. I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Friedan ble født inn i en jødisk familie av russisk-ungarsk opprinnelse. Foreldrene hadde en gullsmedforretning. Da faren, Harry, ble for syk til å arbeide, begynte moren Miriam å forsørge familien ved å arbeide som journalist.[trenger referanse]
Friedan var allerede som meget ung aktiv i såvel marxistiske som jødiske grupper.[trenger referanse] Hun startet et litterært tidsskrift, Tide, sammen med noen venner. Hun ble uteksaminert summa cum laude fra Smith College i 1942 og ble utdannet i psykologi fra University of California i Berkeley.[9]
The feminine mystique[rediger | rediger kilde]
Friedans bok The feminine mystique fra 1963 var opprinnelig tenkt som en artikkel, men prosjektet grep om seg og Friedan endte med å ha stoff til en bok. Boken er dels basert på en lang rekke intervjuer med hjemmeværende husmødre og dels basert på psykologisk forskning og medie- og reklameforskning.[trenger referanse] Boken dokumenterer i hvilken grad kvinner som har måttet oppgi studier og jobb for å passe barn og hus er ulykkelige. Dette omtales som «the problem with no name».
Friedan argumenterte for at kvinner i motsetning til hvordan det ble fremstilt i datidens medier, var fullt ut i stand til å påta seg en hvilken som helst jobb de måtte ønske, i like så høy grad som menn.
Ideologi[rediger | rediger kilde]
Friedan er blitt beskrevet som en liberalfeminist.[10] Hun la vekt på at det er opp til kvinnene selv å bryte den kvinnelige mystikk[11] og å skape en egen identitet utenfor den identitet som den feminina mystikk skaper rundt dem.[12] Samtidig mente Friedan at det er viktig at diverse deler av samfunnet hjelper til med å muliggjøre reformeringen av kvinneidealet og avsløringen av den feminine mystikk.[13]
Friedan la vekt på betydningen av utdannelse som en vesentlig del av kvinnenes frigjøring.[14] Friedan gjorde bruk av statistikk for å bevise kvinners minskede andel blant studenter, professorer og lærere innen høyere utdannelse.[15] Ved utdannelsesinstitusjoner i 1950-årene var det funnet sted en orientering mot kjønnsinndelt inndeling som prioriterte tilpasning for kvinnene som hjemmeværende husmødre i stedet for ferdigheter som kritisk tankeevne, noe hun kritiserte sterkt.[trenger referanse] Dette bidro til et tankemønster blant samtidens kvinner om at utdannelsen ikke skulle spille noen rolle dersom de fant noen å gifte seg med.
Friedan mente at den eneste måte for kvinner å finne mulighet til selvrealisering er ved arbeide.[16][17] Arbeidet måtte belønnes med betalt lønn og skal inneha en fornemmelse av å bidra til samfunnet. Friedan mente at kvinners inntreden i arbeidslivet og fravær fra hjemmene skulle føre til at barn og menn ville bli mer selvstendige.[trenger referanse] Hun understreket også at kvinner er nødt til å velge mellom karriere og familie, for begge var mulige.
På 1980-tallet i samband med utgivelsen av boken The Second Stage endret Friedan en del av sin ideologi. På 1960-tallet hadde Friedan argumentert at kvinner skal bli aksepterte i samfunnet og for personlig frigjøring skal de kunne gjøre allting mennene gjør. På 1980-tallet omfavnet Friedan imidlertid det syn at kvinner bør akseptere forskjellene, og omfavne sin femininitet. Femininitet bør istedet aksepteres på samme måte som maskulinitet i samfunnet.[18]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- The Feminine Mystique (1963)
- It Changed My Life: Writings on the Women's Movement (1976)
- The Second Stage (1981)
- The Fountain of Age (1993)
- Beyond Gender (1997)
- Life So Far (2000)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Betty Friedan, biography/Betty-Friedan
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11903613k
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Betty Friedan, 0028292
- ^ Gemeinsame Normdatei, 12. des. 2014
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Betty Naomi Friedan, friedan-betty-naomi
- ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, 400
- ^ https://www.womenofthehall.org/inductee/betty-friedan/
- ^ a b c Margalit Fox (5. februar 2006). «Betty Friedan, Who Ignited Cause in 'Feminine Mystique,' Dies at 85» (engelsk). The New York Times. Besøkt 16. desember 2014.
- ^ Tong, 2009, s. 34.
- ^ Friedan, 1968, s. 230.
- ^ Friedan, 1968, s. 257.
- ^ Friedan, 1968, s. 277.
- ^ Friedan, 1968, s. 271-275.
- ^ Friedan, 1968, s. 98-129.
- ^ Friedan, 1968, s. 262-266.
- ^ Tong, 2009, s. 28.
- ^ Tong, 2009, s. 30-31.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- The Radical Future of Liberal Feminism (engelsk). Northeastern University Press. 1986. ISBN 0-930350-94-4.
- Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction (engelsk). Westview Press. 2009. ISBN 978-0-8133-4375-4.
- https://isreview.org/issue/91/black-feminism-and-intersectionality.
- http://www.nytimes.com/2006/02/05/us/betty-friedan-who-ignited-cause-in-feminine-mystique-dies-at-85.html?module=ArrowsNav&contentCollection=U.S.&action=keypress®ion=FixedLeft&pgtype=article.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Kategori:Betty Friedan – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Betty Friedan Tribute på Bradley Universitys hjemmeside
|