Liste over fornaldersagaer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Nicolai Arbo: «Fornalder»
Artikkelen inngår i serien om

Sagalitteratur

Utsnitt fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350.
Sagatyper

Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad

Lister

Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer

Viktige manuskript

Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius

Noen kongesagaer

Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga

Se også

Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Liste over fornaldersagaene er en liste over fornaldersagaer (også kalt legendariske sagaer), en sagasjanger innen den norrøne litteraturen som blander muntlig overlevert historiefortelling med gamle myter og legender.

Fornaldersagaene karakteriseres av at handlingen foregår før landnåmstidenIsland og at handlingen er relativt fri diktning. Enkelte av personene kan likevel antas å være historiske personer, som Ragnar Lodbrok. Sjangeren skiller seg med dette fra ættesagaene eller islendingesagaene, kongesagaene og bispesagaene. Sagaenes hensikt er livlig underholdning og den norrøne befolkningen i de nordiske landene var svært stolte av sin heroiske og hedenske fortid.

Tåtter og lygesagaer[rediger | rediger kilde]

Fornaldersagaer blir også i mange sammenhenger kalt lygesagaer. Begrepet tilskrives kong Sverre som skal ha satt stor pris på disse. Begrepet er ikke like godt definert som fornaldersagaene, men en del av fornaldersagaene er tydelig diktet som ren underholdning med stor vekt på trolldom, magi og gjerne ispedd erotiske skildringer uten å gi skinn av å være historiske. Disse lygesagaene inngår i begrepet fornaldersagaer, men det fins også fornaldersagaer som gir inntrykk av å ha historisk hold.[1]

De korteste av sagaene har også blitt omtalt som tåtter. En tått er en kort, anekdotisk, saga. Det kan være vanskelig å sette en entydig grense mellom hva som er en saga og hva som er en tått.[2] En tått var med andre ord ikke oppfattet som en spesiell litterær form og var ikke klart avgrenset fra begrepet saga.[3] Enkelte av de fornaldersagaene som ble utgitt i de nordiske samlingene fra 1800- og 1900-tallet har av litteraturforskeren Joseph Harris også blitt karakterisert som tåtter.[4] Dette gjelder blant annet Norna-Gests tått, Sörla þáttr og Tóka þáttr Tókasonar.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Fornaldersagaer som litterært begrep ble introdusert av den danske oldtidsforskeren Carl Christian Rafn (1795–1864), som samlet og gav ut Nordiske fornaldersagaer i 3 bind i 1829–30.[5] I hovedsak er hans liste på 32 fornaldersagaer lagt til grunn for det som går under begrepet fornaldersagaer også i dag. Noen få sagaer er lagt til som tidligere har vært kategorisert som tåtter (Toki Tokessons tått og Thorstein bæjarmagns tått). Andre, som «Sögubrot af nokkurum fornkonungum», er i dag definert som bruddstykker av Skjoldunga saga.[6]

Den svenske juristen og historikeren Carl Gustaf Kröningssvärd (1786–1859) ga ut sagaene på svensk i 1834.[7] En ny trebindsutgave av Fornaldarsögur Norðrlanda ble utgitt på islandsk i 1889 av Valdimar Asmundarson (1852–1902).[8] Sagaene er også utgitt samlet av de islandske historikerne Guðni Jónsson og Bjarni Vilhjálmsson i 1954.[9]

På nynorsk er det utgitt flere enkeltsagaer i serien Norrøne bokverk:

Fire fornaldersagaer – de såkalte Ramsta-sagaene – er utgitt på bokmål i 2002. De er:

Noen av tekstene er kjent fra Flatøyboken som utgis på norsk i 2014.

Liste over fornaldersagaer[rediger | rediger kilde]

Utvalget som ble presentert hos henholdsvis Rafn, Asmundarson og Jónsson/Vilhjálmsson, er stort sett sammenfallende, men med noen unntak. Lista over fornaldersagaene nedenfor har tatt med alle sagaene som er utgitt i disse tre utvalgene.

