Elizabeth Cady Stanton
| Elizabeth Cady Stanton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1815[1][2][3][4] Johnstown | ||
| Død | 26. okt. 1902[1][2][5][6] (86 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, skuespiller, kvinnesaksforkjemper, antislaveriaktivist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Emma Willard School | ||
| Ektefelle | Henry Brewster Stanton (1840–1887) | ||
| Far | Daniel Cady | ||
| Mor | Margaret Livingston[7] | ||
| Barn | Theodore Stanton Harriot Stanton Blatch | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Woodlawn gravlund[8] | ||
| Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (1973)[9] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Elizabeth Cady Stanton (født 12. november 1815, død 26. oktober 1902) var en amerikansk suffragist, kvinnesaksforkjemper og antislaveriaktivist. Sammen med sin nære samarbeidspartner Susan B. Anthony var hun fra midten av 1800-tallet og frem til sin død den fremste lederskikkelsen i den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Elizabeth var det tredje overlevende barn og den andre av fem døtre av Margaret, født Livingston og Daniel Cady (1773–1859). Hennes mor kom fra en velstående familie med røtter i den amerikanske revolusjon. Hennes far hadde vært oberst i Den kontinentale armé, og bistått i arrestasjonen av John Andre, en av Benedict Arnold’s medsammensvorne. Daniel Cady var en fremstående jurist og dommer i New York. Han ble medlem av New York State Assembly (1808–13), og kongressen (1815–17), og var dommer i New Yorks høyesterett (1847-54).[10]
Kvinnesak[rediger | rediger kilde]
Hun fremla Declaration of Sentiments på kvinnesaksmøtet på Seneca Falls (Seneca Falls Convention) i 1848, som var det første kvinnesaks- og suffragist-initiativ i USA.[10] Stanton var president i National American Woman Suffrage Association fra 1862 til 1890.[11] I 1888 som var 40 år etter møtet i Seneca Falls, arrangerte hun og Susan B. Anthony (1820–1906) en konferanse som stiftet International Council of Women.[12]
Stanton utga blant annet Women's Bible (1895–1898) og selvbiografien Eighty Years and More (1898).[10]
Stanton og Anthony, og National American Woman Suffrage Association, var de store forbildene for Gina Krog da hun i 1880-årene tok initiativ til Norsk Kvinnesaksforening.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-Cady-Stanton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Elizabeth Stanton, Find a Grave-ID 974, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hh6n2p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID cadye[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Elisabeth Cady Stanton, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064049[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Elizabeth Cady Stanton (1815—1902)». Internett Encyclopedia of Philosphy. Besøkt 3. mars 2019.
- ^ «Elizabeth Cady Stanton». www.fembio.org (tysk). Besøkt 3. mars 2019.
- ^ Leila J. Rupp. «Transnational Women's Movements». EGO European History Online. Besøkt 3. mars 2019. «In 1888, the second international women's conference, sponsored by the U.S. National Woman Suffrage Association in Washington, D.C., gave birth to the first lasting multipurpose transnational women's organization, the International Council of Women (ICW).4»
- ^ Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 52), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-15356-6