Statsfeminisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statsfeminisme er et statsvitenskapelig begrep som ble etablert av Helga Hernes i 1987 med boken Welfare State and Woman Power: Essays in State Feminism.[1] Hernes brukte begrepet om den nordiske modellen og mer spesifikt om likestillingspolitikken i de nordiske landene på den tiden, og hvordan staten og kvinnebevegelsen samspiller om utforming av politikken på dette området.[2][3]

Begrepet statsfeminisme beskrev nordisk politikk og feministisk ideologi. Statsfeminismen karakteriseres av en feministisk politikkutvikling gjennom politiske institusjoner. Den blir utviklet i samspill mellom feministisk mobilisering og agitering «nedenfra» (i feministbevegelse og –organisasjoner), og «ovenfra» (gjennom staten og i partipolitikken).[2]

Eksempler på statsfeminisme[rediger | rediger kilde]

  • Politiske kampanjer for å få flere kvinner inn i kommunestyrer og storting, som for eksempel førte til "Kvinnekuppet" i Asker kommunestyret i 1971[4]
  • Krisesentrene, som startet som frivillig arbeid og ble til kommunalt ansvar med krisesenterloven fra 2010.[5]
  • Betalt fødselspermisjon og pappaperm er en del av den skandinaviske statsfeminismen.

Kritikk av statsfeminisme[rediger | rediger kilde]

I følge forsker Siri Øyslebø Sørensen ved NTNU, som har studert 700 avisartikler om feminisme i perioden 2007-2011, uttrykker mange ulike debattanter motstand mot statsfeminisme, men det er uklart hvordan de definerer begrepet. For eksempel har enkelte tatt til orde før at norske feminister svikter innvandrerkvinner ved å overser den grunnleggende kvinnekampen om retten til å bestemme over egen kropp og arbeid, og heller kjemper for «luksusrettigheter» som kvotering til styrer. [6]

Et av de fremste symbolene på statsfeminisme: Gro Harlem Brundtland, Norges første kvinnelige statsminister, som banet vei for mange kvinner i politiske lederverv.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helga Hernes, 1987, Welfare State and Woman Power: Essays in State Feminism, Universitetsforlaget.
  2. ^ a b Hege Skjeie, 2013, «Hva var statsfeminisme», i Bråten, Beret / Thun, Cecilie (red.), Krysningspunkter: likestillingspolitikk i et flerkulturelt Norge. Akademika Forlag.
  3. ^ Inger Skjelsbæk, 2013, Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor, Aschehoug
  4. ^ Marte Ryste (u.d.). «"Kvinnekuppet" i Asker 1971». Kvinnehistorie.no. Besøkt 10. januar 2024. ««Politiske amazoner stormer rådhuset» og «kvinnerevolusjon i Asker». Overskriftene er hentet fra avisene dagen etter kommunevalget i 1971, da det var klart at et flertall av de nye folkevalgte i Asker var kvinner. Sjokkerte mannlige kommunepolitikere ble feid ut og mistet plasser de anså som sine» 
  5. ^ «Lov om kommunale krisesentertilbod». Lovdata. u.d. Besøkt 10. januar 2024. «Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar» 
  6. ^ Kvittingen, Ida (11. desember 2014). «Angriper statsfeminismen fra flere kanter». Forskning.no. «I norske aviser forenes menn, muslimer og høyrekvinner i motstanden mot en offisiell feminisme. Men det er uklart hva de mener statsfeminismen er.»