Millicent Fawcett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Millicent Fawcett
FødtMilicent Garrett
11. juni 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Aldeburgh[5]
Død5. aug. 1929[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Gower Street[7]
BeskjeftigelsePolitiker, kvinnesaksforkjemper, skribent, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedNewnham College
EktefelleHenry Fawcett (1867ukjent)[8][5]
FarNewson Garrett[8][5]
MorLouisa Dunnell[8]
SøskenElizabeth Garrett Anderson[8]
Agnes Garrett
Samuel Garrett[8]
BarnJ. Malcolm Fawcett
Philippa Fawcett
PartiDet liberale unionistpartiet
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtGolders Green Crematorium
Medlem avNational Union of Women’s Suffrage Societies[5]
UtmerkelserStorkorsdame av Order of the British Empire[5]

Thora Daugaard (Danmark), Louise Qvam (Norge), Aletta Jacobs (Nederland), Annie Furuhjelm (Finland), Mirowitch (Russland), Käthe Schirmacher (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, Anna Bugge Wicksell (Sverige), Ann Shaw (USA), Millicent Fawcett (president, England), Carrie Chapman Catt (USA), Fredrikke Marie Qvam (Norge), Anita Augsburg (Tyskland) under Suffrage Alliance Congress i London, 1909

Millicent Garrett Fawcett (født 11. juni 1847 i Aldeburgh, død 5. august 1929) var en britisk forkjemper for kvinners stemmerett og jenters og kvinners utdanning, liberal politiker og en de fremste lederskikkelsene internasjonalt innen den liberale kvinnesaksbevegelsen i sin levetid. Hun var president for National Union of Women’s Suffrage Societies og medstifter og visepresident i Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen. Fawcett var den fremste lederskikkelsen i den britiske moderate suffragistbevegelsen som vektla konstruktive reformer og arbeid gjennom parlamentariske kanaler og kontakt med ledende politikere, og som stod i skarp motsetning til de radikale suffragettene. Hun var også en viktig inspirator for Gina Krog og den norske kvinnesaksbevegelsen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Millicent Garrett ble født i Aldeburgh og var blant de ti barna av forretningsmannen Newson Garrett og Louisa født Dunnell. I 1867 ble hun gift med den liberale politikeren og økonomen Henry Fawcett, som bl.a. satt i det britiske parlamentet og regjeringen. De var foreldre til matematikeren Philippa Fawcett.

Virke[rediger | rediger kilde]

Hun arbeidet for å bedre kvinners tilgang til høyere utdannelse, og var medgrunnlegger av Newnham College, Cambridge i 1871. Hun var president for National Union of Women’s Suffrage Societies (NUWSS) fra 1890 til 1919.

Fawcett stod for en moderat, liberal linje og definerte seg som suffragist, ikke som suffragette. Hun var en prinsippfast forsvarer av en saksfokusert arbeidsform gjennom konstruktivt samarbeid med ledende politikere og publisistisk virksomhet, og tok skarp avstand fra suffragettenes direkte aksjoner og ulydighet. Fawcett arbeidet i stedet systematisk for lovendringer for å gi kvinner stemmerett. Organisasjonen hun ledet begynte å omtale seg som «law-abiding» som kontrast til suffragettene, som hun så på som skadelige for stemmerettskampen. Hun uttalte at «I cannot say I became a suffragist. I always was one, from the time I was old enough to think at all about the principles of Representative Government[9]

Hun var medstifter av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (IWSA) i 1904 og ble visepresident i organisasjonen. Under innflytelse fra Fawcett nektet IWSA de radikale britiske suffragettene medlemskap i 1906. Fawcett ble i 1880 kjent med Gina Krog, og hun var et stort forbilde for Krog i kvinnesaksarbeidet i Norge, også i valget av arbeidsform. Hun var dermed en inspirator også for Norsk Kvinnesaksforening.

I 1901 ble hun utnevnt til leder for en kommisjon som skulle undersøke konsentrasjonsleirene brukt i boerkrigen i Sør-Afrika for den britiske regjeringen.[10]

Fawcett ble i 1925 utnevnt til storkorsdame (GBE) av Order of the British Empire. Hun ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn. I 2018 ble hun den første kvinnen som fikk en statue på Parliament Square. Samme år kåret BBC henne til den mest innflytelsesrike kvinnen de siste hundre årene i Storbritannia.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Millicent Garrett Fawcett, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Millicent-Fawcett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Millicent Garrett Fawcett, FemBio-ID 9474, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j3d1t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 359[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33096[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Lyons, Izzy (5. februar 2018). «How Millicent Fawcett and Ethel Smyth helped women win the vote». The Telegraph. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2009. Besøkt 23. april 2009. 
  11. ^ «Today's 'most influential woman' vote». BBC Radio 4.