Morkinskinna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Morkinskinna er en kongesaga som omhandler de norske kongene i tidsrommet fra 1035, med tiltredelsen av kong Magnus Olavsson den gode, og frem til 1157, med kong Øystein Haraldssons død. Boken ble skrevet på Island ca. 1220 og er bevart i en håndskrift fra ca. 1275.

Den morkne boka[rediger | rediger kilde]

Navnet er opprinnelig gitt det håndskriftet som er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København (1009 fol.). Det ble brakt fra Island av Þormóður Torfason (Tormod Torfæus) i 1662, og det var han som ga håndskriftet navnet (Morkinskinna = ‘morkent skinn’), i motsetnig til Fagerskinna, som var i bedre stand. Skriftet var en gave til Frederik III.[1]

Morkinskinna begynner med at fyrst Jaroslav og Ingegjerd Olofsdatter i Gardarike får Magnus Olavsson til oppfostring.[2] Dette må ha skjedd kort tid før Magnus' far Olav den hellige døde i 1030. I 1035, som vanligvis regnes som Morkinskinnas begynnelse,[3] kommer Magnus tilbake til Norge og krever tronen. Sagaen forteller deretter om de norske kongene i kronologisk rekkefølge, før den slutter brått av i 1157, da kong Øystein Haraldsson ble drept i Ranrike. Den siste delen av manuskriptet er forsvunnet. Men resten går det an å lese i Snorres kongesagaer (Heimskringla), som bygger på Morkinskinna. Sett i sammenheng med Snorre Sturlasons tekst er det en del andre opplysninger om Einar Tambarskjelve og historiene er også mer omfattende om Harald Hardråde og Magnus den gode. Morkinskinna har også tatt inn større innslag fra verket Ryggjastykke som Eirik Oddsson skrev på slutten av 1100-tallet, og det finnes også innslag fra Ágrip af Nóregs konunga sögum.

Morkinskinna er i motsetningen til de sagaer nevnt overfor mindre tørre, og det eldste oversiktsverket som gir fritt spillerom for fortellerglede og fortellerkunst, og mange skaldekvad blir sitert. «Men det morsomste er anekdotene, og dem kryr det av i fremstillingen, i alt tretti slike þættir. Flere av dem – som fortellingen om skalden Ivar Ingemundsson og om Audun med isbjørnen – hører til det ypperste i norrøn fortellerkunst,» slår Harald og Edvard Beyer fast.[4]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Morkinskinna inneholder følgende sagaer:

Problematisert saga[rediger | rediger kilde]

Forskernes interesse for Morkinskinna var lenge på et lavmål ettersom verket ble betraktet som underlegen andre kongesagaer. Finnur Jónsson bemerket ved utgivelsen i 1932 at «De gamle sagaer om de enkelte konger er blitt utvidet med større og mindre þættir, der skal tjene til å belyse kongenes karakter; de står ikke i noe organisk sammenheng med hovedsagaen.»[12] Det belyser at man tidligere mente at teksten i Morkinskinna tilhørte en yngre og dårligere versjon fra en eldre ikke lenger eksisterende, men en opprinnelige ‘første’ utgave av sagaen. Det var spesielt þættir som var problematisk ettersom de ikke syntes å stå i en klar sammenheng med grunnstammen i sagaen. þættir ble gjentatt i andre verker og burde derfor ikke ha vært inkorporert i en kongelig biografi. þættir ble derfor forsøkt trukket ut av strukturen og presentert som en egen litterær genre, som korte fortellinger eller noveller.

Først i senere år har Morkinskinna blitt sett på med nye øyne og vurdert slik den ble opprinnelig funnet, og at den ikke nødvendigvis er en kompilasjon, men en selvstendig saga som Fagrskinna, skjønt det behøver ikke at å bety at alt i Morkinskinna er forfattet av samme forfatter. Filologen Ármann Jakobsson har argumentert for at þættir er eksempler (exempla) og har bestemt funksjon i sagaen ved at de kaster lys på kongens rolle i samfunnet og de enkelte kongers fremtreden i forhold til kongeidealet. Derfor er de viktige for forståelsen av Morkinskinna som en høvisk kongesaga som retter søkelyset på undersåtter og især islendinger sammen med kongen.[13]

Nyutgivelser[rediger | rediger kilde]

Morkinskinna finnes i Finnur Jónssons utgave fra 1932, og Jón Helgasons utgave 1934, begge på islandsk, og en engelsk oversettelse ved Theodore M. Andersson og Kari Ellen Gade fra 2000. En nynorsk utgave kom i 2001 ved Kåre Flokenes.[14]

I et gavebrev av 13. mai 2005 ble det gjort kjent at den islandske regjering ønsket å forære det norske folk en vitenskapelig utgave av verket. Denne ble utgitt i 2011 av Hið islenzka fornritafélag. [15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frederik IIIs bøger / Morkinskinna. Island ca. 1275 fra Det Kongelige Bibliotek
  2. ^ Morkinskinna (oversatt av Kåre Flokenes): 11-12
  3. ^ Morkinskinna, etterord av professor Gunnstein Akselberg, s. 321
  4. ^ Beyer, Harald og Edvard, Norges litteraturhistorie, Oslo 1978, side 40
  5. ^ Morkinskinna, utgitt av C. R. Unger, Christiania 1867. s. 1-121
  6. ^ Ibid. s. 121-130
  7. ^ Ibid. s.130-156
  8. ^ Ibid. s. 156-198
  9. ^ Ibid. s. 198-200
  10. ^ Ibid. s. 200-222
  11. ^ Ibid. s. 223-237
  12. ^ Morkinskinna fulltekst faksimile av 1932-utgaven
  13. ^ «Rundt om kongen». En genvurdering af Morkinskinna av Ármann Jakobsson (PDF-fil) om den filologiske debatt rundt Morkinskinna
  14. ^ Morkinskinna, norske kongesoger 1030-1157. Utgitt av Erling Skjalgssonselskapet, 2001. ISBN 82-91640-14-9.
  15. ^ Morkinskinna, Norges kongesagaer. Utgitt av Hið islenzka fornritafélag, 2011. ISBN 978-9979-893-83-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]