Alexandra Gripenberg
| Alexandra Gripenberg | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 30. aug. 1857[1] Kurkijoki | ||
| Død | 24. des. 1913 (56 år) Helsingfors | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig person, skribent, redaktør | ||
| Embete |
| ||
| Far | Johan Ulrik Sebastian Gripenberg | ||
| Søsken | Maria Furuhjelm Johannes Gripenberg Sebastian Gripenberg Elisabeth Stenius-Aarneenkallio | ||
| Parti | Finska partiet[2] | ||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland | ||
| Gravlagt | Sandudds begravningsplats[3] | ||
Alexandra Gripenberg, (født 30. august 1857 i Kronoborg, død 24. desember 1914 i Helsingfors), var en finlandssvensk friherrinne, forfatter, kvinnesakskvinne og politiker. Hun var en av pionérene i den finske kvinnebevegelsen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Alexandra Gripenberg vokste opp på godset Tervus i det daværende finske Ladoga-Karelen. Hun satset først på å bli skjønnlitterær forfatter, og utga i 19 år gammel en samling fortellinger, Berättelser af Ringa. I noen år arbeidet hun som privatsekretær for den anerkjente forfatteren Zacharias Topelius, hvis husstand hun hadde tilhørt etter foreldrenes død. Under den finske språkstriden tok hun parti for det finske språket, og oppga sine skjønnlitterære ambisjoner.
Kvinnebevegelsen[rediger | rediger kilde]
Gripenberg ble en av den finske kvinnebevegelsens pionerer, og også en kjent skikkelse i den internasjonale kvinnebevegelsen. I 1887 reiste hun til England for å studere språk, før hun reiste videre til Washington D.C. for å delta i en stor, internasjonal kvinnekongress i 1888. Hun ble værende et halvår i USA, hvor hun holdt foredragsturneer og agiterte for kvinnesaken og for Finlands selvstendighet. Det knyttet hun vennskapsbånd til Elizabeth Cady Stanton, Susan B. Anthony og mange andre førende skikkelser innenfor kvinnebevegelsen.
Ved hjemkomsten til Finland ble Gripenberg leder for den finskspråklige Finsk kvinnoförening, som var blitt opprettet i 1884. Hun gjennomførte foredragsturneer både innenlands og utenlands. Gripenberg ble en fremtredende skikkelse i the International Council of Women (ICW), hvor hun engasjerte seg livet ut. Hun ble en nær venn av lederen, Ishbel Aberdeen, som hun også førte en omfattende korrespondanse med. På rådets vegne reiste hun i 1906 til Hellas og Tyrkia for å opprette et nasjonalråd som filial av ICW. Hun ble også den første lederen for Finlands Kvinnors Nationalförbund.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Gripenberg kunne ved en konferanse i regi av ICW i København i 1906 kunngjøre at Finland som første land i Europa hadde gitt kvinner stemmerett. Ved valget i 1907 ble hun innvalgt i Finlands riksdag for Finska partiet. Her tok hun blant annet opp spørsmål som kvinners eiendomsrett og kårene for barn født utenfor ekteskap.
Språkstriden og andre kontroverser[rediger | rediger kilde]
Gripenberg var en kontroversiell skikkelse i sitt hjemland. Hun ble blant annet betraktet som en forræder mot den finlandssvenske saken for sin konsekvente holdning i språkstriden. Etter et skisma i Finsk kvinnoförening, der hun ble hevdet å være arrogant og maktsyk, ble den svenskspråklige Unionen, kvinnosakförbund i Finland opprettet. Gripenberg var av den oppfatning at i Finland skulle man benytte det finske språket, til tross for at hun selv var svenskspråklig.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
I perioden 1893–1903 utkom hennes trebindsverk Reformarbetet till förbättrandet av kvinnans ställning. Dette bygget delvis på hennes egne reiser og undersøkelser, og omfatter hele Europa og Nord-Amerika. Siste del omhandlet de skandinaviske landene og Finland.[4] Hun skrev en rekke bøker og var i 22 år utgiver av tidsskriftet Koti ja Yhteiskunta (Hjemmet og Samfunnet). Hun skrev også i det norske feministiske tidsskriftet Nylænde.
Familie[rediger | rediger kilde]
Alexandra Gripenberg var datter av friherre, offiser og senator Johan Ulrik Sebastian Gripenberg og den tidligere hushjelpen Maria Lovisa Öhrnberg. Hun forble ugift.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1877: Berättelser af Ringa, Helsingfors: Edlund.
- 1884: Strån: skizzer, Helsingfors: Edlund.
- 1886: Till Aavasaksa
- 1886: I tätnande led, Helsingfors: Edlund.
- 1887: Från läktaren: profiler från landtdagen 1885, Helsingfors.
- 1889: Ett halfår i Nya Verlden: strödda resebilder från Förenta Staterna, Helsingfors: Edlund. Ny, noe forkortet utgave Helsingfors: Schildt. 1973.
- 1890: Om qvinnofrågan, Borgå. 1890.
- 1893–1903: Reformarbetet till förbättrande af kvinnans ställning, Helsingfors.
- 1894: Det röda folket. Folkupplysningssällskapets skrifter, 99-1216575-6 ; 86Geografiska bilder, 99-2073050-5 ; 18. Helsingfors.
- 1896: Elizabeth Cady Stanton och kvinnosaksarbetet: Föredrag hållet i Stockholm, hôtel Continentals sal d. 30 maj 1896, Stockholm: Nord. bokh.
- 1902: Skottland, Folkupplysn.-sällsk:s skrifter. 125.Bilder, Geografiska. 27. 1902. Hfors.
- 1903: Irland, Folkupplysn.-sällsk:s skrifter. 127.Bilder, Geografiska. 28. 1903. Hfors.
- 1907: Slöjdkommitténs betänkande: betänkande afgifvet af statens slöjdkommitté. Bilaga 1, Slöjdförhållanden i utlandet : redogörelse utarbetad på uppdrag af statens slöjdkommitté, Helsingfors: [s.n.].
- 1909: Makars äganderättsliga förhållanden i olika länder, Stockholm.
- 1911: Kvinnornas politiska rösträtt och valbarhet i Finland, Stockholm.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Alexandra Gripenberg», Biografisk leksikon for Finland ID 4970-1416928957576[Hentet fra Wikidata]
- ^ Justitieministeriet, «Vuoden 1907 eduskuntavaaleissa valitut kansanedustajat», verkets språk finsk, besøkt 29. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet 1913.12.30. Norge, Oslo. 1913. s. 5.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Cederschiöld, Maria (1914). Alexandra Gripenberg: in memoriam. Hertha 1914(1):2,: sid. 30-35. 0018-0912. ISSN 0018-0912.
- Gripenbergs korrespondense i Finska Litteratursällskapets arkiv, Helsingfors.
- Kvinnornas Helsingfors - en kulturhistorisk guide, Schildts förlag, Helsingfors 2011. ISBN 978-951-50-2007-9