Carl Wilhelm Boeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Artikkelen er om lege og medisinprofessor Wilhelm Boeck (1808–1875), ikke om Wilhelm Boeck Bidenkap (1868–1911) som var ambulansesjef i boerkrigen
Carl Wilhelm Boeck
Carl Wilhelm Boeck.png
Født 15. desember 1808
Kongsberg
Død 10. desember 1875 (66 år)
Christiania
Far Cæsar Læsar Boeck
Søsken Christian Boeck
Yrke Lege, professor, politiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser St. Olavs Orden, Æreslegionen

Carl Wilhelm Boeck (født 15. desember 1808Kongsberg, død 10. desember 1875) var en norsk lege og stortingsrepresentant, kjent for sitt arbeide med syfilis og spedalskhet.[1]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

I sine unge studieår reiste han med den tyske botaniker J. W. P. Hübener til Dovre i 1828. Sånn gikk det til at han fikk mosen Sarcoscyphus Boeckii oppkalt etter seg. Etter cand.med. 1831 var han berglege ved Kongsberg Sølvverk, samt distrikslege i Numedal og Sandsvær 1833-46. I tillegg var han Kongsberg Våpenfabrikks første lege fra 1836 fram til våren 1846. I sitt virke som lege her gjorde han seg bemerket ved at han opererte plastisk på øyelokk og for skjeling.

Han fikk i 1839 det av Stortinget utlyste stipend for å forske på spedalskhet og reiste i 1840 til St. Jørgen hospital i Bergen der han møtte den nytilsatte Daniel Cornelius Danielssen som også ble overlege og en aktet forsker på spedalske. Boeck reiste så til Storbritannia, Paris, Italia, Hellas og Østerrike, og i 1847 utkom avhandlingen Om spedalskhed. De ble begge innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1849 og prisbelønt av Det franske akademi med 2000 franc for den franske oversettelse, som ble utført av Boecks datter Kristiane Boeck.[2]

Boeck ble valgt inn som stortingsrepresentant for Kongsberg i 1845 og utdannet seg videre.[3] Han ble lektor i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1846 samtidig med halvbroren Christian Boeck som var medisinlektor 1828-1840. Wilhelm ble forfremmet til professor i 1851, slik halvbroren ble i 1840. Fra 1850 engasjerte William seg sterkt i å utvikle en kvikksølvfri behandling av syfilis. Teknikken ble kalt syfilisering og Boeck drev egen hudklinikk med teknikken som oppstod med den franske Joseph Alexandre Auzias-Turenne (1812-1870) som ikke hadde fått tillatelse til å eksperimentere på mennesker. Det antas at Louis Pasteur drog veksler på disse studiene da han på 1880-tallet utviklet vaksiner mot rabies.[4]

Brødrene var begge med på å i 1857 stifte Videnskabs-Selskabet i Christiania. Æresdoktor ved Lunds universitet ble Wilhelm i 1868, året før han ble kommandør av St. Olavs Orden og medlem av den franske Æreslegionen. Etter å ha gått av med pensjon i 1869 besøkte han spedalske blant norske emigranter til Amerika, og var en kort tid praktiserende ved Rikshospitalet. Han døde altså i 1875, to år før broren Christian. Hans nevø Cæsar Peter Møller Boeck (1845–1917) overtok ledelsen av hudavdelingen.

Boeck var sønn av Cæsar Læsar Boeck (1766–1832) og Anne Catharina Margareta Peckel (1786–1808). Faren var skogsjef ved Kongsberg Sølvverk og kjøpmann og moren var hans tredje kone, men døde i barselseng det året Wilhelm ble født. Han ble halvbror til zoologiprofessor Christian Boeck (1798–1877) som faren hadde fra et tidligere ekteskap. Wilhelm var også onkel til syfilislegen Cæsar Peter Møller Boeck (1845–1917).

I 1832 giftet Wilhelm seg med Lovise Christence Heuch Barth (1804–82). De hadde flere barn, deriblant Kristiane Boeck Erichsen (1833–1873) gift 1868 med teologen Johan Willoch Erichsen. Kristiane var oldemor til forfatteren Sonja Lid som er mor til forfatter Vetle Lid Larssen.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wilhelm Boeck». Store norske leksikon. 
  2. ^ Sonja Lid (2006). Kristianes reise: Et kvinneportrett 1833-1873. Emilia forlag. 
  3. ^ «W. Boeck, biografi i NSDs politikerarkiv». Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste. [død lenke]
  4. ^ «W. Boeck». WhoNamedIt.com.