Tåtten om Norne-Gjest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norne-Gjests død. Xylografi av Gunnar Forssell (1859–1903).
Færøysk frimerke med motiv fra balladen om Norna-Gjest

Tåtten om Norne-Gjest (norrønt Norna-Gests þáttr) er en fornaldersaga – altså en eventyrsaga med lavere sannhetsambisjoner; den er trolig nedskrevet ca 1300. Rammefortellingen er lagt til kong Olav Tryggvasons hoff ca år 998; hit kommer den danskefødte kjempen Norne-Gjest som forteller om sitt liv og sine opplevelser. Han har levd i mer enn 300 år, fordi en av nornene ved fødselen slukker livslyset hans, slik at det aldri brenner ut[1].

Norne-Gjests besøk innledes med et veddemål. Hirdmennene tror ham ikke når han sier at han har sett edlere gull enn den ringen kongen fikk av Ulv Raude. Det viser seg at Norne-Gjest eier et stykke gull som han fått fra salgjorden på Sigurd Fåvnesbanes hest Grane. Han forteller at han har kjent Sigurd, Ragnar Lodbroks sønn Bjørn Jernside, kjempen Starkad, den svenske sagnkongen Sigurd Ring, Harald Hårfagre, en uspesifisert svensk kong Erik i Uppsala og en tysk kong Lodve (muligens Ludvig den tyske).

Selv om Norne-Gjests fortellinger knyttes til Reginsmål i Den eldre Edda, Volsungesaga og andre sagaer, er strukturen og livsløpet et lån fra sagn om den vandrende jøden og om argonauten Meleager[2][3] Det er også pekt på likheten med sagnet om Johannes de Temporibus, som tjenestegjorde for Karl den store, og som ble 361 år gammel.[4]

Historien slutter med at Norne-Gjest tar dåpen, og at han tenner livslyset og dør.

Sagaen er i tillegg til sine eventyrmotiv også en skildring av trosskiftet: Gjests hedenske fortid konfronteres med kongens kristne skikker[5]. Det er også pekt på at sagaen har uærbødig tilnærming til sagnmaterialet, forfatteren tillater seg å spøke med sagnheltene, som når Sigurd og Starkad slåss.[6]

Sagaen er kjent fra Den større saga om Olav Tryggvason i Flateybok. Den finnes to varianter av sagaen; en som begynner med at kongen om natten får et åndevarsel om en gjest, og en som begynner med at Norne-Gjest og kongen møtes på dagtid. Sagaen er oversatt til nynorsk både som en del av Den større saga og i en utgave sammen med Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane.[7][8][9]

Sagaen er brukt i den færøyske balladen Nornagest ríma og av den danske forfatteren Johannes V. Jensen i hans roman Norne-Gæst.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norna-Gestr i Store norske leksikon
  2. ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
  3. ^ a b Gudlaug Horgen i innledningen til 1989-utgaven.
  4. ^ F. Panzer. «Zur Erzählung von Nornagest». Berlin, 1925. Her gjengitt etter Horgen i innledningen til 1989-utgaven
  5. ^ Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
  6. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  7. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  8. ^ Den Lengste soga om Olav Tryggvason. Omsett av Kåre Flokenes. Dreyer, 2002-2003. ISBN 82-7096-343-7
  9. ^ Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane. Tåtten om Norne-Gjest. Omsett av Gudlaug Horgen. Samlaget, 1989. (Norrøne bokverk ; 49). ISBN 82-521-3342-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]