Norrøn tittel Norsk/nynorsk tittel Handling og personer Utgivelser Kilder
Áns saga bogsveigis Ån Bogsveiges saga En av de fire Ramsta-sagaene. Ån er barnebarn av Ketil Høng og handlingen har utgangspunkt i Rafnista (Ramsta) i Namdalen på 7-800-tallet. Sannsynligvis skrevet på 1300-tallet. C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Kolstad/Schei (2002) Holm papp 60 folx
Ásmundar saga kappabana En saga basert på det tyske Hildebrandslied om Åsmund som dreper sin halvbror Hildebrand. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Holm perg. 7, 4to
Bósa saga ok Herrauðs Til norsk på heimskringla.no med tittelen Bosi og Herrauds saga En eventyrsaga med helter fra Göteland i Sverige som delvis er et forspill til Ragnar Lodbroks saga. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 510, 586, 4°
Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane En eventysaga om brødrene Egil og Åsmund som gjenfinner to bortførte kongsdøtre og gifter deg med dem. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1989) Håndskriftene AM343, AM577 og AM589 fra 1400-tallet
Eireks saga viðförla Til norsk på heimskringla.no med tittelen Eirik vidfarnes saga Historie om Eirik Throndssønn fra Trondheim som ville reise jorden rundt for å finne det hedningene kalte Odainsaker og som kristne kalte Paradiset. Reisen beskrives via Miklagard og til India før han dro tilbake. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885) Flateyjarbók
Frá Fornjóti ok hans ættmönnum Til norsk på heimskringla.no med tittelen Om Fornjot og hans ættmenn Tre separate bruddstykker av mytisk historie om nordmenns opphav, «Hvordan Norge ble bygd», «Oppdagelsen av Norge» og «Om Opplendingenes konger» C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885)[10], Jónsson (1954) Flateyjarbók
Friðþjófs saga ens frœkna. Soga om Fridtjov den frøkne Saga om kong Fridtjof fra Sogn, om hans reise til Orknøyene og som arvtaker til kong Ring på Ringerike. Sagaen er gjendiktet og romantisert av Esaias Tegnér. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1950) AM 510, 568, 4°, Sth. 20, 4° mbr., 17, 4° pap
Gautreks saga Gautreks saga En humoristisk saga om ‘gautar drotten’ kong Gautrek fra Gøteland i Sverige og den tragiske Starkad og den Espen Askeladd-lignende figuren Ref. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Finnes i to bearbeidelser, AM 152, fol. (mbr.), 590 b-c, 4° (pap.) og 194 c, fol.
Gríms saga loðinkinna Grim Lodenkinns saga Nummer to av de fire Ramsta-sagaene om Ramstaslekten fra Namdalen. Grim var sønn av Kjetil Høng og far til Orvar-Odd. C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Kolstad/Schei (2002) AM 343, 4to og AM 471, 4to
Göngu-Hrólfs saga Soga om Gange-Rolv En mytisk saga om en annen Gange-Rolf enn den mer kjente normannerkongen Gange-Rolv. Denne andre Gange-Rolf herjet i østerled. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Samlaget (1984) AM 152, fol., 589 f., 4°, Gml. kgl. saml. 2845
Hálfdanar saga Brönufóstra En sent skrevet saga fra rundt 1300 uten historisk grunnlag om Halfdan, sønn av den danske kong Ring. Den beskriver Halfdans noe romantiske eventyr i Bjarmeland og England. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 152, fol., 571, 4°
Hálfdanar saga Eysteinssonar En saga om Halfdan Eysteinsson som angivelig nedstammet fra både Odin og Sigurd Fåvnesbane og hans forhold til Ingigerd, datter av kong Hergeir i Aldeigjaborg. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 343, 586, 4°
Hálfs saga ok Hálfsrekka Soga om Halv og Halvsrekkane Saga om kong Halv og hans beryktede menn som angivelig skal ha levd på 700-tallet og vært sagnomsuste sjøfarere. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1917) Det kgl. bibl., gml. kgl. saml. 2845, 4° (mbr.)
Helga þáttr Þórissonar Til norsk på heimskringla.no med tittelen Helgi Thorissons tått En kort saga eller tått om Helgi som ble tatt til fange av Gudmund av Glæsivollene, et symbol på de hedenske motkreftene mot den kristne kong Olav Tryggvason Jónsson (1954) AM 309 4to, AM 313 4to, AM 54 fol., AM 62 fol.
Hervarar saga ok Heiðreks En islandsk saga med handling i Sverige med helter fra Gøteland og fortsatt har betydning for svenske historikere. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Hauksbók
Hjálmþés saga ok Ölvis En lygesaga om to forheksede jarlebarn og en ond stemor. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Stockh. 30, 4°, og 63, fol. (pap.)
Hrólfs saga Gautrekssonar En saga med handling i Sverige om en svensk krigerprinsesse som blir vunnet av en prins fra Gøteland. Hovedpersonen er sønn av kong Gautrek i Gautreks saga. Skrevet omkring 1300. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 567 XIV a, 4°, Sth. 7, 4° mbr.
Hrólfs saga kraka ok kappa hans Soga om Rolf Krake En saga av dansk opprinnelse om helten Rolf Krake (Hrólf Kraki) som er tematisk beslektet med det gammelengelske diktet Beowulf. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1962) AM 9, 10, fol., 285, 4°
Hrómundar saga Gripssonar Til norsk på heimskringla.no med tittelen Hromund Gripsons saga Lygesaga om historier og kamper rundt Hromund Gripsson som levde i Telemark på 700-tallet. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 587 nr. 4°
