Hanna Rydh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanna Rydh
FødtHanna Albertina Rydh
12. feb. 1891[1][2]Rediger på Wikidata
Adolf Fredriks församling[3][1][2]
Stockholm[4]
Død29. juni 1964[3][1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
S:t Johannes församling[1][2]
Stockholm[4]
BeskjeftigelseForhistoriker, kvinnesaksforkjemper, arkeolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Andra kammaren (Stockholm municipality electoral district, 1943–1944)
  • leder for Fredrika Bremer-förbundet (1937–1949)
  • president for International Alliance of Women (1946–1952) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet[2]
Uppsala universitet[3][2]
EktefelleBror Schnittger (1919–)[3][1][2]
Mortimer Munck af Rosenschöld (1929–)[1][2]
FarJohan Albert Rydh[3][2]
PartiFolkpartiet[3][2]
NasjonalitetSverige
Medlem avKungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Hanna Rydh på Commons

Hanna Albertina Rydh-Munck af Rosenschöld (født 12. februar 1891, død 29. juni 1964), kjent som Hanna Rydh, var en svensk arkeolog, liberal politiker og kvinnesaksforkjemper. Hun var leder for Fredrika Bremer-förbundet 1937–1949, medlem av Andra kammaren av Sveriges riksdag for Folkpartiet liberalerna 1943–1944 og den tredje internasjonale presidenten for International Alliance of Women (IAW) 1946–1952. Med utgangspunkt i et liberalt internasjonalistisk grunnsyn arbeidet hun og IAW fra 1940-årene for å styrke samarbeidet gjennom FN og med utviklingsland for å fremme kvinners rettigheter i hele verden, og hun var en av de mest kjente kvinnesaksforkjemperne internasjonalt i 1940- og 1950-årene. I IAWs tidsskrift International Women’s News het det i 1946 at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».[5] Rydh foretok omfattende reiser i Midtøsten og andre deler av verden for å overbevise regjeringer om å styrke innsatsen for kvinners rettigheter og bygge samarbeid med kvinneorganisasjoner. Rydh var Sveriges første kvinnelige arkeolog og en av sin samtids mest kjente kvinnelige arkeologer internasjonalt.[6]

Bakgrunn og faglig arbeid[rediger | rediger kilde]

Hanna Rydh vokste opp i en velstående borgerlig familie fra Stockholm. Hun tok doktorgraden (fil.dr.) i vikingtidsarkeologi i 1919 med avhandlingen Dosformiga spännen från vikingatiden, og ble dermed Sveriges første kvinnelige arkeolog. Hun deltok i en rekke arkeologiske undersøkelser innen steinalder-, vikingtids- og middelalderarkeologi i Sverige og ledet i perioden 1952–54 en arkeologisk ekspedisjon til Rang Mahal, en ruin fra Kushriket i India.[7] Hun publiserte en rekke reiseskildringer og artikler innen ulike arkeologiske temaer, herunder Bland fornminnen och indianer (1934), Min resa till Indien (1946) og Rang Mahal: The Swedish Archaeological Expedition to India 1952–1954 (1959).[8]

I boken Excavating Women: A History of Women in European Archaeology fremheves hun som en av sin samtids mest kjente kvinnelige arkeologer internasjonalt, ved siden av Dorothy Garrod og Marija Gimbutas.[6]

I 1919 giftet hun seg med arkeologen Bror Schnittger (1882–1924), og de fikk to sønner og samarbeidet om flere arkeologiske utgravninger, bl.a. middelalderborgen Aranäs. Etter ektemannens død i 1924 giftet hun seg i 1929 med juristen Mortimer Munck af Rosenschöld (1873–1942), som samme år ble landshøvding i Kronobergs län og i 1931 landshøvding i Jämtlands län.[9][10]

En del av Hanna Rydhs samlinger er idag del av Världskulturmuseernas samlinger. Hanna Rydhs gata i Fruängen i Stockholm er oppkalt etter henne. Hun er begravet på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm.[11]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Ved siden siden av arkeologisk arbeid var hun engasjert i studentbevegelsen, humanitært arbeid og kvinnesaksbevegelsen.

Rydh var leder for Sveriges fremste kvinnesaksorganisasjon Fredrika Bremer-förbundet (FBF) 1937–1949. Hun var svensk delegat til Folkeforbundet i 1938.

I perioden 1943–1944 representerte hun Folkpartiet liberalerna og valgkretsen Stockholm som medlem av Andra kammaren, den direktevalgte delen av Sveriges riksdag. I Riksdagen arbeidet hun særlig for å styrke offentlig ansatte kvinners stilling, særlig kvinnelige lærere. Hun engasjerte seg også for finske barn som var flyktninger fra Vinterkrigen, og hun engasjerte seg mot nazismen.

