Oscar Albert Johnsen
| Oscar Albert Johnsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. okt. 1876[1] Tjøme | ||
| Død | 11. okt. 1954 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
| Barn | Arne Odd Johnsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1937) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Oscar Albert Johnsen (1876–1954) var en norsk historiker. Han har gitt ut en rekke bøker med historiske emner.[2]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Johnsen var student fra 1896, tok graden cand. mag. i 1898 og ble dr. philos. i 1906 med avhandlingen De norske stænder. I 1906–07 studerte han med statsstipend i København, Paris og Berlin. Senere foretok han en rekke studiereiser til utlandet, bl. a. til England, Tyskland og Baltikum. Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo fra 1913 til 1945.
Oscar A. Johnsen og Halvdan Koht påvirket norsk historieskriving på 1900-tallet ved sine synspunkter om at det ikke var en statsrettslig likestilling mellom Danmark og Norge etter innføringen av eneveldet i 1660.[3]
Sammen med lærerne Lorens Berg fra Andebu og Jakob Aaland fra Nordfjord, samt professor Edvard Bull d.e., var Johnsen sentral i den nye lokalhistoriske bevegelsen som oppstod etter unionsoppløsningen. Dette ledet til opprettelsen av Landslaget for bygde- og byhistorie i 1920, der Johsen satt som formann fra starten og helt frem til 1945. Johnsen, Berg og Aaland hadde et tett samarbeid og satte standarden for den moderne bygdeboka. De orienterte seg ut fra historiefaget og studerte livet innen et lite lokalsamfunn, der de bygde på kildekritiske undersøkelser i lokale og nasjonale arkiv.[4]
Under krigen var den nasjonalkonservative Johnsen leder for det nyopprettede Institutt for middelaldertekster. Instituttet fikk ingen særlig støtte fra tyskerne, men Nasjonal Samling var svært interessert. Johnsen ble anklaget for å ha samarbeidet for sterkt med det nazistiske departementet.[5]
Johnsen var redaktør av tidsskriftet Heimen 1922–45 og redaktør av Vestfoldminne 1924-32. Han var innehaver av den svenske Nordstjerneordenen.
Han ble i 1901 gift med Anna Evie Tollefsen (1877–1944), datter av Even Tollefsen, oppfinneren av tankskipet. De hadde fire barn, hvorav den yngste var historikeren Arne Odd Johnsen.
Utvalgt bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Hurum herred – en historisk-topografisk beskrivelse (1903)
- Bohuslens eiendomsforhold – indtil omkring freden i Roskilde (1905)
- Lærebok i Norges, Danmarks og Sveriges historie for gymnasiene (1909)
- Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651 – et tidsskifte i Norges historie (1909)
- Soga um Norig, Sverike og Danmark (1916)
- Norges bønder – utsyn over den norske bondestands historie (1919)
- Larviks historie (1923–63)
- Finmarkens politiske historie (1923)
- Noregsveldets undergang – et utsyn og et opgjør – nedgangstiden (ca. 1924)
- Tønsbergs historie (1929–54)
- Rapports de la Légation de France a Copenhague – Relatifs a la Norvége 1670-1791, Tome 1, 1670-1748 (1934)
- Innføring i kildene til Norges historie inntil det 19. århundre (1939)
- Norwegische Wirtschaftsgeschichte (1939)
- Norges brannkasse 1767-1942 (1942–56)
- Sem og Slagen – en bygdebok, gårdhistorien (1945–48)
- Tønsbergs sparebank gjennem hundre år – 1847-1947 (1951)
Artikler i Historisk Tidsskrift
[rediger | rediger kilde]- Bidrag til Oplysning om Befolkningsforholdene og Almuens økonomiske Stilling i Bohuslen før Afstaaelsen (1528–1658) Historisk tidsskrift 1905 18: 187-247
- Et aktstykke fra stænderforhandlingerne i Kristiania 1645 Historisk tidsskrift 1907 19: 81-97
- Raad mod Borgerskab. Kristiania-Interiør fra Midten af det 17de Aarhundre Historisk tidsskrift 1909 20: 532-559
- Om det norske folks opfatning av tronfølgen før 1660 Historisk tidsskrift 1914 23: 190-221
- Snorre Sturlasons opfatning av vor ældre historie Historisk tidsskrift 1916 24: 213-232
- Fridgerdar-saga. En kildekritisk undersøkelse Historisk tidsskrift 1916 24: 513-539
- Sarpsborgs gamle kirker Historisk tidsskrift 1916 24: 540-545
- Om haandskriftene til den store Olav den helliges saga Historisk tidsskrift 1920 25: 382-401
- Gjensidige nationale stemninger hos nordmænd og svensker, særlig i det 16. og 17. aarhundred Historisk tidsskrift 1924 26: 233-261
- Gildevæsenet i Norge i middelalderen. Oprindelse og utvikling Historisk tidsskrift 1924 26: 73-101
- Nordiske handelsforbindelser med Frankrike før 1814 Historisk tidsskrift 1927-29 28: 268-298
- Kilder i utenlandske samlinger til norsk handels- og sjøfartshistorie i nyere tid (16.-18. århundre) Historisk tidsskrift 1927-29 28: 491-505
- Norges handel på Spania under Kristian IV Historisk tidsskrift 1930-33 29: 225-240
- Nederland og Norge 1625-1650. Gjensvar til dr. Johan Schreiner Historisk tidsskrift 1934-36 30: 479-487
- Ernst Sars. Opposisjonsinnlegg ved Trygve Ræders doktordisputas. Historisk tidsskrift 1937-40 31: 50-63
- Norwegische Wirtschaftsgeschichte. Svar til professor S. Hasund Historisk tidsskrift 1940-42 32: 279-283
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12687125f[Hentet fra Wikidata]
- ^ Åsmund Svendsen, Oscar Albert Johnsen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Spor i tid (Aschehoug) – Norske historikeres syn på perioden 1536-1814 Arkivert 16. mai 2005 hos Wayback Machine. (besøkt 11. september 2008)
- ^ Høgskolen i Vestfold – Presentasjon av Lorens Berg Arkivert 2007-08-20, hos Wayback Machine. (besøkt 11. september 2008)
- ^ www.appolon.uio.no – Udugelige naziprofessorer Arkivert 2. september 2007 hos Wayback Machine. (besøkt 11. september 2008)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gunnar Tank, red. (1921). Studentene fra 1896 – Biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1921. Kristiania.
- Harald Gram og Bjørn Steenstrup, red. (1948). Hvem er hvem (5 utg.). Oslo: Aschehoug.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Oscar Albert Johnsen, bøker om Oscar Albert Johnsen