Millicent Fawcett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Millicent Fawcett
Millicent Fawcett.jpg
FødtMillicent Garrett
11. juni 1847[1][2][3]Rediger på Wikidata
Aldeburgh[4]Rediger på Wikidata
Død5. aug. 1929[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Gower Street[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, kvinnesaksforkjemper[4], skribent[7], samfunnsøkonom[8]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Newnham CollegeRediger på Wikidata
Ektefelle Henry Fawcett (1867ukjent)[9][4][10]Rediger på Wikidata
Far Newson Garrett[9][4]Rediger på Wikidata
Mor Louisa Dunnell[9]Rediger på Wikidata
Søsken Elizabeth Garrett Anderson[9], Agnes Garrett, Samuel Garrett[9]Rediger på Wikidata
Barn J. Malcolm Fawcett, Philippa FawcettRediger på Wikidata
Parti Det liberale unionistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Gravlagt Golders Green CrematoriumRediger på Wikidata
Medlem av National Union of Women's Suffrage SocietiesRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkorsdame av Order of the British Empire[4]Rediger på Wikidata

Thora Daugaard (Danmark), Louise Qvam (Norge), Aletta Jacobs (Nederland), Annie Furuhjelm (Finland), Mirowitch (Russland), Käthe Schirmacher (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, Anna Bugge Wicksell (Sverige), Ann Shaw (USA), Millicent Fawcett (president, England), Carrie Chapman Catt (USA), Fredrikke Marie Qvam (Norge), Anita Augsburg (Tyskland) under Suffrage Alliance Congress i London, 1909

Millicent Garrett Fawcett (født 11. juni 1847 i Aldeburgh, død 5. august 1929) var en britisk forkjemper for kvinnelig stemmerett og en de fremste lederskikkelsene internasjonalt innen den liberale kvinnesaksbevegelsen i sin levetid.

Hun arbeidet for å bedre kvinners tilgang til høyere utdannelse, og var medgrunnlegger av Newnham College, Cambridge i 1871. Hun var president for National Union of Women’s Suffrage Societies (NUWSS) fra 1890 til 1919.

Fawcett stod for en moderat, liberal linje og definerte seg som suffragist, ikke som suffragette. Hun uttalte at «I cannot say I became a suffragist. I always was one, from the time I was old enough to think at all about the principles of Representative Government[11] Hun var en prinsippfast forsvarer av en saksfokusert arbeidsform gjennom parlamentariske kanaler og media, og tok avstand fra suffragettenes direkte aksjoner. Fawcett arbeidet i stedet for lovendringer for å gi kvinner stemmerett.

Hun var medstifter av International Woman Suffrage Alliance (IWSA) i 1904 og ble visepresident i organisasjonen. Under innflytelse fra Fawcett nektet IWSA nektet de radikale britiske suffragettene medlemskap i 1906. Fawcett ble i 1880 kjent med Gina Krog, og hun var et stort forbilde for Krog i kvinnesaksarbeidet i Norge. Hun var dermed en inspirator også for Norsk Kvinnesaksforening.

I 1901 ble hun utnevnt til leder for en kommisjon som skulle undersøke konsentrasjonsleirene brukt i boerkrigen i Sør-Afrika for den britiske regjeringen.[12]

Fawcett ble i 1925 utnevnt til storkorsdame (GBE) av Order of the British Empire. Hun ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Millicent Garrett Fawcett, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Millicent-Fawcett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio, oppført som Millicent Garrett Fawcett, FemBio-ID 9474, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j3d1t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 359[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33096[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ A Biographical Dictionary of Women Economists[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ basert på følgende heuristikk avledet fra tidslinjen fra andre hendelser[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Lyons, Izzy (5. februar 2018). «How Millicent Fawcett and Ethel Smyth helped women win the vote». The Telegraph. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2009. Besøkt 23. april 2009.