Fra 1946 til 1952 var hun president for International Alliance of Women (IAW), den internasjonale paraplyorganisasjonen FBF var tilsluttet, og der også Norsk Kvinnesaksforening er medlem. Hun var IAWs tredje president etter Carrie Chapman Catt og Margery Corbett Ashby, og markerte seg som en viktig kvinnesaksforkjemper internasjonalt i de tidlige etterkrigsårene. IAW står i en liberal tradisjon og slutten på andre verdenskrig markerte starten på en ny giv for den liberale internasjonalismen, også innen den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. I tråd med dette vektla IAW samarbeidet gjennom FN helt fra etableringen av FN og engasjerte seg i utviklingsland, særlig i Midtøsten. Dette var under den kalde krigen også motivert av et ønske om å demme opp for kommunismen. «Det var oss eller kommunistene som ville organisere [kvinnene i] Midtøsten» skrev hennes forgjenger som IAW-president, Margery Corbett Ashby.[5] Rydh foretok en rekke reiser i Midtøsten og andre deler av verden for å overbevise regjeringer om å styrke innsatsen for kvinners rettigheter og bygge samarbeid med kvinneorganisasjoner.[5] Rydh var særlig gjennom sin sterke internasjonale orientering og liberale internasjonalistiske grunnsyn en viktig inspirator for Eva Kolstad, som ble styremedlem i IAW i 1949, og dermed for Norsk Kvinnesaksforening, den norske seksjonen i IAW.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • De historiska källorna till Strindbergs «Mäster Olof» (1915)
  • Olaus Petri: en levnadsteckning (1917)
  • Dosformiga spännen från vikingatiden (1919)
  • Där fädrens kummel stå: en utfärdsbok för Stockholmstraktens fornlämningar, två delar (1922)
  • Grottmänniskornas årtusenden (1926)
  • Kvinnan i Nordens forntid (1926) (faksimileutgave 2003)
  • Solskivans land: skildringar i ord och bild från det gamla och nya Egypten (1927) (engelsk utgave: The land of the sun-god: description of ancient and modern Egypt, 1929)
  • Aranaes: en 1100-talsborg i Västergötland/utgrävd av Bror Schnittger; beskriven av Bror Schnittger och Hanna Rydh (1927)
  • Kring Medelhavets stränder: forntid och nutid (1928)
  • Mor berättar om hur det var förr i världen (1930) (dansk utgave: Mor fortæller om hvordan der var i Verden i gamle Dage, 1947)
  • Adelsö (1930)
  • Stora Karlsö under forntiden (1931)
  • Hos stenåldersfolket (1933)
  • Hur man levde i Faraos land (1933)
  • Bland fornminnen och indianer (1934)
  • Förhistoriska undersökningar på Adelsö (1936)
  • Oscar Montelius: en vägrödjare genom årtusenden (1937)
  • Grottan Stora Förvar på Stora Karlsö/undersökt av Lars Kolmodin och Hjalmar Stolpe; beskriven av Bror Schnittger och Hanna Rydh (1940)
  • Frihet och demokrati (1940)
  • Min resa till Indien (1946)
  • Jämtland och Härjedalen – läsebok för skola och hem, Hembygdsböckerna (red. samt egne artikler) (1948)
  • Brytningstid i Orienten (1952)
  • Indisk ökenby (1956)
  • Rang Mahal: the Swedish archaeological expedition to India 1952–1954 (1959)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Hanna A Rydh (-Munck af Rosenschöld)», Svensk biografisk leksikon-ID 6279[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfNtA, side(r) 166, bind 1, besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f «Hanna Albertina Rydh», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID HannaRydh, besøkt 22. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0315020, besøkt 17. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Gerdov, Christian (2022). «The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964)». NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research. 30 (1): 7–19. doi:10.1080/08038740.2021.1987981. 
  6. ^ a b Magarita Díaz-Andreu, Marie Louise Stig Sorensen, red. (1998). Excavating Women: A History of Women in European Archaeology. Routledge. 
  7. ^ Nerman, Birger: Hanna Rydh in memoriam, Fornvännen, 1965, s. 141–150
  8. ^ (no) «Hanna Rydh» i Store norske leksikon
  9. ^ «Rydh, Hanna». Vem är vem?. 1962. s. 1116. 
  10. ^ Tvåkammarriksdagen 1867-1970, Vol 1 (Almqvist & Wiksell International 1988), Vol. 1, s. 166-167
  11. ^ «Hanna Rydh». Svenskagravar. Besøkt 8. mars 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hanna_Rydh&oldid=24354912»