Hopp til innhold

Alvilde Prydz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alvilde Prydz
Født5. aug. 1846[1]Rediger på Wikidata
Frederikshald[1]
Død5. sep. 1922[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Christiania[1]
BeskjeftigelseForfatter, skribent Rediger på Wikidata
SøskenFrithjof Prydz[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1922–; Oslo)[3]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Reklameplakat fra 1918: "Gyldendals Bøker faas her". Av plakatens 36 norske forfattere er fire kvinner; en av dem er Alvilde Prydz. Plakaten tilhører Nasjonalbiblioteket.

Alvilde Prydz (født 5. august 1846, død 5. september 1922) var en norsk romanforfatter.[4]

Hun var født nær Fredrikshald, nå Halden i Østfold. Foreldrene var Paul Fredrik Birkenbusch Prydz (1810–1908) en handelsmann og tollinspektør og Andersine Nicoline Lund (1815–1899). Hun vokste opp i en stor ungeflokk på garden Tosterød ved Fredrikshald. Familien flyttet til Christiania, hvor Alvilde fikk sin utdannelse. Da hun var 19 år gammel fikk hun sin første post som guvernante hos en prest i Telemark. Mellom 1866-67 gikk hun på Nissens Pigeskoles Guvernantekurs. Da presten og hans familie flyttet til Hitra i Trøndelag, var hun der og arbeidet mens hun drev selvstudier.[5]

Prydz debuterte med romanen Agn og Agnar i 1880 og i 1884 møtte hun i København forfatterinnen Amalie Skram som oppmuntret henne. Etter utgivelsen av I Moll (1885) fikk hun et statsstipend og reiste i Danmark, Tyskland, Frankrike Sveits, og Italia.

Agn og Agnar har en stil som viser påvirkningen fra Bjørnstjerne Bjørnson. Større selvstendighet viser hun i novellesamlingene I moll (1885) og Underveis (1889), romanene Lykke (1890), Paa Fuglvik (1891), Mennesker (1892), Drøm (1893), Sylvia (1899) og Mens det var sommer (1911). Mennesker og Drøm ble seinere bearbeidet til romanen To mennesker (1918). De inneholder en idealistisk problemdebatt, der kvinnens rett til eget personlig liv i ekteskapet er et viktig motiv.

Romanen Gunvor Thorsdatter til Herø (1896) ble en stor suksess. Populariteten for hennes verk økte og de ble oversatt til blant annet svensk, tysk og engelsk.[6] Den posisjon som hun vant ved dette verket beholdt hun med romanene Det lovede land (1902), Barnene paa Herö gaard (1906), I Ulvedalen (1909) og framfor alt med Torbjørn Vik (1913), skildringen av en ødeleggende lidelseshistorie som også er forfatteren mest personlig og kunstnerisk sikreste gjennomførte verk. Hun dyrker med forkjærlighet de litterære problemene, ofte med en polemisk brodd og en dose av humor i utformningen.

Prydz skrev også skuespill: Aino (1900) og Paa Granem gaard (1915). Hun var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[7]

Utvalgte verk

[rediger | rediger kilde]
ÅrTittelKommentar
1880Agn og Agnarroman
1885I Mollnoveller og skitser, København
1889Undervejsnoveller og skitser
1890Lykkeroman
1891Paa Fuglvikroman
1892Menneskerroman
1892Arnak
1893Drømroman
1895Bellis
1896Gunvor Thorsdatter til Hœroroman, sjette opplag, 1906; tysk oversettelse, 1897
1898Sylvia
1898BladeReiseskildringer i novelleform. Kristiania
1900AinoSkuespil i tre handlinger, København
1902Det lovede Landroman, København, kom også i tysk utgave[8]
1906Barnene paa HPriser og utmerkelserœro Gaardroman, tre opplag)
1909I Ulvedalenroman
1910Fortællinger
1911Mens det var Sommerroman
1912FortællingerNy Samling
1913Torbjørn Vik
1912Digte
1915Paa Granem gaardskuespill
1918To menneskerroman (ny utgave av Mennesker og Drøm)
1919De dage og de aarroman

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 1896 fikk Alvilde Prydz tildelt 1000 kroner i statlig forfatterstipend. Ved samme tildeling fikk tre andre forfattere stipend: Arne Garborg og Hans E. Kinck fikk 1500 kroner i stipend, mens Peter Egge fikk tildelt 1000 kroner i likhet med Alvilde Prydz.[9][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]