Illuga saga Gríðarfóstra Til norsk på heimskringla.no med tittelen Illugi Gridfostres saga En saga av tradisjonell eventyraktig form hvor en ung mann redder en trollkvinne og hennes vakre datter fra en forbannelse. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 123, 8°, 203, fol. (pap.)
Ketils saga hængs Kjetil Høngs saga Den første av de fire Ramsta-sagaene om Ramsta-slekten i Namdalen. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 109 a I 8vo
Krákumál Kraakekvædet Heltedikt som tilskrives Ragnar Lodbrok. Diktets navn henspiller på Ragnars legendariske hustru Åslaug Sigurdsdatter med tilnavnet Kråka. C. C. Rafn (1829), Norrøne Bokverk (1914) Hauksbók
Norna-Gests þáttr Tåtten om Norne-Gjest Eventyrfortelling om den danskfødte kjempen Norne-Gjest som er 300 år gammel fordi nornene har slukket livslyset hans slik at det aldri brenner ut. C. C. Rafn (1829), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1989) Flateyjarbók
Ragnars saga loðbrókar ok sona hans Soga om Ragnar Lodbrok og sønene hans Historie fra 800-tallet om den sagnomsuste normannerkongen Ragnar Lodbrok som var en historisk person i normannerriket i Frankrike og blant annet erobret Paris. C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1914) Heynessbók
Þáttr af Ragnars sonum eller Ragnars sona Þáttr En saga om sønnene til Ragnar Lodbrok som delvis er basert på dennes saga. Forteller videre om sønnenes hevn over både kongen i Svitjod og i England. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Hauksbók
Sturlaugs saga starfsama Til norsk på heimskringla.no med tittelen Sturlaug den arbeidssommes saga Om Sturlaug fra Namdalen som forelsker seg i Åsa den fagre og hans kamp for å få Hring jarls tillatelse til å gifte seg med henne. Om holmgang mot berserken Kol og hans ferd til Bjarmeland for å finne Urarhornet. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Rask 32
Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi Et fragment av Skjoldungesaga som omhandler de gamle svenske og danske konger. C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Jónsson (1954) AM 1 a Fol.
Sörla saga sterka Til norsk på heimskringla.no med tittelen Sørli den sterkes saga Saga om opplandskongen Erlings sønn Sørli og hans eventyr i Afrika, og om hans seier over kong Halvdan fra Hálfdanar saga Brönufóstra C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 168 Fol., Rask 32
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna Til norsk på heimskringla.no med tittelen Sørli tått eller sagaen om Hedin og Høgni En tekst om gudinnen Frøya og hennes utroskap mot Odin for å vinne enn halsring av gull. C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Jónsson (1954) Flateyjarbók
Tóka þáttr Tókasonar Til norsk på heimskringla.no med tittelen Toki Tokessons tått En kort tått om den gamle Toke som hadde tjent hos både Rolf Krake og kong Half og som sammenlignet kongenes storhet. Jónsson (1954) AM 933 4to
Þorsteins þáttr bæjarmagns Til norsk på heimskringla.no med tittelen Thorstein bæjarmagns tått Saga eller tått om den kristne Torstein i kong Olav Tryggvasons tjeneste som oppsøker det hinsidige og overvinner mørkemaktene. Jónsson (1954) AM 203 Fol., AM 313 4to, Rask 32, Rask 35
Þorsteins saga Víkingssonar En saga om faren til Fritdjof den Frøkne som var herse på Framnes, sannsynligvis Vangsnes i Sogn. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) AM 152, fol., 579, 4°
Völsunga saga Soga om Volsungane Den norrøne versjonen av det senere tyske nasjonaleposet Nibelungenlied med historien om dragedreperen Sigurd Fåvnesbane. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1907) NkS 1824 b, 4to
Yngvars saga víðförla Til norsk på heimskringla.no med tittelen Yngvar vidfarnes saga En nyere saga (fra 14. århundre) av svensk opprinnelse. Jónsson (1954) AM 343 b 4to, AM 343 c 4to, AM 949 a-g 4to, Rask 31
Örvar-Odds saga Orvar-Odds saga En av de fire Ramsta-sagaene om slekten etter Kjetil Høng fra Ramsta i Namdalen. C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1963), Kolstad/Schei (2002) AM 109 a I 8vo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, s 327
  2. ^ Sveinbjørn Aursland (1980). «Innleiing». Snegle-Halle og andre småsoger. Oslo: Samlaget. s. 7–24. ISBN 8252118348. 
  3. ^ Mikhail Ivanovitsj Steblin-Kamenskij: Islendingesogene og vi, Oslo 1975, s 75
  4. ^ Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
  5. ^ Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, København 1829–30
  6. ^ Jf. Preben Meulengracht Sørensen, «Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder, 2006, s 264
  7. ^ C. G. Kröningssvärd, Mythiska och romantiska forntids-sagor, Fahlun 1834
  8. ^ Valdimar Asmundarson: Fornaldarsögur norðrlanda (1885–89)
  9. ^ Guðni Jónsson, Bjarni Vilhjálmsson: Fornaldar sögur Norðurlanda, (1954)
  10. ^ Asmundarson ga ut sagaen som to separate sagaer under navnene «Hversu Noregr bygðist» og «Fundinn Noregr.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Fornaldersagaer i norsk oversettelse på heimskringla.no
  • Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, bind 1 (fulltekst)
  • Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, bind 2 (fulltekst)
  • Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, bind 3 (fulltekst)
  • Fornaldersagaer i norsk(bokmål) oversettelse på norsesaga.no