Sturla Tordsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For bestefaren med samme navn, se Sturla Tordsson den eldre

Sturla Tordsson, eller Sturla Þórðarson (født 29. juli 1214, død 30. juli 1284) var en islandsk høvding, lovsigemann, historiker og skald. Han et fremstående medlem av sturlungeætten, og var nevø av den kjente islandske historikeren Snorre Sturlason.

Da Island på 1260-tallet ble lagt direkte under den norske kongemakten måtte fristatslovene oppheves. Sturla bidro til utformingen av Jarnsida, den nye lovboka for Island. I 1271 ble Sturla sendt til Island og i 1272 ble han innsatt som lagmann, som var Islands høyeste embete. De neste fire år var han lagmann for hele Island, og for 1277–82 for Nord- og Vestlandet. I 1277 reiste han til Norge hvor han ble av Magnus Lagabøte utnevnt til skutilsvein (hirdmann) og fikk i oppdrag av kongen å skrive en saga om kongen.

Sturla er kjent for å ha skrevet blant annet Håkon Håkonssons saga i 1264–65, den er regnet som offisiell historieskriving, og gir dermed kongen svært positiv beskrivelse. Han har også skrevet Islendinga saga, som er kjernen i sagasamlingen Sturlunga saga. Fra hans verk Magnus Lagabøtes saga er det bare bevart fragmenter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)