Alvilde Prydz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alvilde Prydz
Prydz2.jpg
Født5. august 1846[1]
Fredrikshald[1]
Død5. september 1922[1] (76 år)
Kristiania[1]
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1922–)
Søsken Frithjof Prydz (1841-1935)
Beskjeftigelse Forfatter[1], forfatter
Nasjonalitet Norge

Reklameplakat fra 1918: "Gyldendals Bøker faas her". Av plakatens 36 norske forfattere er fire kvinner; en av dem er Alvilde Prydz. Plakaten tilhører Nasjonalbiblioteket.

Alvilde Prydz (født 5. august 1846, død 5. september 1922) var en norsk romanforfatter.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun var født nær Fredrikshald, nå Halden i Østfold. Foreldrene var Paul Fredrik Birkenbusch Prydz (1810–1908) en handelsmann og tollinspektør og Andersine Nicoline Lund (1815–1899). Hun vokste opp i en stor ungeflokk på garden Tosterød ved Fredrikshald. Familien flyttet til Christiania, hvor Alvilde fikk sin utdannelse. Da hun var 19 år gammel fikk hun sin første post som guvernante hos en prest i Telemark. Mellom 1866-67 gikk hun på Nissens Pigeskoles Guvernantekurs. Da presten og hans familie flyttet til Hitra i Trøndelag, var hun der og arbeidet mens hun drev selvstudier.[3]

Prydz debuterte med romanen Agn og Agnar i 1880 og i 1884 møtte hun i København forfatterinnen Amalie Skram som oppmuntret henne. Etter utgivelsen av I Moll (1885) fikk hun et statsstipend og reiste i Danmark, Tyskland, Frankrike Sveits, og Italia.

Agn og Agnar har en stil som viser påvirkningen fra Bjørnstjerne Bjørnson. Større selvstendighet viser hun i novellesamlingene I moll (1885) og Underveis (1889), romanene Lykke (1890), Paa Fuglvik (1891), Mennesker (1892), Drøm (1893), Sylvia (1899) og Mens det var sommer (1911). Mennesker og Drøm ble seinere bearbeidet til romanen To mennesker (1918). De inneholder en idealistisk problemdebatt, der kvinnens rett til eget personlig liv i ekteskapet er et viktig motiv.

Romanen Gunvor Thorsdatter til Herø (1896) ble en stor suksess. Populariteten for hennes verk økte og de ble oversatt til blant annet svensk, tysk og engelsk.[4] Den posisjon som hun vant ved dette verket beholdt hun med romanene Det lovede land (1902), Barnene paa Herö gaard (1906), I Ulvedalen (1909) og framfor alt med Torbjørn Vik (1913), skildringen av en ødeleggende lidelseshistorie som også er forfatteren mest personlig og kunstnerisk sikreste gjennomførte verk. Hun dyrker med forkjærlighet de litterære problemene, ofte med en polemisk brodd og en dose av humor i utformningen.

Prydz skrev også skuespill: Aino (1900) og Paa Granem gaard (1915).

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

År Tittel Kommentar
1880 Agn og Agnar roman
1885 I Moll noveller og skitser, København
1889 Undervejs noveller og skitser
1890 Lykke roman
1891 Paa Fuglvik roman
1892 Mennesker roman
1892 Arnak
1893 Drøm roman
1895 Bellis
1896 Gunvor Thorsdatter til Hœro roman, sjette opplag, 1906; tysk oversettelse, 1897
1898 Sylvia
1898 Blade Reiseskildringer i novelleform. Kristiania
1900 Aino Skuespil i tre handlinger, København
1902 Det lovede Land roman, København, kom også i tysk utgave[5]
1906 Barnene paa HPriser og utmerkelserœro Gaard roman, tre opplag)
1909 I Ulvedalen roman
1910 Fortællinger
1911 Mens det var Sommer roman
1912 Fortællinger Ny Samling
1913 Torbjørn Vik
1912 Digte
1915 Paa Granem gaard skuespill
1918 To mennesker roman (ny utgave av Mennesker og Drøm)
1919 De dage og de aar roman

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1896 fikk Alvilde Prydz tildelt 1000 kroner i statlig forfatterstipend. Ved samme tildeling fikk tre andre forfattere stipend: Arne Garborg og Hans E. Kinck fikk 1500 kroner i stipend, mens Peter Egge fikk tildelt 1000 kroner i likhet med Alvilde Prydz.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]