Det medisinske fakultet (UiO)
| Det medisinske fakultet (UiO) | |||
|---|---|---|---|
 Det medisinske fakultetet er lokalisert ved flere sykehus i Oslo og Akershus. Hovedadministrasjonen holder til i området rundt Rikshospitalet.
| |||
| Grunnlagt | 1814 | ||
| Type | Fakultet ved UiO | ||
| Dekan | Hanne-Cathrin Flinstad Harbo | ||
| Direktør | Hans Mossin | ||
| Beliggenhet | Flere adresser i Oslo og Akershus: Sognsvannsveien 9 (Domus Medica) Forskningsveien 2B og 3A Klaus Torgårds vei 3 (Sogn Arena) Nedre Ullevaal 9 (Stjerneblokka) Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus | ||
| Studenter | 2110 (2021) | ||
| Ansatte | 1279 (i årsverk) / 2037 personer (2021) | ||
Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1814 og er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil.[1] I tillegg til medisinstudiet tilbyr fakultetet studier innen klinisk ernæring, helseledelse og helseøkonomi, og seks to-årige masterprogram hvorav ett er erfaringsbasert og tre er internasjonale.
Organisering[rediger | rediger kilde]
Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ og fastlegger overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten. Fakultetet er videre inndelt i tre institutter: Institutt for helse og samfunn, Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag. I tillegg er Bioteknologisenteret i Oslo (BiO)[2] og Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)[3] organisert under Det medisinske fakultet som institutter.
Ledelse[rediger | rediger kilde]
Fakultetet er organisert med en faglig ledelse og en administrativ ledelse, hvorav den faglige ledelsen velges blant de vitenskapelige ansatte.
Fakultetsdirektøren er fakultetets øverste administrative leder. Direktøren har til hovedoppgave å påse at forvaltningen av fakultetet skjer i overensstemmelse med lover og regler.[4] Hans Mossin har vært fakultetsdirektør siden 2022.
Dekanatet utgjør fakultetets øverste faglige ledelse, og ledes av dekanen. I januar 2023 overtok professor Hanne-Cathrin Flinstad Harbo som dekan etter Ivar Gladhaug. Jan G. Bjålie er prodekan for forskning og innovasjon, Magnus Løberg er prodekan for studier, Grete Dyb er visedekan for forskning og forskerutdanning og Eli Feiring er visedekan for bachelor- og masterstudier.[5]
Institutt for helse og samfunn[rediger | rediger kilde]
Institutt for helse og samfunn (HELSAM) består av de tidligere enhetene Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Institutt for helseledelse og helseøkonomi og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Instituttet består i dag av seks avdelinger:
- Avdeling for allmennmedisin
- Avdeling for folkehelsevitenskap
- Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
- Avdeling for samfunnsmedisin og global helse
- Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap
- Senter for medisinsk etikk
HELSAM er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, åtte masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin).
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Elin Olaug Rosvold, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
NORCHER – Norwegian Centre for Health Service Research er et nasjonalt senter for helsetjenesteforskning ved Institutt for helse og samfunn. Norcher ledes av professor Eline Aas. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle, evaluere og formidle kunnskap om ulike tjenestemodeller og hvilken effekt disse har på folks tilgang til helsetjenester, på kvalitet og kostnadseffektivitet. Norcher mottar finansiering fra Norges forskningsråd, og samlet bevilgning er nær 25 millioner kroner i perioden 2019-2025.[6]
Institutt for klinisk medisin[rediger | rediger kilde]
Institutt for klinisk medisin (KLINMED) er det største av fakultetets tre institutter. Instituttet er ansvarlig for fakultetets undervisnings- og forskningsvirksomhet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus).
Instituttet er delt inn i 11 klinikker, ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus:
|
Oslo universitetssykehus
|
Akershus universitetssykehus
|
KLINMED koordinerer ni av tolv semestre ved profesjonsstudiet i medisin, samt masterprogrammet «Psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer»
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Dag Kvale, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
Institutt for medisinske basalfag[rediger | rediger kilde]
Institutt for medisinske basalfag (IMB) er det nest største instituttet på fakultetet og består i dag av fire avdelinger:
- Avdeling for biostatistikk
- Avdeling for ernæringsvitenskap
- Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap
- Avdeling for molekylærmedisin
IMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin.
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
Studier[rediger | rediger kilde]
Årlig er det ca. 2000 studenter tilknyttet fakultetet, hvorav over halvparten studerer ved profesjonsstudiet i medisin.[7] Det medisinske fakultet tilbyr også utdannelse innen klinisk ernæring (5-årig master), helseledelse og helseøkonomi (bachelor) samt flere masterprogrammer, hvorav tre er engelskspråklige.[8]
I tillegg har studenter ved odontologi felles undervisning med medisinstudentene de første 3 1/2 semestrene av studiet.
|
Bachelorprogram
Masterprogram (fem år)
Profesjonsstudium
|
Masterprogrammer (to år)
|
Studentliv[rediger | rediger kilde]
Det medisinske fakultet har flere politiske, faglige og sosiale studentforeninger.
Studentdemokrati[rediger | rediger kilde]
Medisinsk studentutvalg (MSU) fungerer som et overordnet og samlende organ for alle fakultetets studenter, og er stående valgforsamling utenom Valgallmøtet. Studentutvalget har til oppgave å drøfte og eventuelt uttale seg om saker som gjelder fakultetet og dets virksomhet, og saker generelt som MSU anser viktige, eksempelvis studentvelferd.[9] Hvert studieprogram har i tillegg sine egne tillitsvalgte som arbeider med lokale saker gjeldende sitt eget studieprogram. Disse er gjerne organisert i fag- eller programutvalg. Eksempler på dette er Medisinsk fagutvalg (MFU), Fagutvalg i ernæring (EFU) og Helseledernes programutvalg. MSU består av representanter fra de forskjellige fag- og programutvalgene ved fakultetet, og ledes til daglig av leder og sekretær. Studentutvalget konstituerer seg selv for ett år av gangen. MSU og MFU har felles kontorer i undervisningsfløyen av Rikshospitalet.
Valg av studentrepresentanter til sentrale råd og utvalg ved fakultetet skjer under Valgallmøtet. Valgallmøtet avholdes én gang i året, som regel i månedsskiftet mars-april. Her velges bl.a. representanter til fakultetsstyret, instituttrådene og Studentparlamentet.
Studentorganisasjoner[rediger | rediger kilde]
|
Studentpolitiske foreninger
|
Faglige studentforeninger
|
Sosiale studentforeninger
|
Kulturelle studentforeninger
|
Dekaner ved Det medisinske fakultet, UiO[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tall og fakta om Det medisinske fakultet
- ^ Bioteknologisenteret i Oslo (BiO) Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM))
- ^ Fakultetsdirektørens stillingsbeskrivelse
- ^ «Ivar Gladhaug ny dekan ved MED». Det medisinske fakultet, UiO. 25. september 2018. Besøkt 27. september 2018.
- ^ Universitetet i Oslo. «25 millionar i miljøstøtte frå forskingsrådet - Institutt for helse og samfunn». www.med.uio.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020.
- ^ «Database for statistikk om høgre utdanning: Registrerte studenter». Arkivert fra originalen 30. juli 2017. Besøkt 14. juni 2014.
- ^ Oversikt over studieprogrammer ved Det medisinske fakultet, UiO
- ^ Medisinsk studentutvalg (MSU)
- ^ Larsen, Øivind (2014). Doktorskole og medisinstudium. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814 - 2014). Oslo. ISBN 978-82-92871-92-8.