Ellen Gleditsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ellen Gleditsch
EllenGleditsch.jpg
Født 29. desember 1879
Mandal
Død 5. juni 1968 (88 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Søsken Kristian Gleditsch
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Curie Institute, Universitetet i Paris, Sorbonne, Yale University
Yrke Kjemiker, professor
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse

Ellen Gleditsch (født 29. desember 1879 i Mandal, død 5. juni 1968 i Oslo) var en norsk kjemiker som hadde radioaktivitet og radiokjemi som sine forskningsfelt. Hun ble Norges andre kvinnelige professor (etter Kristine Bonnevie).

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av rektor Karl Kristian Gleditsch (1851-1913) og Petra Birgitte Hansen,[1] og søster av Kristian Gleditsch. Biskop Jens Gran Gleditsch var hennes onkel og fadder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Åtte år gammel flyttet Ellen Gleditsch med familien fra Mandal til Tromsø. 18 år gammel begynte hun i lære ved Svaneapoteket i Mosjøen. Våren 1900 tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen i Kristiania, og to år senere tok hun apotekereksamen med beste karakter.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun begynte som assistent ved det kjemiske laboratoriet ved Det Kgl. Frederiks Universitet i 1903. Samtidig som hun arbeidet ved laboratoriet, tok hun i 1905 examen artium og fortsatte med forberedende prøve ved universitetet året etter.

I 1907 fikk hun plass som elev, og etter hvert som assistent, ved laboratoriet til Marie Curie i Paris. Samtidig fulgte hun forelesninger ved Sorbonne-universitetet, og gikk opp til eksamen i flere fag, helt til hun i 1912 oppnådde graden Licenciée ès Sciences.

Ved laboratoriet arbeidet hun blant annet med de radioaktive stoffene radium og uran, og forholdet mellom dem i mineraler. Forskningen og samarbeidet med Marie Curie resulterte i mange viktige vitenskapelige bidrag og internasjonal anerkjennelse. Etter fem år i Paris dro Ellen Gleditsch tilbake til Kristiania og universitetet der. Hun foreleste om radioaktivitet og ledet laboratoriearbeidet, før hun reiste videre til USA. Ved Yale jobbet hun med bestemmelse av halveringstiden til radium.

Da hun i 1914 kom tilbake til Kjemisk institutt (UiO) fortsatte hun arbeidet som universitetsstipendiat. To år senere ble hun ansatt som dosent i radiokjemi. I 1929 ble hun som andre kvinne i Norge utnevnt til professor, og ble leder for avdeling for uorganisk kjemi. Denne stillingen beholdt hun til hun gikk av for aldersgrensen i 1946. Gjennom hele karrieren holdt hun nær kontakt med kollegaer i utlandet. Fra 1926 til 1929 var hun også president i International Federation of University Women.

Ellen Gleditsch døde etter et hjerneslag i 1968, 88 år gammel.

Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Torleiv Kronen og Alexis C. Pappas: Ellen Gleditsch : et liv i forskning og medmenneskelighet. Aventura, Oslo, 1987. ISBN 82-588-7145-5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hvem er Hvem? 1930: Ellen Gleditsch». runeberg.org (norsk). s. 140. Besøkt 12. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]