Cæsar Peter Møller Boeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cæsar Peter Møller Boeck
CæsarPeterMøllerBoeck.jpg
Født28. september 1845
Lier
Død17. mars 1917 (71 år)
Christiania
Beskjeftigelse dermatolog, universitetslærer
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Cæsar Peter Møller Boeck (født 28. september 1845 i Lier, død 17. mars 1917 i Kristiania) var en norsk lege som var kjent for sitt arbeid med syfilis, og professor ved Rikshospitalet.[1]

Etter cand.med. 1871 var han litt lege før han i 1874 studerte hudsykdommer i Wien og fikk jobb hos Rikshospitalet der onkelen Wilhelm Boeck (1808–75) forøvrig var sjef for hudavdelingen. Etter onkelen døde i 1875 fikk Cæsar ta over som sjef et par år, samt lede flyttingen til nye lokaler. I 1880 var han med på å starte Tidsskrift for Den norske legeforening.[2] Han hadde egen praksis og var også flere turer i utlandet. Han ble i 1889 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, samtidig som han ble forfremmet til overlege. Fra 1895 til han gikk av i 1915 var han professor i hudsykdommer. I likhet med onkelen, ble Cæsar mest kjent for det han fant ut om syfilis og han var medlem av flere lærde organisasjoner, blant andre den italienske Società Italiana di Dermatologia e Sifilografia.[2] En St. Olavs Orden tilkom ham i 1911.

Han var sønn av Cæsar Boeck (1807–84) og Ellen Petronelle Holter (1819–84). Faren var kaptein på et skip og bror til lege og syfilisforsker Wilhelm Boeck. I 1882 giftet Cæsar seg med Hansine Doxrud (1862–1951).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]